Les alt for bare 10 kr!

Andremannens første måltid

Rett før Neil Armstrong tok et stort steg for menneskeheten, feira Buzz Aldrin nattverd inne i månelandingsfartøyet Eagle. Det ville NASA helst holde hemmelig.

Publisert 20. juli 2019

Buzz Aldrin hadde lenge grubla på hvordan han skulle markere at mennesket endelig hadde klart å lande på månen. 

Opprinnelig hadde han tenkt til å gjøre noe patriotisk. Månelandinga var noe amerikanerne hadde jobba mot i mange år. 

Målet var ikke bare å være de første menneskene som satte foten på et fremmed ­himmellegeme, det var minst like viktig at de ­lyktes før Sovjetunionen.

Men alle ideene hans føltes banale eller sjåvinistiske. Månelandinga handla ikke bare om hva mennesket kunne oppnå ved hjelp av elektronikk, datamaskiner og raketter – det var så mye større.

En dag han jobba på Cape Kennedy, med sofistikerte, tekniske instrumenter, tenkte Aldrin på det pastoren i kirka hans hadde sagt: At Gud åpenbarer seg i det hverdagslige. 

På Jesu tid var det brød og vin. Men Gud kunne vel åpenbare seg her også – i hans hverdag?

Da kom tanken på å feire nattverd i verdensrommet.

LES OGSÅ: – Havner jeg i fengsel for å dele ut nattverd, så går jeg dit med glede

Storslått ensomhet

Kanskje var det meninga at Buzz Aldrin skulle bli et av de første menneskene som landa på månen. Det kan også bare være et pussig sammentreff at mora hans faktisk het Marion Moon.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også