Fra bedehus til campus

Tusenvis av ungdommer flytter denne uken til større steder for å starte studentlivet. Av de som er kristne, kommer noen til å miste troen. Flertallet vegrer seg for å snakke om den.

Reportasje

– Når ikke alle rundt deg er kristne må man regne med at noen kommer til å kommentere det. Man må være forberedt, sier Jeanette Merkesdal.

August betyr kjøligere netter og gradvis mørkere kvelder, men årets siste sommermåned er også for mange synonymt med studiestart. Over hele landet markerer måneden en overgang fra elev til student og det første møtet med høyere utdanning.

Utenfor Handelshøyskolen BI, som ligger i Nydalen nord i Oslo, står eldre studenter i gule T-skjorter og ønsker de blivende studentene velkommen. En av dem er 19 år gamle Jeanette Merkesdal fra Egersund. Hun skiller seg hverken ut i utseende eller klesstil. Men det er en viktig forskjell: Merkesdal er kristen.

I 2018 gjennomførte den kristne ungdomsorganisasjonen Laget en undersøkelse blant 1119 aktive kristne studenter. Resultatet fikk mange til å klø seg i hodet: Omlag 93 prosent er ikke enig i at troen bør være en privatsak, likevel var 91 prosent helt eller delvis enig i at kristne studenter lever med troen «inni skapet»

– På studiestedet må du stå for troen din selv. Du tilhører ikke lenger en majoritetskultur, men en minoritetskultur. Denne trenden har uten tvil blitt forsterket de siste 20 årene. Du er alene, sier Karl-Johan Kjøde, leder for Laget.

Rar og stusselig

BI-bygget blir beskrevet som en «landsby» som huser 6000 studenter, pluss 50-60.000 bier i en bikube på takterrassen. Som det passer seg huser den private høyskolen en Starbucks-kafé i første etasje. Snart skal Jeanette Merkesdal inn på auditoriet «Finn Øyen» for å høre rektors velkomsttale.

Jeanette Merkesdal kommer fra Egersund, «Sørlandsbyen på vestlandet» som er kjent for sine mange bedehus og som mange av sine jevnaldrende gikk hun på søndagsskole. Da hun ble eldre sang hun i kor og deltok i andre aktiviteter i det lokale misjonshuset. I løpet av ungdomsskolen ga mange av vennene hennes slipp på barnetroen.

– De fleste beholdt verdier slik som «nestekjærlighet», men de fleste tok avstand fra den kristne troen. Noen syntes kanskje at kristendommen var litt rar og stusselig, sier Merkesdal.

I faget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) opplevde Merkesdal at det hun lærte om kristendom ikke representerte hennes egen tro. Alt faget handlet om var å lese bibelfortellinger, men ikke hvordan man lever som kristen, forteller hun.

– Det var litt tørt og kjedelig. Det var kanskje derfor folk tok avstand fra det, sier hun.

På ungdomsskolen forsøkte hun å passe inn sammen med de andre ikke-troende.

– Men jeg forsøkte aldri å snakke høyt om hva jeg sto for som kristen, med mindre folk spurte direkte. Jeg skjulte det litt, sier hun.

Hun hadde få kristne i omgangskretsen og fryktet å miste sin «kristne identitet». Derfor flyttet hun i 2016 til Grimstad for å begynne på Drottningborg videregående skole, en kristen internatskole eid av Norsk Luthersk Misjonssamband. Årene på Drottningborg var som å leve i en kristen «boble». De ansatte på skolen oppmuntret derfor elevene til å finne seg en menighet når de flyttet ut.

– Kommer du til å holde en lav fane om troen på BI?

– Jeg håper at jeg ikke gjemmer meg helt, men jeg har ikke lyst til å si: «Hei gjengen, jeg er kristen», første skoledag. Jeg vil at folk først skal bli kjent med meg som person, heller enn at de skal sette på meg merkelappen kristen. Når jeg har kommet innenfor ringen, da kan jeg fortelle det, sier hun.

---

Lagets studentundersøkelse

  • Den kristne ungdomsorganisasjonen Laget gjennomførte i 2018 en undersøkelse blant Lagets studerende medlemmer.
  • Tallene viste at de aller fleste unngikk å bli identifisert som kristne.
  • 6 prosent mener tro bør være en privatsak, likevel svarer 90 prosent at kristne lever med troen «inni skapet».
  • 2 av 3 mener at kristne ikke snakker regelmessig med ikke-kristne om troen sin.
  • 73 prosent tar ikke opp sin kristne tro med mindre de får et direkte spørsmål.
  • Kilde: Laget

---

«En religiøs nerd»

Pilene har pekt nedover lenge. Flere steder i landet blir det stadig færre unge kristne. Ifølge SSB konfirmerte kun 56 prosent av norske 15-åringer seg i Den norske kirke i 2018. I Oslo var andelen så lav som 27 prosent.

På norske ungdomsskoler skal elevene blant annet få kjennskap til «den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt». Over halvparten av undervisningen i religionsfaget (KRLE) skal derfor brukes på kristendomskunnskap.

Forskningen tyder likevel på at elever allerede på ungdomsskolen kvier seg for å markere sin kristne tro i klasserommet og i KRLE, ifølge Ola Erik Domaas, forsker ved NTNU.
«Jeg vil ikke bli sett på som en religiøs nerd», sier en av elevene Domaas intervjuet til en forskningsartikkel om hvordan kristne elever oppfatter skolens religionsfag, publisert i det religionspedagogiske tidsskriftet Prisme i 2019.

– Overraskende nok viser forskning at kristne elever er mer nølende til å fortelle om sin tro enn for eksempel muslimske elever, og det til tross for at sistnevnte i større grad kan bli utsatt for sanksjoner, sier han.

Samtidig kommer det frem at spørsmål om religiøs tilhørlighet ikke er et vanlig samtaleemne blant elevene. Ifølge Domaas blir kristne elever også noen ganger glemt når man skal snakke om ulike religioner og livssyn representert i klassen. De sier at de sjelden eller aldri blir spurt om å fortelle om hva som skjer i den lokale menighet eller kirken de tilhører.

I stedet trekker lærerne ofte fram det de oppfatter som mer «eksotiske» religioner som islam og hinduisme, dersom de er representert i klasserommet. Det mest positive funnet i undersøkelsen er ifølge Domaas at det synes enklere for de kristne elevene å fronte sin tro i en multikulturell klasse, enn i en monokulturell klasse.

– Det synes altså som om det kan bli lettere, ikke vanskeligere, å bekjenne kristen tro i fremtidens mer flerkulturelle klasserom. I et flerreligiøst klasserom står ikke dogmet om religion som privatsak i veien for en åpen dialog der tro møter tro, sier Domaas, som er tilknyttet Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

– I artikkelen spør du om unge kristne er «en skjult minoritet». Må man være seg dette bevisst?

– Ja, det er viktig at læreren ikke bare har god kunnskap om religionene. De må også kjenne sine elever, og bidra til at de alle som ønsker det, også de anonyme kristne, kan få mot til å være åpen om sin trostilhørighet og møte respekt for sin tro i klasserommet, sier Domaas.

Hovedfunnet er at elevene i for liten grad får muligheten til refleksjon og dialog omkring egen tro og livssyn. Domaas mener derfor det er positivt at utforsking av eksistensielle spørsmål blir mer vektlagt når faget skal fornyes neste år.

– For de elevene som ser på seg selv som kristne er det viktig at faget ikke bare gir kunnskap om religionens historie og om bud og regler, men også om hva kristendommen betyr for den som tror i dag.

Hun ene venninnen min sa at jeg bare får være «det rare kristne lyset» dersom folk synes jeg er rar.

—   Jeanette Merkesdal

Ny-moralismens tid

Det kan se ut som at refleksen om ikke å snakke om tro for mange sitter i kroppen fra ungdomsskole og inn i tyveårene. I tillegg kan studentenes møte med nye sosiale nettverk og kritisk tekning på universitetet, bidra til at de enten ikke snakker om troen sin – eller forlater den.

Dette ga i hvert fall Karl-Johan Kjøde uttrykk for i et debattinnlegg i Vårt Land i fjor.

Ungdomsorganisasjonen han leder, Laget, har de senere årene satt søkelys på utfordringene knyttet til det å være ung kristen i møte med høyere utdanning. Under Norsk luthersk misjonssambands (NLM) årlige sommerfestival, UL, arrangerte Laget  i år seminaret Kristen på skolen – går det an? Det ble advart mot medelever og lærere som «kan være aggressive til alt som lukter av kristenmannsblod».

– Kritikk har man alltid måtte tåle, uansett hva man står for, ikke minst i akademia. Men det finnes god og dårlig kritikk. Noe Laget ønsker, og som er bakgrunn for sommerens seminar, er å hjelpe kristne til å innta en utfordrerposisjon. En del kommer til å bli utfordret på troen sin uansett, sier Kjøde.

Han tror kritikken mange kristne møter er del av et større tendens i samfunnet. I 2016 hevdet New York Times-kommentator David Brooks at «dagens studiesteder er oversvømt av moralsk fordømmelse». Karl-Johan Kjøde peker på en «ny-moralisme» som gjør seg gjeldende i mange kretser, hvor mange mener det er umoralsk å stå for en del av de tradisjonelle kristne verdiene. Det kristne kravet på sannheten er også en dimensjon som han tror gjør at mange er redde for å stå for egen tro.

– Relativismens tid er over og vi er på vei inn i «ny-moralismens tid», der blant annet det å være religiøs stemples som umoralsk, sier Kjøde.

Samtidig har de tradisjonelle, kristne studentforeningene blir mindre.

– Laget har ikke den tydelige tilstedeværelsen på Campus vi hadde for tretti år siden. I dag består Lagets studentforeninger av 39 lag. Mange er veldig små og sårbare, men betyr mye for dem som tilhører dem, sier han.

Vegrer seg

Ifølge Lagets studentundersøkelse mener de fleste respondentene at tro ikke bør være en privatsak. Samtidig mener nesten alle at kristne lever med troen «inni skapet». Ida Marie Høeg, professor ved Universitetet i Agder, er overrasket over funnene.

– Religionsdebattene de senere årene har ikke dreid seg om kristne, men islam og muslimer. Likevel ser det ut til at mange kristne, både de med sterk kristen identitet og de «kulturkristne», vegrer seg for å være åpne om sin religiøse overbevisning, sier Høeg.

Professoren stiller spørsmål ved om flere har negative holdninger til kristne, eller om det bare er kristne som opplever det som vanskelig å finne sin plass i offentligheten. Samtidig peker hun på en manglende interesse i det norske samfunnet rundt kristenteologiske spørsmål og betydningen av kristen tro i hverdagen.

– Norge har blitt et flerreligiøst samfunn preget av sekularisering på et individnivå. Flere i det norske samfunnet har ikke venner, slektninger eller medstudenter som er aktivt kristne. Forestillingene om aktive kristne blir lettere dannet av media og på bakgrunn av personlige erfaringer, eller få personlige erfaringer, sier hun.

Hun viser til at media ikke formidler hvilken betydning kristen tro har i hverdagen, eller hva den kristne finner i troen på Gud. Isteden, mener hun, har media en tendens til å fokusere på de sidene som skaper konflikt, særlig i spørsmålene om homofili og abort.

– Disse konfliktområdene trigger nok seiglivede oppfatninger i befolkningen om at kristne og det mange kaller «superkristne», veldig kristne eller konservative kristne, er intolerante og dømmende overfor andre ikke-religiøse så vel som andre religiøse grupper, sier hun.

Høeg mener at kristne i Norge har vanskelig for å finne sin plass i offentligheten, som er mer religiøst mangfoldig og sekularisert enn tidligere – i motsetning til muslimer eller kristne med bakgrunn fra Asia og Afrika.

– Det ser ut til at sekulariseringen har virket passiviserende på mange europeiske kristne, og gjort dem usikre og tilbakeholdne med å gjøre sine religiøse holdninger synlige og relevante, sier Høeg.

Hun tror at mange kristne ikke vil «trenge seg på andre» med sitt livssyn, fordi de er redde for å fremstå som lite tolerante.

– Spesielt er mange kristne usikre på hva de faktisk tror på, og har vanskeligheter med å finne sin posisjon mellom de sterkt troende og ateistene, sier hun.

Det går helt fint

– Dersom du trenger noen å snakke med om eksistensielle spørsmål, eller du har hjemlengsel eller er ensom, kan du komme til meg, sier Anne Anita Lillebø, studentprest ved BI fra talerstolen foran de omlag 700 internasjonale studentene i salen.

Lillebø har vært studentprest ved BI i snart tre år. I tillegg har hun fem års erfaring som studentprest ved Universitetet i Oslo. Hun kjenner seg ikke igjen i tallene fra Lagets studentundersøkelse, og mener at den har metodiske svakheter.

– I undersøkelsen blir det lagt opp til at tro er noe man skal snakke om, sier hun.

Hun peker også på at undersøkelsen er basert på Lagets medlemmer, der de fleste har bakgrunn fra lavkirkelige og frikirkelige miljøer.

– Der er det kanskje vanligere å snakke om tro, sier hun.

Lillebø opplever derimot at troende studenter hun har vært i kontakt med er åpne om sin tro eller livssyn, enten de er muslimer, kristne eller humanister.

– Mange av studentene som kommer fra lavkirkelige miljø går også igjennom endringer i troen i løpet av livet. Mange endrer synspunkter på for eksempel homofili, sier hun.

For to år siden la de kristne studentforeningene ved BI ned, som følge av at ildsjelene fullførte studiene. Fremdeles har ingen tatt opp stafettpinnen. Dette har ikke fått konsekvenser for de kristne studentene ved BI, mener Lillebø. Hun erfarer at de ofte allerede har funnet seg menigheter å gå i. Lillebø mener heller ikke at kristne er blitt en minoritet, ettersom kristendommen fremdeles er en del av majoritetskulturen.

– Det handler jo om hva vi definerer som kristen. Mange av BI-studentene er typisk folkekirkelige og kommer til kirken ved høytider eller når det er snakk om livsritualer som dåp, ekteskap eller begravelse. Det er ikke sikkert de kaller seg kristne eller har behov for å snakke om tro, men kirken er viktig for dem, sier hun.

Vanskelig å finne identitet

Det er enda noen minutter til åpningsseremonien på BI, men en kø har likevel oppstått foran inngangen til auditorierommet – Norges fremtidige næringslivsledere har enda ikke lært seg betydningen av et «akademisk kvarter».

Merkesdal tror at unge i dag ikke har et fyldig bilde av hva kristendommen faktisk er.

– Mange vet småting som at man ikke skal drikke eller banne. Med en gang de møter en kristen som drikker eller sier et par banneord sier de: «Da er ikke du kristen.» Det blir jo helt feil. De tror at kristne er akkurat som det står i Bibelen. Det handler ikke om hvorvidt man banner eller ikke, men om man tror på Jesus, sier hun.

Samtidig tror hun at mange unge kristne strever med å finne sin kristne identitet. Merkesdal peker ut medienes dekning av konservative kristne som syndebukken.

– Vi får ikke begge sidene av saken. Ta for eksempel abort, der er det fort den konservative siden som blir dekket. Dersom jeg ikke passer inn på den konservative siden føler jeg at jeg faller vekk, sier hun.

– Føler du at du er godt nok forberedt på studielivet?

– Nei. Derfor er jeg glad for at jeg bor på Fjellhaug. Har jeg vanskelige tider har jeg alltid noen å snakke med. Hun ene venninnen min sa at jeg bare får være «det rare kristne lyset» dersom folk synes jeg er rar, sier hun.

– Ifølge Lagets studentundersøkelse svarer 90 prosent at andre kristne gjemmer troen i skapet. Hvorfor tror du det er sånn?

– De fleste er ganske redde for å stille seg selv i lyset. De gangene jeg har gjemt troen min er det fordi jeg ikke har lyst til å gjøre meg sårbar. Det handler om hvordan jeg skal møte folk som ikke tar troen min imot med et åpent sinn, sier Merkesdal.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje