I øyehøyde

Det går en halvtime før Dag-Inge Ulstein skjønner hva han egentlig har stilt opp på.

Likevel har han svart villig – noen ville sikkert til og med sagt frimodig – på spørsmål om når han ble kristen, når han føler seg nær Gud og troas plass i hverdagen. Kanskje lurte han på hvorfor Vårt Land -journalistene har blitt fryktelig enspora, for ikke å si nærgående, i det siste, men når han blir spurt om hva han tror på, må han jo svare ærlig.

Samtidig forklarer det hvorfor Ulstein fram til nå har prøvd å unnskylde svarene han kommer med, at det ble «veldig eksistensielt», at det sikkert «høres veldig rart ut» og at dette kan bli «veldig sært for folk å lese».

Men på spørsmålet om når det er vanskelig å være kristen, blir mistenksomheten for stor.

– Er det her Min tro-spalta? Er det? spør Ulstein, og han ser nærmest letta ut over at svaret er ja.

– Ja, men da skjønner jeg. Neimen, så bra!

Han smiler.

– Da kan vi jo snakke mer om det, da.

Statsrådstæsj

Når Dag-Inge Ulstein skal forklare sitt forhold til Jesus, siterer han en tidligere kollega: «Vi skal møte folk i øyehøyde – også når de ligger nede.» Inspirasjonen kommer fra måten Jesus møtte folk på.

– Klarer du å møte folk i øyehøyde som statsråd?

– Jeg er litt redd for at en del av stæsjet rundt meg gjør det vanskeligere, innrømmer Ulstein.

Han husker den første turen han hadde som ut­viklingsminister. Den ferske statsråden skulle kjøre fra ambassaden i Etiopia og tilbake til hotellet. Fra en fest til en annen. Langs veien så han barn som gjorde seg klare til å sove ute den natta.

– Da tenkte jeg akkurat det: Jeg håper ikke jeg venner meg til alt det som er rundt, det som gjør det vanskeligere å komme tett innpå folk, sier Ulstein.

Han ønsker ikke at bobla skal beskytte ham fra å se det som er vanskelig i verden. Han vil heller ikke skåne barna sine for å se andres nød.

– Jeg vil ikke at vi skal velge bort å forholde oss til nøden. Men jeg tror det har blitt vanskeligere. Så ærlig må jeg være.