Christine er en av de første i Norge som tester et klimavennlig fly

– Sett deg inn med rumpa først, sier pilot Helge Storflor.

Med sine 162 centimeter tar Christine Evjen igjen Norges første elfly i høyden. Alpha Electro er et lite lett, helelektrisk propellfly med et vingespenn på 10,6 meter, anskaffet av Avinor i fjor. Det lille flyet er et stort symbol på det grønne skiftet.

Flyet har plass til bare to personer, to batterier og en fallskjerm som skytes ut ved en eventuell nødlanding.

Lett å fly

Med ett dytt på halen svinger Helge Storflor hele flyet rundt. Det veier så lite at han nærmest kan dra det med seg bortover på Kjeller flyplass i Skedsmo. Helge Storflor er flyinstruktør ved Norges Luftsportforbund og verdens første sertifiserte elflypilot.

Setene er trange, og dekket med fint, beige skinn. Når piloten skrur på batteriet, vekkes de små og fargerike skjermene på dashboardet.

– Det er utrolig morsomt, og ekstremt lett å fly et elfly. Du flipper på et par brytere, og så er det bare å gi full gass. Det er ingen oppvarmingstid eller væsker, så ingen olje- eller bensinsøl, sier Helge som sitter med hodet nesten i taket laget av plexiglass.

De to batteriene veier 58 kilo hver, og trenger ikke varmes opp. Så snart gassen trykkes i bånn, tar den sterke formiddagsvinden tak i vingene og løfter det hvite flyet opp i været.

Før Christine vet ordet av det, svever hun støysvakt 300 meter over bakken. Gjennom teknologi som dette skal nordmenn kunne reise klimanøytralt noen tiår fram i tid.

'Ikke ha flyskam' 

Statsminister Erna Solberg (H) kom i juni med beskjeden: Folk trenger ikke å føle skam for å fly.

«Jeg mener vi skal nå klimamålene våre på andre måter enn å ha dårlig samvittighet over at vi nyter en ferie», sa hun til NRK.

Solberg mener det ikke er flyskam som skal bekjempe farlig CO2-utslipp, men teknologi. Men hva slags teknologi er det snakk om?

Statsministerens utsagn trøster mange reiseglade nordmenn, men ikke Christine Evjen. Hun har både klimaangst og flyskam, og hun er ikke alene. Selv om hun har gode grunner til å reise med fly. Både mor og far bor i USA, mens resten av slekten er i Australia. Snart flytter også storesøster til Berlin, og Christine er den siste igjen i huset.

Oslo-jenta som leder Grønn Ungdom i Oslo synes det er vanskelig å velge mellom miljøet og familien. Hun vil ikke at fattige skal lide fordi hun har muligheten til å kjøpe flyreise med et enkelt tastetrykk når som helst.

Hun har allerede flydd til foreldrene sine i USA i år, så det blir ikke flere flyreiser i 2019, men en åtte timer lang busstur til København.

LES MER OM KLIMAHÅP: Kan endelig puste fritt

---

Elflyet

• Pipistrel Alpha Electro (Model 167) er det eneste elektriske flymodellen på det globale markedet som kan bestilles og kjøpes.
• Laget av det slovenske seilflyselskapet Pipistrel.
• Koster 1,3 millioner kroner.
• Kan være i lufta rundt én time, og kan fly fra Oslo lufthavn til Skien.
• Under demonstrasjon i Arendalsuka i fjor, kunne flyet foreta opptil 14 turer på 10-20 minutter uten å lade i mellom. Ikke ulik en Widerøe-rute i Nord-Norge.
• Kilde: Avinor og Helge Storflor

---

Jeg mener vi skal nå klimamålene våre på andre måter enn å ha dårlig samvittighet over at vi nyter en ferie.

—   Statsminister Erna Solberg

Optimistisk konsernsjef

Hvis Europa klarer å etablere et fungerende elfly-nettverk, vil resten av verden straks følge etter, hevder Dag Falk-Pedersen, konsernsjef i Avinor, det statlige selskapet som eier 44 norske lufthavner.

I fremtiden kan folk som Christine besøke hvilken som helst slektning i verden uten bekymring, mener han.

Elfly er billigere i drift og billigere å reise med, men har også begrensninger.

– Man kan ikke fly til New York med dagens batteriteknologi, sier Storflor. Batteriene blir rett og slett for tunge for langdistanseflyvning. Det beste man kan få til på kort sikt er nok passasjerfly med 15 til 20 seter på kortdistansenettet, ifølge piloten.

Falk-Pedersen formidler likevel, med stor tillit, at all europeisk luftfart vil være fullstendig klimanøytrale innen 2050: Tunge teknologi- og motoraktører som Siemens, Rolls Royce og Airbus jobber på spreng for å innfri dette målet, ifølge konsernsjefen. Det er bare snakk om et par tiår før man kan reise mellom Oslo og Trondheim med klimanøytralt fly.

LES MER OM KLIMAHÅP: Solen skinner på Kinas klimapolitikk

Fly mer i 2050

Falk-Pedersen mener begrepet «klimahåp» blir for diffust når det globale luftsamfunnet vet at klimanøytral luftfart må til.

– Det blir ikke riktig å føle skam for noe som er så sentralt og viktig for verdenssamfunnet. Man skal heller være engasjert i løsninger på fly. Når Christine skal besøke foreldrene sine, så er det en del av globaliseringen vi ser. Den utvekslingen av kultur som hun bærer på frem og tilbake mellom kulturer skaper trygghet for at vi er vennligsinnet mot hverandre, at vi jobber for fred og utvikling, sier Falk-Pedersen.

Hvis det konsernsjefen i Avinor påstår stemmer, vil Christine være godt over 40 år den dagen hun kan reise jorda rundt uten å være redd for å påføre jorden varige skader.

Flykvoter?

Hun er likevel lei av at store aktører lover at verden skal bli bedre om 20 eller 30 år. Allerede nå vil hun at Norge skal innføre flykvoter som kun tillater én langdistanseflyvning per person i året.

– Vi må begrense flyvingen nå, og heller fly masse igjen når luftfarten blir elektrifisert i 2050, sier Christine.

Bare i 1. kvartal i 2019 har Statistisk sentralbyrå registrert 13 millioner terminalpassasjerer på norske lufthavner. Over fire millioner av dem reiste innenlands.

Underjordiske rør

Mens verden venter på at de første kommersielle elektriske passasjerflyene skal i luften, satser store selskaper på utvikling av transport under bakken.

Elon Musk har utløst stor entusiasme etter at han introduserte ideen om Hyperloop i 2013. Hyperloop «innebærer å transportere mennesker i autonome, elektrisk drevne poder i rør under bakken i hastigheter nær 1.000 km/t. Det skal være vakuum inni røret for å oppnå lav friksjon.»

Kjøretøyet over banen svever ved hjelp av magnetisk levitasjon, og legger raskt bak seg lange avstander i «flyhastighet» på grunn av ultralav, aerodynamisk trekk.

I en hyperloop kan passasjerer dra fra Los Angeles til Las Vegas på 30 minutter. Det er en strekning som vanligvis tar tre og én halv time med fly, ifølge det britiske selskapet Virgin som er blant de første i verden som tester ut hyperloop.

Ifølge selskapet SpaceX (eid av Musk) skal en hyperloop være tryggere, raskere, ha lavere kostnader, være mer beleilig, værsikker, bærekraftig selvgående og stå imot jordskjelv.

Lyntog

Mens underjordisk rørtransport og elfly utvikles, må verden finne andre løsninger. Lyntog er ikke nærheten så raske som hyperloop, men har derimot teknologi som kan utnyttes her og nå.

– Jeg håper vi kan bygge ut høyhastighetstog, slik at det tar tre timer, og ikke åtte timer, å dra til Stavanger. Det er teknologi som allerede finnes, men Norge har bare ikke gjort noe med det, sier Christine Evjen.

I dag er Flytoget til Gardermoen det raskeste toget i Norge. Det kommer opp i 210 kilometer i timen.

Ifølge E24 kan et lyntog i Japan kjøre tre ganger så fort som det norske flytoget. Hadde Norge hatt den samme teknologien, ville det tatt 40 minutter å reise fra Oslo til Bergen. I Japan gikk lyntogene 210 km/t allerede på 1960-tallet.

LES MER OM KLIMAHÅP: Dyrker nye matvaner

Teknologi

Teknologi kan redde verden fra klimakatastrofe. Men bare hvis vi også er villig til å endre livsstilen vår.

CO2-fangst, elektrifisering, kunstig intelligens (KI) og nanoteknologi er bare noen få løsninger som benyttes i kampen mot klimaendringer. Forskerne liker å kalle disse løsningene for «klimateknologi», og de skal redde verden fra klimakrisen.

– Jorda vil klare seg uansett. Her er det snakk om vi klarer å bevare oss mennesker og det biologiske mangfoldet vi har i dag, i det klimaet vi lager på jorda, sier bærekraftekspert Eivind Kristoffersen.

Kunstig intelligens

– Som forsker og sivilingeniør er jeg naturlig nok en teknologientusiast. Ny teknologi gir oss utrolig mange spennende muligheter fra fornybar energi, elektriske og selvkjørende biler, båter og fly, CO2-fangst, rensing av luft og vann, mer motstandsdyktige planter og så videre. Listen er lang og det er nesten bare fantasien som ser ut til å sette grenser for mulighetene, sier Eivind Kristoffersen.

Han jobber direkte med kunstig intelligens ved NTNU, og hvordan den type teknologi kan bidra til bærekraftig økonomi, kjent som «sirkulær økonomi». Kunstig intelligens skal hjelpe bedrifter ved å samle data om forbrukernes vaner og brukeratferd. Den informasjonen kan så brukes til å lage varer som er enda bedre og mer effektive. Slik skal selskaper produsere færre enheter, og bedre produkter.

LES MER OM KLIMAHÅP: Dyrker nye matvaner

En joker

Kristoffersens jobb er å hjelpe bedrifter å finne en forretningsmetode som ikke bare er mer bærekraftig, men også mer lønnsomt.

– Teknologi er en helt nødvendig del av løsningen, og også en joker. Det er opp til oss å bruke teknologien slik at den blir en del av løsningen på klimakrisen – og ikke en større del av problemet. Det er til syvende og sist vi mennesker som må leve mer miljøvennlig. Klarer vi å redusere vårt daglige forbruk av klær og ting, kjøre mindre bil og fly og generelt gjenbruke det vi allerede har, er vi et godt steg på veg, sier han:

– Bergans har for eksempel begynt å leie ut turutstyr ved siden av å selge. Hvis en kunde skal bare på en stor tur, kan de låne istedenfor å kjøpe et telt som bare ligger i boden resten av året. Forhåpentligvis vil selskaper som Bergans tjene mer penger på å leie ut utstyr, fremfor å selge i store kvantiteter.

---

Hva er klimateknologi?

• Klimateknologi er teknologi som blir brukt til å bekjempe klima og miljøutfordringene menneskeheten står overfor.
• Begrepet forbindes spesielt med teknologi som direkte bidrar til å redusere CO2-utslipp, deriblant solceller og vindmøller, men innbefatter i prinsippet all teknologi som har en direkte eller medvirkende roller.
• Kilde: Eivind Kristoffersen/NTNU og SINTEF

---

De dyreste klimateknologiene er de vi ikke tar i bruk - fordi vi trenger alle for å nå våre klimamål.

—   Nils Røkke, direktør for bærekraft i Sintef

Et hjelpemiddel

Men bærekraftig teknologi er vel fryktelig dyr? Nils Røkke sier at det er en generell oppfatning er at klimateknologi koster mye mindre enn store klimaendringer. Han er direktør for bærekraft ved forskningsinstituttet Sintef.

– De dyreste klimateknologiene er de vi ikke tar i bruk - fordi vi trenger alle for å nå våre klimamål, sier Røkke.

Ifølge ham vil teknologiske løsninger vil være avgjørende for å nå målsettingene i Paris-avtalen.

– EU legger til grunn omfattende utrulling av teknologiske løsninger for å redusere utslippene sammen med livsstilsendringer. Energieffektivisering blir svært viktig, mer energieffektive bygninger og industri samt endringer i jordbruk og skogsbruk. Vi må med andre ord også gjennomføre omfattende klimagassreduksjoner - mot netto null rundt midten av dette århundret og sikre at det gjøres uten at vi ødelegger naturen, sier Røkke.

– Hvor langt har vi kommet?

– Mange av løsningene er allerede her. Vi har teknologi for å erstatte fossil kraftproduksjon gjennom vind, sol og biomasse samt CO2-fangst, og vi har også god kunnskap om energieffektivisering og nye industriprosesser. Problemet per i dag er at det ikke er tilstrekkelig betalingsvillighet for å unngå klimagassutslipp. Det koster mindre å slippe ut enn å unngå utslipp. Det må endres. Vi ser at det virker å bruke lovgiving, konsesjoner og avgifter.

Røkke mener elbiler i Norge er en suksess.

– Den ville aldri ha skjedd om man ikke innførte en nullutslippspolitikk og visjon for biler i Norge. Den går helt tilbake til 1991 faktisk, sier han.

LES MER: – Vil ikkje ta med katten i klima- og miljørekneskapen

---

De syv viktigste klimateknologiene

• Dette er teknologisk utvikling og oppfinnelser som tar hensyn til klimaet:
• ◦ Fornybar energi (F.eks.: sol, vind, bølge, vannkraft, bioenergi, geotermisk energi)
• ◦ Karbonfangst og -lagring (CCS)
• ◦ Bærekraftig produksjon og transport
• ◦ Kunstig intelligens og maskinlæring
• ◦ Hydrogen til transport, kraftproduksjon, industri, oppvarming og kjøling
• ◦ Elektrifisering (inkludert smarte kraftnett, overføringsteknologi)
• ◦ Energieffektivisering i bygg og industri
• Listen er satt sammen av ulike forslag fra Eivind Kristoffersen og Nils Røkke, begge ansatt ved SINTEF.

---

Norge bidrar

Universitetet i Oslo er en ledende global teknologiaktør innen enkelte nisjer som nanoteknologi og materialvitenskap, ifølge rektor Svein Stølen.

– Hva betyr klimateknologi for individet i samfunnet? Altså deg og meg.

– Innføring av ny teknologi er en helt påkrevd del av løsningene vi må finne. Samtidig kan ny teknologi veldig lett forsterke sosiale ulikheter som finnes fra før. Derfor er det viktig for eksempel å forske på hvordan energiomstillingen kan gjøres sosialt rettferdig.

Han mener at på mange områder så finnes det utmerket teknologi tilgjengelig, men ikke nødvendigvis konkurransedyktig på pris ennå. Et opplagt eksempel er elbiler som nok fortsatt trenger avgiftsfritak eller avgiftsreduksjon en stund til, sier han.

Verdt det

– Det gjør meg sint at staten bruker milliarder av kroner på motorvei, og ikke noe på tog. Og når de først bruker penger på tog, bruker de 280 millioner på et navneskifte, sier Christine Evjen frustrert:

– Det er rart at Norge ikke har investert i disse teknologiske løsningene. Det å ikke bygge nå, er å ikke anerkjenne fremtidens måte å komme seg rundt på er med lyntog.

Hun er klar over at omfattende klimateknologi som elektrisk fly, hyperloop og lyntog er dyrt, men hun mener det er verdt det.

– Jeg er jo utrolig glad for at vi har elfly som en mulighet. Fremtiden føles mye nærmere nå som jeg har fløyet i et, men samtidig så er 2050 altfor lenge. Norge har ett elfly. Det er ingenting. Jorda må vi passe på nå, og den kan ikke vente.

LES OGSÅ: Yrjan Mirzai Sunde (29) fant Jesus i mørket etter 22. juli