18-årige Nilofar fant et hjem i SV - stiller som ordfører

HADSEL: Nilofar Nori (18) opplevde å bli omtalt som potensiell terrorist på Per-Willy Amundsens facebookside. Hun var lei av å bli definert av sin bakgrunn – nå er hun SVs ordførerkandidat i hjemkommunen.

Reportasje

– Flere spør meg om jeg tror jeg vil klare det. Å bli ordfører? Nei. Det er heller ikke målet mitt. Målet mitt er å komme inn i kommunestyret, å vise at det går an, at min stemme skal være representert. Jeg ville blitt den første med ikke-vestlig bakgrunn i kommunestyret, sier Nilofar Nori (18).

Det er sjelden man må planlegge intervjuer med politikere rundt eksamensuttrekk, men det er tilfellet med Nilofar Nori. 18-åringen går andreåret på videregående skole i Stokmarknes i Vesterålen og er den yngste av kandidatene Vårt Land omtaler i sommer. Hun er ordførerkandidat med gode muligheter til kommunestyreplass.

– Det hele skjedde veldig fort, når jeg først kom inn i politikken mistet jeg litt kontrollen på hvor fort det gikk. Vi hadde et møte der vi diskuterte hvem som skulle stå på topp, og noen foreslo meg. Etter litt tenketid sa jeg ja, sier Nori.

LES OGSÅ: Jonas er historisk ordførerhåp for KrF

Kom som asylsøker

Nori har ikke noen typisk kommunepolitikerbakgrunn: som 8-åring kom hun med familien til Norge fra Afghanistan. De ble bosatt i Vesterålen og har blitt værende. Det har ikke bare vært enkelt for Nori – hun sier hun aldri har opplevd direkte rasisme på hjemstedet Melbu, men hun har opplevd en del fordomsfulle utsagn og spørsmål.

Det var først da hun som 15-åring ble med i Sosialistisk Ungdom og senere moderpartiet SV at hun fikk være nordlending og vesteråling – ikke innvandrer eller afghaner. Det ble hennes fristed, der hun kunne være seg selv og ikke bli definert av sin bakgrunn.

LES OGSÅ: Den nye olja

– Å bli med i SV var som å komme hjem. Jeg visste straks at det var partiet for meg, sier Nori.

Å gå inn i politikken var for henne et aktivt valg. Hun mener det er viktig å engasjere seg politisk og å delta i demokratiet. Nori leste samtlige partiprogrammer, fra Rødt på venstrekanten til Frp på høyrekanten, før hun landet på SV.

---

Nilofar Nori

  • Alder: 18
  • Yrke: skoleelev
  • Kommune: Hadsel
  • Parti: SV

---

– Alle innser hvor viktig politikk er på et eller annet tidspunkt i livet, når du først gjør det er det for seint å snu, sier Nori.

LES OGSÅ: Frps Marte (25) vil gi eldre noe smakfullt

Fritidsklubb og miljø

Nori vil være ungdommens representant i kommunestyret. SV-politikeren er spesielt opptatt av at fritidsklubben på hjemstedet Melbu må både bevares og forbedres, slik at den blir et reelt tilbud. Hun vil også bidra til å gjøre kommunen bedre og stå på for et bedret kollektivtilbud.

---

Tre viktigste saker

  • 1. Rettferdighet. Det er bredt, jeg vet det.
  • 2. Kamp mot rasisme og diskriminering.
  • 3. Likestilling og feminisme – i tillegg til miljø.

---

Klima og miljø står høyt på dagsordenen hos 18-åringen. Hun er aktiv i Natur og Ungdom, og sammen med flere andre elever fra videregående skole deltok hun på klimastreiken arrangert av ungdomsskoleelever i regionen. Det var et nederlag å ikke få med flere elever – det var elevrådsstyret som bestemte at skolen ikke skulle delta, ifølge Nori.

Elevrådet er for øvrig ledet av 19-årige Erwin Teigen, som går tredejåret på Stokmarknes og er også toppkandidat – for Frp. Det kan derfor bli et rekordungt kommunestyre i Hadsel i år.

Som muslim og minoritets- ungdom blir alt jeg gjør til politikk.

—   Nilofar Nori

Ufrivillig politisk

Selv om Nori elsker politikk og engasjementet er tydelig, har ikke veien inn til politikken vært bare lett. Den har også tvunget seg fram på grunn av den offentlige debatten om innvandring og islam, ifølge Nori.

– Som muslim og minoritetsungdom blir alt jeg gjør til politikk. Vi er alltid tema i politikken, uten at vi får en stemme. Da ville jeg heller hoppe i det og stå i debatten selv.

Nori har selv opplevd å bli stemplet i den offentlige debatten.

Det gjaldt en henvendelse hun sendte til Avinor, etter å tre ganger ha opplevd at de ba henne ta hijaben av i sikkerhetskontrollen på Evenes flyplass.

– Det var ingen klage, jeg ville bare høre om dette var lov og vanlig praksis. I så fall ville jeg droppe å bruke hijab når jeg skulle fly derfra. De svarte meg at det ikke var lov og de skulle endre rutinene sine. Da var saken egentlig ute av verden slik jeg så det, sier Nori.

Kalt terrorist

Men brevet til Avinor ble plukket opp av mediene – først lokale, så nasjonale medier. Mange brukte bilde av en kvinne i niqab (som er et heldekkende ansiktsplagg) som illustrasjonsfoto. På dette tidspunktet var Nori kun 17 år gammel. Hun ble ikke navngitt i saken men visste at den handlet om henne.

Det toppet seg med at daværende justisminister Per-Willy Amundsen omtalte saken på sin facebookside. Og kommentarene under var av en grov karakter. Nori husker spesielt én kommentar, som mente at kvinnen det gjaldt var en potensiell terrorist og farlig for Norge.

Nori har også opplevd at et jobbintervju endte med en islamdebatt etter at arbeidsgiveren sa han ikke ville ansette noen med hijab. Disse opplevelsene har vært sentrale.

– Som muslim med hijab blir du uansett utsatt for hat, jeg ville svare tilbake. Når hijab skal diskuteres intervjues alltid enten mullaer eller politikere. Ingen av dem snakker for meg. Jeg har aldri sett en ungdom jeg kan relatere meg til i disse debattene. Da tenkte jeg at jeg selv vil diskutere mine egne rettigheter, sier Nori.

LES OGSÅ: Høyre-Harald tenker stort – og grønt

Hun mener minoritetsungdom gjerne havner i skvis, og får kjeft fra både politikere og religiøse ledere.

– De får kritikk fra alle sider. Og alt de gjør tolkes i en politisk kontekst. Å hele tiden snakkes om i mediene og politikken som noe annet, noe annerledes, påvirker hvordan du ser på deg selv og skaper et skille i samfunnet. Da blir det vanskelig.

LES OGSÅ: – Vi skal ikke ha strippebule i byen vår, sier Rødts Ragna

LES OGSÅ: Venstre-Even vil være motpol til Frp

LES DEN FØRSTE UNGT HÅP-SAKEN: Linn-Charlotte har politikken i blodet

---

Spørsmål og svar

  • 1. Hvordan stiller du deg til å bygge ny moské i din kommune?
  • – Det er ti år siden sist jeg var i en moské, det er noe jeg savner. Jeg ville syns det var helt greit om vi fikk en moské i kommunen.
  • 2. Vil du stramme inn eller liberalisere skjenketidene?
  • – Jeg er usikker på hvordan det e rnå, men jeg syns i hvert fall alkohol er noe vi burde prate mer om, og informere mer om konsekvensene. Så folk tar mer ansvar for seg selv.
  • 3. Hva er ditt klimagrep for å senke utslippene i din kommune?
  • – Vi må satse på miljøvennlig energi, og kildesortere, sånne små ting. I tillegg til å redusere plastforbruket.
  • 4. Flere eller færre flyktninger til din kommune?
  • – Det er et vanskelig spørsmål. Jeg kan ikke si hverken flere eller færre, men mye kan gjøres for dem som allerede er her. Vi må ha et godt integreringsarbeid. Antallet i seg selv er ikke så viktig.
  • 5. Vil du tilrettelegge for at religiøse skolelag skal få holde møter i skolens lokaler?
  • – Hvis de vil ha fri fra skolen bør de få det. Religion er for mange en veldig viktig del av livet. Og det er også et sted man får kunnskap fra.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje