Les alt for bare 10 kr!

Husk meg

For teologen John Swinton åpner ­demens brådype gløtt inn i det sant ­menneskelige. Når alt annet ­svikter, er vi fortsatt bofaste i Guds ­hukommelse.

Publisert 02. august 2019

‘Sett at du faller hodestups ned ­trappen’, sier professor John ­Swinton, kjent for sin ­utforskning av demens og teologi; det ­kommer skjelmsk, og på bratt, skotsk ­engelsk.

– Og sett at du slår deg forferdelig og blir ­hjerneskadet, at du blir som en langt framskredet demenspasient, en som ser ut til å ha mistet både språk og hukommelse, ja, «grepet om deg selv» ...

Vi har benket oss til intervju i et rom noen ­dører unna seminarrommet på Nya Slottet Bjärka-­Säby nær Linköping i Sverige, der Swinton er en av ­hovedgjestene på tidsskriftet Pilgrims årlige høstmøte.

Som en engasjert lærer sjekker han nå om jeg fortsatt er med på notene, og spør:

– Mister du din identitet i fallet? Og før du uten videre svarer nei, legger han til:

– Tenk på hvor mye du da har mistet av det som i vårt moderne samfunn går for å være fundamenter i vår identitet: Minnet av hvem du var og er, evnen til å fortelle din historie, navigere dine sosiale roller ...

– Vel, sier jeg.

– Og nå er jo dette en kristen konferanse. Ifølge den akademiske teologien, og mye gjengs kristen forkynnelse, vil da heller ikke din identitet som kristen være intakt: Du kan ikke lenger «med din munn bekjenne at Jesus er Herre», som Paulus sier. Hele den kristne grunnfortellingen er blitt borte for deg, hvem Gud og Jesus er. Er du fortsatt en disippel da?

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også