Trygt på bakken

Dette portrettintervjuet med Bjørn Kjos ble gjort i 2012. Det løftes fram igjen nå i anledning hans avgang som Noewegian-leder.

Historien om Bjørn Kjos er beretningen om en bondesønn fra Sokna som ble leder for et av verdens mest framgangsrike flyselskap. Tidligere i år kunngjorde han en av de største investeringene i moderne flyindustri ved å bestille 222 nye fly for til sammen 127 milliarder kroner de kommende årene. Det var børsen. Nå er det tid for katedral.

– Børs og katedral, ja. I utlandet går jeg ofte i kirker. I storbyer er jo de det flotteste en kan se. Det er -fantastiske byggverk.

– Hva opplever du der?

– I katedralene er det fredelig, stille. Jeg kommer vekk fra larm. Når jeg går i Gaudí -Sagrada Família i Barcelona, opplever jeg et fenomenalt skaperverk, helt utrolig. Jeg kan ikke annet enn å bli fenget av det jeg opplever der.

Flystyrt

Da Bjørn Kjos var jagerflyver i luftvåpenet opplevde- han å miste flere av sine kolleger. I 1971 fløy to jagerfly med få minutters mellomrom inn i fjellveggen i Steigen i Nordland. Begge flygerne omkom. En kull-kamerat av Kjos fløy inn i et fjell nær Svartisen noen år senere.

– Livet er skjørt, og du kan aldri bestemme lengden på det, sier han.

– Tenkte du på at noe slikt kunne skje med deg?

– Nei, jeg gjorde faktisk aldri det. Å fly er å unngå risiko. Du må vite hvor risikoene ligger, og jeg mente at jeg unngikk dem. Jeg fløy samme natta som de to som kjørte inn i fjellveggen, men jeg fløy lengre ut i fjorden. Jeg tror ikke de var klar over risikoen. Det var rart, for det var erfarne folk.

---

Bjørn Kjos

• Født 1946, gift, tre barn.
• Dette portrettintervjuet er gjort i 2012.
• 11. juli 2019 ble det kjent at Kjos trekker seg som konsernsjef av flyselskapet Norwegian, som han har ledet i 17 år.
• Han skal fortsatt ha en sentral rolle som rådgiver, ifølge selskapets pressemelding.

---

Kosmos

Norwegian er i ferd med å etablere langdistanseruter over hele verden. Noen flyselskap vil også ut i rommet, men det er ikke interessant for Kjos.

– Jeg hadde heller gitt pengene mine til Unicef. Det koster mer enn det smaker. Jeg har vært høyt nok med en Starfighter 104. Vi kunne fly 55.000 fot over bakken, og jeg har fløyet maks høyde.

Flydirektøren har likevel beveget seg ut i universet. En interesse for kosmos og fysikk fikk ham til å lese fysikeren Stephen Hawkings bok The Grand design.

– Det er utrolig fascinerende å se hvordan universet er bygget, hvordan kvanteteorier fungerer i universet. Hva er egentlig CO?? Det spørsmålet var grunnen til at jeg begynte å lese boka. Alle veit at planter trenger det for å omforme oksygen, men hvor kommer det fra bakover i tiden? Og hvor viktig er det for vår planet? Jeg fikk svaret, sier Bjørn Kjos.

Hawking argumenterer blant annet for at universet fint kunne blitt til uten en kraft utenfra.

– Jeg har ikke gått inn i den dialogen. Starten er hydrogen-atomer. Hawking definerer ikke hva som er før det.

Kjos har verken fått bekreftet -eller avkreftet at det finnes en Gud etter å ha lest Grand design.

– Boka løser noen spørsmål, men ikke alle. Vi vet jo ingenting, egentlig. Og vi kommer ikke til å vite det heller, for lysets hastighet klarer ikke å holde følge med ekspansjonen av verdensrommet. Så fort ekspanderer det: Kaster du et kronestykke opp i lufta, skal det i løpet av et trilliontedels sekund blåses opp til å dekke ti millioner bredda av Melkeveien.

– Vi er jo langt inn i evigheten med den farten der.

– Ja, vi er jo det. Og går du inn i kvantefysikken, vil du jo finne at det trolig ikke bare er ett univers, men myriader av dem.

– Hva tror du venter deg når du har blitt en del av evigheten?

– Det er et vanskelig spørsmål som ingen vet svaret på. Kanskje Jesus veit svaret, men vi andre kan jo bare gjette. Ingen andre har gjenoppstått ennå.

LES OGSÅ: Det du ikke kan løpe fra

Rikdom

– Det er ikke til å underslå at du er milliardær…

– Det er bare på papiret jeg har noen verdier, vet du.

Bjørn Kjos ler.

– Jeg vet ikke om det er milliarder eller hva det er. Men det er bare fordi jeg eier noen aksjer og fordi jeg er her i Norwegian med ansvar for noen tusen ansatte. Sånn har det bare blitt.

– Det høres tilfeldig ut?

– Ja, det har i hvert fall ikke vært noe mål for meg å bli rik. De som har det målet, vil sjelden oppnå det. Og de som ikke har det målet, oppnår det. Har du som mål å bli rik, lever du et tomt liv.

– Hva er det da som fyller livet ditt?

– Familie, barn og barnebarn. Det er det som er det viktige i livet mitt, å være sammen med familien – på hytta, enten i jula eller i påska. Vi feirer begge høytidene der. Ellers handler det om å ha en artig jobb. Jeg tror folk vil ha et dårlig liv, om de misliker jobben sin.

– Hva tenker du om Jesus som ikke snakket fordelaktig om de rike?

– Han hadde vel noen eksempler som ikke var så bra. Jeg kan godt tenke meg at det på den tiden var stor forskjell mellom rik og fattig. Det ville forundret meg om han ville talt varmt om rike, for den gang var det nok mange gangstere som var rike.

– «Selg alt du har og følg meg», sa Jesus til en rik mann. Hva ville du svart om han sa det til deg?

– Nja, jeg har jo ikke for vane å følge folk, da.

Så dukker det godslige, brede Kjos-smilet opp igjen, når han ler av seg selv.

– Jeg har tendens til å gå egne veier. Det kan være vel så interessant å gå stier som ikke er trådt av andre. Men reisen med Jesus hadde helt sikkert vært interessant.

Å fly er å unngå risiko. Du må vite hvor risikoene ligger, og jeg mente at jeg unngikk dem.

—   Bjørn Kjos

Etikk

Da vi kontaktet Kjos for et «Min tro»-intervju, svarte kommunikasjonsdirektøren hans at Vårt Land kanskje burde gjøre intervjuet bredere og ikke bare spørre om religiøs tro.

– Hva mente hun med det?

– Jeg vet ikke. Jeg har alltid hatt stor respekt for verdiene og etikken i kristendommen. Slik jeg har lest meg til, er etikken et gjennomgangstema i alle religioner. Lever en etter den, er det bra. Kirkegjenger er jeg altfor sjelden. Jeg går i kirken i julehøytiden.

– «Religion legger opp til et veldig sunt livsforløp» har du sagt til Dagbladet. Hva mener du med det?

– Som grunnpilarer i folks liv er religionenes etikk sunn. Jeg har stor respekt for dem som dedikerer seg til religion og lever etter den. Hadde folk klart å leve etter etikken, hadde vi ikke hatt kriger eller problemer. Men noen forvrenger den og skaper ekstreme varianter. Vi har jo hatt alt fra korstog til det som skjer i Midtøsten i dag.

– Har du selv en leveregel som er viktig for deg?

– Jeg prøver å være meg selv og å være en ærlig og redelig kar.

LES OGSÅ: Ingvar Ambjørnsen: En liten gutt i furuskogen

Dåpen

I fjor ble han bestefar for første gang. Dattersønnen ble båret til dåpen, i Kjos-tradisjon. Ved døpefonten leste presten «I dåpens vann renser du oss ved ditt ord fra all synd og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus».

– Hva tenkte du da presten leste?

– Jeg har egentlig ikke tenkt på det. Det er en fin seremoni. Vi gjør dette for barna, så kan de ta de sine egne valg når de er voksne.

Om barna hans valgte et annet livssyn og for eksempel ble muslim, ville han akseptert det.

– En god muslim har helt sikkert et levesett med gode standarder.

Norwegian har bedt folket stemme på personer som verdige til å få portrettet sitt på flyenes haleror. I sluttspurten er blant andre lekpredikant og industrigründer Hans Nielsen Hauge, evangelist Aril Edvardsen, evangelist Ludvig Karlsen og misjonær Liv Kyllingstad Godin. Nominert ble også julegrytas mor Othilie Tonning, misjonær Annie Skau Berntsen, salmedikter Elias Blix og dikterpresten Petter Dass

– Hva sier du til å la en misjonær pryde et haleror?

– Det har jeg absolutt ikke noe imot. Folk som tør å gå sine egne veier og virkelig gjøre samfunnsnyttige ting, de er mine helter.

Kjos setter brillene på nesa for å se om han kjenner noe av kristennavnene på lista.

– Hauge er jo en fantastisk personlighet … Det er absolutt folk å ha på haleroret, det der, sier Kjos.

Det er markedsavdelingen i flyselskapet velger ut haleroransiktene til slutt. Om Kjos selv engang blir foreslått som hale, vil han protestere. Om han blir hørt, er en annen sak. Det er nemlig bare døde mennesker som kan bli halerorhelter.

Dette intervjuet ble først publisert i 2012.