Våre nye arbeidskamerater

Om noen år vil robotene utføre én tredel av jobbene våre. Vil det gå ut over vår protestantiske arbeidsmoral?

Reportasje

Bunter med reklamebrosjyrer dunker i samlebåndets sorte gummi. Åtte hender klipper av hvite plastbånd som holder dem sammen. Trykksakene sendes videre i retning postkassa di.

– Det er fint å jobbe her. Det kommer selvfølgelig an på dagen, men kollegaene er hyggelige, og jeg trives godt, sier Priyatharsini Naguleswaran, mens brosjyrene fraktes opp mot taket og forsvinner ut av syne på et samlebånd.

På Postens østlandsterminal er det roboter som sorterer det aller meste av posten vi sender til postnumrene mellom «0001 Oslo» og «3697 Tuddal». På et skift smetter én million brev gjennom en av verdens mest avanserte sorteringsmaskiner, som leser konvoluttene og sorterer dem etter adresse. Når den nyeste oppdateringen snart kommer fra den franske produsenten, vil maskinen lære å gjenkjenne snirklete håndskift basert på det den har lest tidligere.

– Da synes jeg nesten det blir litt overveldende, sier produksjonssjef Aril Becher.

Omveltninger i arbeidslivet 

Innen 15 år kan hver tredje jobb i Norge være borte, ifølge Statistisk sentralbyrå. Aller mest utsatt er de som jobber i lavtlønns- og lavkompetanseyrker. Men få sitter helt trygt: Både revisorer, journalister, leger og finansanalytikere jobber i bransjer hvor flere oppgaver i fremtiden vil bli løst ved hjelp av digitalisering og automatisering.

---

Det nye arbeidslivet

  • Innen 15 år kan hver tredje jobb i Norge være borte, ifølge Statistisk sentralbyrå.
  • 47 prosent av den amerikanske arbeidsstyrken kan bli automatisert bort i løpet av tjue år (Frey og Osborne, 2013)
  • Automatiseringen vil ramme hele arbeidslivet, men lavkompetanseyrkene er mest utsatt.
  • Politikere og økonomer diskuterer hvordan utfordringene best kan håndteres. I Frankrike gikk presidentkandidaten Benoit Hamon i vår til valg på å skattelegge bruken av kunstig intelligens og automasjon.

---

I USA har forskerne tatt enda hardere i, og beregnet at 47 prosent av dagens jobber vil bli utført av roboter innen tjue år. Og det merkes allerede: På amerikanske flypasser må du vise passet til en robot når du skal inn i landet.

Jovisst, robotene skaper også jobber. De må designes, selges, vedlikeholdes og oppdateres. Men til nå har hver robot som har blitt introdusert, i snitt har gjort tre personer arbeidsledige, ifølge en amerikansk studie Morgenbladet siterte nylig.

Rokker ved verdier 

Maskiner har alltid overtatt jobber fra oss mennesker. Mange spør seg nå om det er i ferd med å skje i et omfang som ikke bare utfordrer oss økonomisk og organisatorisk, men som også rokker ved våre verdier og identiteter.

– Hvorfor skal vi komme oss ut av senga hvis vi ikke skal på jobb? spør Helge Jordheim. Han er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo, og tror de teknologiske og økonomiske omveltningene kan komme til å utfordre oss på et eksistensielt plan.

– De kan innebære et skifte i en moral som til nå i stor grad har handlet om arbeid. Hvis denne delen av den moralske konfigurasjonen blir borte, kan vi se for oss at det blir like riktig å bli liggende i senga. Eventuelt må vi finne nye begrunnelser for å komme oss opp.

– Det er ganske lett å se det meningsfylte i å jobbe, sier Aud Tønnessen, som er dekan ved Teologisk fakultet i Oslo.

Hvorfor skal vi komme oss ut av senga hvis vi ikke skal på jobb?

—   Helge Jordheim, Universitetet i Oslo

Hun har selv valgt å jobbe mye mer enn normalarbeidstiden på 37,5 timer i uka. Og hun tror grunnen til at mange av oss gjør som henne, er at arbeidet gjør at vi føler oss som del av en sammenheng.

– Selv om barna skriker når vi leverer dem i barnehagen, så kan vi puste ut når vi kommer på jobb. Da kjenner vi kanskje at arbeidsplassen også kan være et fint sted å være, og at det er et privilegium å få være med å skape og bidra. Denne typen kallsetikk, hvor en gjør en jobb som er større enn en selv, mener jeg er viktig å opprettholde.

Den britiske økonomen John Maynard Keynes spådde at vi i vår tid ville arbeide 15 timer i uka. Nå har det gått snart hundre år, og vi kan slå fast at han tok feil. Selv om produktiviteten stiger jevnt, må vi tilbake til 2001, og innføringen av den femte ferieuken, for å se at et samlet arbeidsliv gikk inn for å ta produktivitetsvekstens gevinst ut i fritid.

Selve innholdet

Jonas Amundsen tar et par skritt til siden, for å slippe forbi en gul truck som plasserer noen hundre kilo brevpost i en lastebil.
– Jobben er egentlig det viktigste i livet. En periode var jeg arbeidsledig. Det finnes ikke noe som er mer kjedelig og deprimerende enn det.
Det har snart gått sju år siden han begynte i jobben. Nå er han rampekoordinator, med ansvar for at strømmen av paller flyter greit inn og ut av lastebilene utenfor. Et ansvar han deler med Jørn Gulbrandsen, som har jobbet i Posten i 40 år.

– Det betyr alt å ha noe å stå opp til. Å komme seg opp, treffe kollegaer, og vite at man gjør en jobb som betyr noe. Det tror jeg er noe som gjelder de fleste, sier Gulbrandsen.

Han har rett. De fleste av oss opplever jobben som meningsfull, ifølge Arbeidslivsbarometeret som arbeidstakerforeningen YS har laget siden 2009. Slik var det også tidligere, tror Aud Tønnessen.

– Skapelsesberetningen forteller om forholdet mellom arbeid og hvile, og om arbeidet som noe som skaper og gir liv, mening og sammenheng. Men når Adam kastes ut av Paradis, blir arbeidet et strev og en straff. Arbeidet står i dette spennet mellom skaperkraft og livets harde betingelser.

Den skandinaviske arbeidsmoralen er uløselig knyttet til reformasjonen, mener Tønnessen. Da ble tigging regulert. Fattigdom ble sett som noe som skulle bekjempes strukturelt, heller enn gjennom den enkeltes almisser. Ærlig arbeid ble sett som like gjevt som å være lærd, mens et overdådig forbruk ble sett som umoralsk.

– Da kommer den lutherske kallsetikken inn og arbeidet får en ny betydning, hvor kallet til å tjene Gud er noe alle har. Selv i vår tids sekulære lovgiving, er dette et ethos som blir videreført: pliktfølelsen knyttet til arbeid og skyldfølelsen knyttet til lediggang, sier Tønnessen.

Hun mener det ideologiske tankegodset bak den skandinaviske arbeidmoralen kan føres tilbake til Hans Nielsen Hauge og Max Weber. For Hans Nielsen Hauge var det synd å skusle bort tiden. Max Weber stod for mye av det samme nøysomhetsidealet, og vektla at vi ikke skal bruke mer enn vi trenger og ta vare på ressurser for de neste generasjoner.

– Er dette truet når økonomien og samfunnet endrer seg?

– Det kan være at denne kristne moralen er under press. I dag finnes det mer lettvinte veier til det man begjærer. Prisene går ned, og vi kan kjøpe oss til mer enn før. Vi kunne jobbet mye mindre enn vi gjør, men vi gjør det ikke fordi vi har vent oss til et visst forbruk.

Kanskje er den kristne moralen under press. I dag finnes det mer lettvinte veier til det man begjærer.

—   Aud Tønnessen, dekan ved TF

Dagens status

Klatremus i Hakkebakkeskogen elsker nøtter. Da kan det være et problem at han heller vil gå på besøk enn å jobbe for maten sin selv. Men siden han ikke jobber, får han tid til en rekke andre samfunnsnyttige ting. Som å bidra til at lokalsamfunnet får innført en lov som forbyr de store å spise de små.

I en ny rapport om flyktningstrømmen i 2015, konkluderer forskningsinstituttet NIBR med at «mens myndighetene var dårlig forberedt og ikke maktet å håndtere de store ankomstene sommeren 2015, mobiliserte frivillige og frivillige organisasjoner store ressurser for å sikre de nyankomne basale nødvendigheter». Er det slikt vi skal henge fingrene i, om robotene overtar mer av lønnsarbeidet?

– Om det blir mindre behov for arbeid, må vi tenke nytt om hvordan vi skal finansiere livene våre og hva vi skal fylle dem med, mener kulturhistorieprofessor Helge Jordheim.

Effektivisering kan gi større overskudd, høyere lønn eller mer fritid. Noen frykter nye klassemotsetninger når robotene kan frata folk levebrødet for å maksimere eiernes profitt. De mer optimistiske tror lærerne i framtiden vil bruke mindre tid på rutinepregede oppgaver, og få mer tid til å følge opp elevene sine. Og på gamlehjemmet kan pleierne kanskje få mer tid til å snakke med beboerne, når de bruker mindre tid på å skifte sengetøy.

Helge Jordheim ser for seg at folk i fremtiden vil måtte være mindre opphengt i å knytte sin identitet til stadig økende velstand og inntekter.

– Robotene er også nyttige på den måten at de hjelper oss til å tenke nytt om måten vi organiserer samfunnet vårt, og til å se at det kan finnes andre løsninger. De hjelper oss til å se oss selv utenfra.

Robotene hjelper oss til å se oss selv utenfra.

—   Helge Jordheim, Universitetet i Oslo

En ny moral?

På begynnelsen av forrige århundre tok presten Kristen Skjeseth seg jobb på et jernbaneanlegg i Sør-Varanger, mens presten Mikael Hertzberg tok seg jobb på to mekaniske verksteder i Kristiania. Det gjorde det som et eksperiment, fordi det var en utbredt oppfatning at norske prester visste altfor lite om hva slags kår vanlige arbeidsfolk levde under.

– Det de oppdaget, var at arbeidet var demoraliserende. Det harde arbeidet gjorde det vanskelig å holde seg kulturelt oppdatert, og gjorde det rett og slett vanskeligere for folk å leve moralske liv, sier Nils Ivar Agøy.

Han er historiker og teolog ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og har skrevet om prestenes harde møte med det fysiske arbeidet i boka Kirken og arbeiderbevegelsen. Han tror den protestantiske arbeidsmoralens åndshøvdinger ville hilst robotene velkommen.

– Den typen arbeid som Charlie Chaplin ironiserer over i filmen Modern Times, altså repetitivt og kjedelig arbeid, er nok noe både Hauge og Luther ville synes det var greit å bli kvitt. Ingen av dem ville vært entusiastiske for et samfunn med mye lediggang, og et konsept som borgerlønn ville vært helt fremmed for dem.

I den gamle postterminalen ved Oslo S sto arbeidere og lempet sekker med brev inn og ut av togvogner. Sekkene kunne veie 50-60 kilo. Nå ser veteranen Jørn Guldbrandsen at blåmalte roboter gjør det samme arbeidet med en kombinasjon av brå bevegelser og nøyaktig presisjon.

– De gjør arbeid vi ikke kunne gjort manuelt. Det ville tatt oss mye mer tid og krevd mer plass.

Hallen fylles av lyden av robotenes summende elektromotorer som starter og stopper, og taktfast dunking fra kasser med brev som stables på paller.

Det kjennes som om robotene skuler litt aggressivt mot oss fra sin opphøyde plassering én meter over gulvet. Selv om utviklingen har gått fort de siste årene, mener Jørn Gulbrandsen at hele hans yrkesliv har vært preget av effektivisering.

– Fra tiden alt ble gjort manuelt, så har utviklingen gått trinnvis. Litt etter litt, sier Gulbrandsen.

– Da kan man henge med. Om det hadde skjedd i ett jafs, hadde det vært verre.

Repetitivt og kjedelig arbeid er nok noe både Hauge og Luther ville synes det var greit å bli kvitt

—   Nils Ivar Agøy, Høgskolen Sør-Øst

Undersak: 

Jobbe litt mindre og tjene litt mer?

Drømmen om sekstimersdagen kom tilbake på den politiske dagsorden forrige helg. Miljøpartiet De Grønne 
vedtok å jobbe for å redusere arbeidstiden fra 37 til 30 timer per uke.

I 2011 satte rapgruppa Gatas Parlament ord på en utbredt drøm, da de deltok i Melodi Grand Prix med låta «Jobbe litt mindre og tjene litt mer».

Nå har utsiktene til et dramatisk annerledes arbeidsliv blåst liv i drømmen om borgerlønn og sekstimersdag.

Prøveprosjekt 

I januar startet Finland med et prøveprosjekt som vil gi 2.000 arbeidsledige borgerlønn, altså garantert minsteinntekt fra staten på 5.400 kroner i måneden, uansett om de kommer i jobb eller ikke.

Her hjemme har den fram­tredende samfunnsøkonomen Kalle Moene tatt til orde for en lignende ordning, utviklingsbonus,som innebærer at en fast prosent av bruttonasjonalprodukt fordeles likt på borgerne.

Lokale prioriteringer

Sekstimersdagen er ett hakk mindre kontroversiell. Siden gruvearbeidere i Sulitjelma først tok til orde for den i 1924, har både Arbeiderpartiet, SV og Venstre i forskjellige epoker hatt den som et langsiktig mål.

Sist helg brakte Miljøpartiet De Grønne den tilbake i den norske partipolitikken, da landsmøtet vedtok å jobbe for å gradvis redusere arbeidstiden fra 37 til 30 timer per uke.

Men én ting er muligheten for reelle politiske vedtak om kortere arbeidstid. Noe annet er hva arbeidstakerne selv kan få gjennomslag for hos sin egen ­arbeidsgiver.

– Hvis arbeidstakere vil ha kortere arbeidstid, så kan de prioritere dette i lønnsforhandlingene i stedet for høyere lønn, sier samfunnsøkonom Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Levestandard 

Tine i Heimdal har siden 2007 blitt kjent som ­ostefabrikken med sekstimersdag.

Steinar Holden har liten tro på at en slik ordning kan fungere i samfunnet generelt, uten at vi samtidig går med på å senke ­levestandarden vår.

– Vi hadde jo høyere arbeidstid tidligere, og det er ikke opplagt at nivået vi nå er på, er det ­optimale. Men om vi jobber mindre, blir produksjonen mindre, og det vil være merkbart ikke minst innen offentlig tjeneste­produksjon. Hvis vi er villig 
til å redusere levestandarden
vår, så kan vi godt snakke om redusert arbeidstid. Men å jobbe mindre uten å tjene mindre, framstår urealistisk, sier samfunnsøkonom Holden.

Hvis vi er villig til å redusere levestandarden vår, kan vi godt snakke om redusert arbeidstid.

—   Steinar Holden, Universitetet i Oslo

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje