Men ­lykken var ikke et annet sted

Det er formiddag og få gjester i restauranten Mad Fork på Majorstua i Oslo. Eieren er likevel driftig til stede mens hun blir intervjuet av Vårt Land. Stadig vekk er det håndverkere og ansatte som trenger assistanse.

– Jeg tror mine ambisjoner vil drepe meg en dag. Denne restauranten spiser meg opp. Selv om jeg har utrolig mye å være takknemlig for, så savner jeg mitt liv og min fritid, sukker Mahboubi.

Den norsk-iranske kvinnen er tidligere kåret til årets gründer i Norge. Hun er mest kjent som personen som startet Bagel & Juice-kjeden.

– Mange forveksler det å lykkes med å være lykkelig. Slik er det ikke. Det koster mye å lykkes, og når man når min alder, må man spørre seg om det er verdt det. Det går jo ut over helsen, familien og det sosiale livet, påpeker restauranteieren.

Rikere, men fattigere

Det hender at migranter omtales som lykkejegere. Som om vi ikke alle jager lykken. Men noen flytter seg altså over lengre avstander for å finne et bedre liv. Omtrent 800.000 nordmenn utvandret som kjent til Amerika.
I dag bor en kvart milliard av menneskene på kloden i et annet land enn der de ble født. I Norge har 16 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.
Statistisk sentralbyrå leverte onsdag en rapport om hvordan denne delen av befolkningen har det. Det er ti år siden forrige undersøkelse. Og tallene tyder på at innvandrerne har noe dårligere levekår enn majoritetsbefolkningen.

Hovedfunnene er at innvandrerne har dårligere inntekt og trangere økonomi. De eier sjeldnere egen bolig og har lavere jobbsikkerhet. Likevel er ni av ti tilfreds med jobben sin.

---

Innvandring og lykke

• I den femte artikkelen i Vårt Lands serie om lykke, ser vi på livskvaliteten til innvandrere i forhold til majoritetsbefolkningen.
• Nylig la SSB fram sin rapport om levekår blant innvandrere. Noen sentrale funn:
• Andelen innvandrere i ­arbeidslivet er 66 prosent, mot 80 prosent i befolkningen sett under ett (minst en time betalt arbeid per uke).
• Innvandrere som er i jobb tjener mindre, har mer ­rutinepregede jobber og kan i mindre grad påvirke sin egen arbeidshverdag enn snittet for befolkningen.
• Innvandrere fra Pakistan og Vietnam eier egen bolig i større grad enn snittet, mens de som kommer fra Somalia ligger langt under.

---

– Sannsynligvis får de fleste innvandrere bedre økonomi av å flytte til Norge. Samtidig opplever nok mange av dem at den relative inntekten deres synker. Den økonomiske forskjellen mellom deg og de andre i landet du flyttet til, er større enn hva den var i landet du flyttet fra. Du er blitt rikere i absolutte penger, men fattigere relativt sett, forklarer Anders Barstad. Han er forsker i SSB med demografi og levekår som spesialfelt.

Barstad har ikke sansen for begrepet lykkejeger:

– Det brukes om tilfeller der det ikke ligger fundamentale menneskelige behov bak en migrasjon. Derfor treffer det dårlig. De fleste innvandrere ­søker trygghet, frihet og arbeid.

Andelen innvandrere i norsk arbeidsliv er 66 prosent, mot 80 prosent i befolkningen sett under ett. Innvandrere som er i jobb tjener mindre og har mer rutinepregede jobber enn snittet.

Innvandrere legger vekt på følgende forhold når de blir bedt om å si hva som gjør dem lykkelige i Norge: Trygghet utendørs, lite korrupsjon, bra helse­vesen, rettferdige valg og fair politi og retts­vesen. På minussiden: Det sosiale nettverket er dårlig.

Begrepet lykkejeger treffer dårlig når vi snakker om innvandring.

—   Anders Barstad, SSB-forsker

Korrupsjon

Hun har godt sammenligningsgrunnlag, Rebecca Mahboubi. Den 50 år gamle Oslo-kvinnen ble født i Iran og bodde der i ti år, til familien valgte å emigrere til USA før Khomeinis prestestyre overtok. Så bodde hun ti år i USA, før hun kom til Norge på ferie. Hun fikk ikke visum til å reise tilbake, og søkte derfor om å få bli i Norge.

– Jeg sto på gata i Norge med 500 dollar i lomma. Det var alt jeg hadde. Så jeg måtte bygge meg opp fra null. Derfor kjørte jeg taxi og sparte penger mens jeg utdannet meg. Det var hardt, hardt ­arbeid å starte for seg selv. Men jeg er stolt over at jeg klarte å bygge opp et selskap i multimillionklassen.

Etter at hun solgte seg ut av Bagel and Juice-kjeden, skiftet Mahboubi kurs. Hun startet non-profit-organisasjonen Mad with ideas. Her hjelper hun folk som har ideer, men mangler penger. Hun ønsket å utgjøre en forskjell. Hun har støttet gateselgere i Buenos Aires og barnehjem hun har besøkt på seiltur fra Norge til Australia.

– Da jeg var i Argentina, var korrupsjonen ­offisiell. Alle visste det. Men i Norge skjer den skjult. Offentlige etater endrer regler hele tiden. Og så gir de beskjed om at jeg må søke om dispensasjon fra loven. Det koster gjerne 15.000 å få en slik dispensasjon. Er ikke det korrupsjon? Jeg må bruke halvparten av min arbeidstid på å tilfredsstille byråkrater som stadig finner på nye krav. De legger hindringer i veien for folk som risikerer sine egne penger for å lage arbeidsplasser. Det er tragisk. Så mitt syn på Norge er nok blitt litt mer kynisk enn hva det var.

Latskap

Mahboubi anslår at hun har skapt 600 jobber i Norge over de siste 20 årene. Hun føler at dette ikke blir verdsatt. Derfor vurderer hun å flytte fra landet.

– Hvorfor tror du innvandrere oppgir at de er mindre lykkelige enn majoritetsbefolkningen?

– Jeg tror det har med latskap å gjøre. Det norske samfunnet og Nav premierer de passive og straffer de aktive. Man kan tjene mer penger på å sitte på rumpa enn på å kjempe og satse. Dette er velkjent ute i verden og mange kommer hit fordi de har hørt om dette. Til og med de som har gode holdninger når de kommer, blir ødelagt av det norske systemet.

– Hva kan gjøres?

– Sett innvandrerne i arbeid. La gjerne Nav sponse arbeidsplassene. Jeg er arbeidsgiver selv, og jeg vet at når noen gjør det bra, så gir jeg dem fast jobb. Da får de lære språk, får nettverk og blir integrerte. Kanskje lærer de å nyte naturen også, slik vi nordmenn gjør. Altså det motsatte av å være i den bobla mange er når de mottar sosialhjelp og bare omgir seg med likesinnede.

Et slit å restarte

En studie fra Gallup World Poll – med 136.000 mennesker fra 132 land – viser at det langt på vei er en sammenheng mellom folks tilfredshet og hvor mye penger de har. Tusen nordmenn har deltatt i undersøkelsen.

– De færreste ønsker å bli rike bare for å bli rike. Tvert imot, man ønsker å få god økonomi som et middel til å oppleve den lykken vi alle higer etter, forklarer Jo Thori Lind, professor ved samfunns­økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han peker på at innvandrere i snitt legger noe mer vekt på materielle goder enn hva majoritetsbefolkningen gjør. Samtidig legger de mindre vekt på hvor ofte de får tid til å være i naturen.

---

Mer om innvandring og lykke

• En av fem innvandrere har opplevd å bli diskriminert det siste året på grunn av sin bakgrunn. For ti år siden svarte halvparten at de ble diskriminert.
• 82 prosent av innvandrerne oppgir å ha mye kontakt med venner. Tilsvarende tall for hele befolkningen er 94 prosent.
• Innvandrere rapporterer at de er mer religiøst aktive enn snittet for befolkningen. Nær halvparten er oppdratt i islam.
• Tilliten til andre mennesker er lavere blant innvandrere enn i befolkningen for øvrig.
• Innvandrere er oftere utsatt for trusler og vold enn befolkningen for øvrig. Flere kvinner enn menn er utsatt for dette.
• Halvparten av innvandrerne vurderer sine egne ferdigheter i norsk som gode.
• Kilde: SSB

---

– Opererer vi med ulikt lykkebegrep?

– Det er i alle fall ingen grunn til å tro at vi bruker begrepet helt likt. Vi skandinaver scorer alltid høyt på disse FN-rangeringene, og det kan være fordi vi er opplært til å svare entusiastisk når vi blir spurt om hvordan vi har det. Østeuropeere rapporterer som regel det motsatte, og det er ikke nødvendigvis fordi de har det dårligere. Det kan også skyldes mentalitet og forventninger.

– Er det å flytte i seg selv en trussel mot tilfredsheten?

– For mange er det et slit å restarte, enten de kommer til Oslo fra Syria eller fra Henningsvær. Selv om man har språket inne fra før, så vil det ta tid å bygge nettverk og bli integrert. Det skal også sies at det sjelden er tilfeldig hvem som flytter på seg. Det er ofte de ressurssterke. De som har best utdannelse, økonomi og helse. Det foregår en ­utvelgelse.

Lever lenger

For to år ­siden gjorde Høgskolen i Oslo og Akershus en studie om innvandring og dødelighet. Den viser at innvandrere lever lenger enn norskfødte. Dette selv om de i snitt har lavere utdanning, noe som normalt er negativt for helsen. Dette bekrefter tesen om en seleksjon. De som bryter opp og legger ut på en lang reise for å søke lykken et annet sted, har i snitt bedre helse enn dem som blir igjen.

Man skulle kanskje tro at integrering av innvandrere går bedre­ jo lenger de har vært i landet. Men det er ikke tilfellet, ifølge en fersk undersøkelse i regi av Nordisk Ministerråd. Etter fem år i Norge er det færre innvandrere i arbeid og flere på trygdeytelser.

– Kombinasjonen av relativt dårlige tilbud i ­arbeidsmarkedet og relativt gode tilbud i velferdssystemet er en utfordring for integreringen i arbeidslivet, forklarer Bernt Bratsberg, en av forskerne bak rapporten.

Når det gjelder andregenerasjons innvandrere, ser forskerne en tendens til polarisering: Mange innvandrerbarn er superambisiøse og blir leger og advokater. Andre faller utenfor samfunnet og blir Nav-klienter.

– Det ser ut til å være litt enten-eller. I større grad enn majoritetsbefolkningen havner innvandrerne i båsene vellykket eller mislykket. Men å være vellykket, betyr jo ikke nødvendigvis at man er lykkelig, påpeker professor Jo Thori Lind.

Der er han helt på linje med restaurantgründer Rebecca Mahboubi.

Vi skandinaver er opplært til å svare entusiastisk når vi blir spurt om hvordan vi har det

—   Jo Thori Lind, professor UiO