Da NSB og Jernbaneverket skilte lag, falt historiske tog mellom alle stoler. Nå krever jernbanemiljøet at Stortinget rydder opp.
Publisert 31. juli 2019
Det gamle lokomotivet forsvinner inn i en enorm dampsky. Det er lenge siden det gikk ordinær passasjer- og godstrafikk på Krøderbanen, men hver eneste søndag i sommersesongen ruller museumstoget fra Krøderen stasjon og opp til Kløftefoss. Ombord er barn og voksne, turister og lokalkjente, barnefamilier og cowboyer.
– Vi håper å få pratet med noen her, og kanskje få bli med som statister på neste togran, sier Stian Kevin Tiller Thorød og titter frem under bremmen på cowboyhatten.
Firerbanden hans står bakerst på 3. klassevognen med kurs mot Deadwood city på Kløfte- foss. Der holdes westernshow i samarbeid med museumsjernbanen.
Krøderbanen åpnet i 1872, og var faktisk en kort periode en del av Bergensbanen. Da strekningen Voss-Gulsvik ble tatt i bruk i 1908, måtte passasjerer og gods fraktes videre med dampbåt over Krøderen. Fra Krøderen stasjon rullet de videre ned tog til Vikersund og Randsfjordbanen.
At den gamle jernbanen fortsatt er i bruk i dag, er på tross av mye. For selv om dette har vært en museumsbane siden godstrafikken her ble innstilt i 1985, har både økonomi og fredningsvedtak manglet.
Og de to henger tett sammen:
– Det er et stort paradoks at sporet regnes som kulturminne etter loven, mens det som kjører oppå skinnegangen faller utenfor. For skal du formidle jernbane, må du kjøre tog, sier Henrik Bauck Backer, som leder avdeling Krøderbanen i Norsk Jernbaneklubb.
Du har digital tilgang inkludert i abonnementet ditt
Logg inn og leseller opprett en digital bruker.
Har du spørsmål? Kontakt oss på kunde@vl.no
Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*
10 uker - 10 kr*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.
