Det må kunne kalles en av de underligste fortellingene i Den nye testamentet: Om da ett eller annet skjedde med den beskjedne gruppen tilhengerne av Jesus. De begynte å tale om Guds storverk på minst 14 ulike språk, så høyt at folk hørte det ute på gaten. Folk ble forvirret, noen gjorde narr og sa at de var fulle, til tross for at klokken bare var ni om morgenen.

Ifølge tradisjonen er det legen Lukas som har gjenfortalt hendelsen i boken Apostlenes gjerninger. Den er slik:

Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Teksten nærmest tvinger leseren til å stoppe opp og spørre: Hva i all verden er dette? Det som så ut som ildtunger er vanskelig å gi noen rasjonell forklaring på. Noen historikere har ment at de som ble fylt av Den hellige ånd var av ulike nasjonaliteter, og at det var derfor de var så språkmektige. Andre mener at opplevelsen var ekstatisk – det var derfor de ble beskyldt for fyll – og at språkene ble gitt som overnaturlig gave.

Men dette står fast: Pinsedag regnes som starten på den kristne kirke. Ifølge fortellingen sluttet tre tusen mennesker seg til Jesus-bevegelsen denne dagen. To tusen år senere er troen på Jesus Kristus den livstolkningen som flest mennesker i verden tror på - selv om den verdensvide kirken spriker i mange retninger og det kan virke som de kristne er uenige i det meste.

Hva tenker de ulike kirkesamfunnene om denne hendelsen? Hvordan tolker de denne diffuse kraften som de kaller Ånden, og som de er enige om er en del av Guddommen? Og hva legger de vekt på i Bibelens mange beskrivelser av Den hellige ånd? Vi har spurt tolv ledere for tolv kirkesamfunn eller organisasjoner hva de mener er det mest konkrete tegnet på at Den hellige ånd finnes i deres kirkesamfunn. Vi har bedt dem om eksempler og spurt om hvor de ser Den hellige ånd i andre kirkesamfunn.

Her er svarene:

– Jeg ser Åndens handlinger når jeg ser mennesker som blir frelst

Uten Den hellige ånd er ikke kirken noe annet enn et gjennomsnittlig godt, menneskelig fellesskap, sier Jarle Skullerud, tilsynsmann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

At mennesker kommer til tro er det viktigste tegnet på at Ånden er tilstede. Jeg opplever også å se et økende samarbeid mellom kirkesamfunn i Norge. Sann, kristen enhet er alltid Åndens gjerning.

Det er ofte vanskelig å vurdere hva som er Åndens handling og hva som er resultat av at mennesker gjør så godt de kan. Vi gjør nok ofte altfor mye i egen kraft, som regel med gode intensjoner.

I vinter har jeg flere ganger stoppet opp for en setning av en forfatter. Han skriver følgende om livet med Jesus: «It is not supposed to be natural. It is supernatural» Uten Den hellige ånd er ikke kirken noe annet enn et gjennomsnittlig godt, menneskelig fellesskap, med alle sine feil og mangler. Med Den hellige ånd er kirken Jesu kropp i verden, og livets lys skinner gjennom våre feil og mangler.

Derfor tenker jeg at jeg først og fremst ser Åndens handlinger når jeg ser mennesker som blir frelst og legges til menigheten, og når nye fellesskap startes for å nå nye mennesker. Jeg ser den også når jeg er vitne til tilgivelse og forsoning midt i vanskelige situasjoner.

Andre eksempler er når jeg ser mennesker som naturlig ikke hører til samme generasjon, kultur eller subkultur, gleder seg over å være sammen i en smågruppe i kirka. Og når mennesker bruker sine nådegaver for å ære Gud og bygge fellesskap. Lengselen etter å erfare mer av dette, er også et tegn på at Ånden handler.

For meg er den flerkulturelle Pinsefestivalen i Oslo andre pinsedag, blitt en flott måte å feire kirkens fødselsdag på, dit skal jeg i år også. Første pinsedag feirer jeg i Smaalenene frikirke. Tidligere har jeg feiret flere pinsehelger på leir og stevner, og sammen med familie og venner.

– Det er helt feil å tro at Guds ånd bare har med de kristne å gjøre

Christian Alsted, biskop for Norden og Baltikum i Metodistkirken, mener at alt godt i samfunnet skyldes Den hellige ånd.

Den hellige ånd driver oss hver eneste gang det tenkes en tanke om å rekke ut i samfunnet med troen, og når vi formidler Guds kjærlighet i ord og handling til mennesker som trenger oss. Den hellige ånd er tydeligst hos oss når vi bygger bro til mennesker som strever i livet: Til migranter, flyktninger, romfolk og generelt til de som har det vondt i livet.

Det er kjennetegnende og sentralt for oss, og for hele vår forståelse av evangeliene og kirkens oppgave i verden.

Den hellige ånd beveger alle slags mennesker, også de som ikke er troende. I Metodistkirken snakker vi mye om Guds foregående nåde, man kan nesten ikke skille den fra Den hellige ånd.

Ånden beveger seg mye blant de som ikke er troende. Det er helt feil å tro at Guds ånd bare har med de kristne å gjøre. Guds ånd beveger seg gjennom hele den norske befolkning.

Et par eksempler på det er at høyrepopulismen ikke har så sterkt grep i Norge som den har i mange europeiske land. Det ser jeg som et tegn på at mennesker påvirkes og ledes av Guds ånd. At Norge fremdeles er engasjert i spørsmål om det vi som kristne ser på som å beskytte skaperverket, naturen og klimaet, er et annet tegn på at ånden virker i den norske befolkningen.

Det er ikke noe godt som skjer i Norge uten at det har rot i Guds ånd som gjør sitt arbeid i blant oss.

Jeg feirer pinsen på årskonferansen til Finlands svenske metodistkirke. Det blir en feiring med gudstjeneste, mye tilbedelse, sang og inspirasjon.

Umiddelbart synes jeg det er vanskelig å si noe helt konkret om hvordan Den hellige ånd kommer til uttrykk i andre kirkesamfunn. Men Guds ånd virker på samme måte i forskjellige kirkesamfunn. Det er den samme ånden som virker. Det jeg nevner som kjennetegn i Metodistkirken lever også i andre kirker.

– Hvis resultatene bare er usynlige, er jeg ikke sikker på at det er Den hellige ånds virksomhet.

Før eller siden blir Den hellige ånds påvirkning synlig, mener Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken Norge.

Den hellige ånd minner mennesker på at de skal gjøre gode handlinger, og at de er påvirket av Guds kjærlighet.

Jeg vil trekke fram to konkrete resultater av Den hellige ånds arbeid hos oss: Diakoni og planting av nye menigheter. Vi opplever et paradigmeskifte med tanke på diakoni og å betjene samfunnet rundt oss – aktiviteten er kraftig tiltagende og det er svært synlig i vår menighet.

I Grimstad misjonskirke er det opprettet en stiftelse som heter rasteplassen. Det er et kafétilbud som er åpent for alle, et sted hvor vanskeligstilte kan komme for å få med seg mat og klær og ha samtaler med en representant fra kommunen.

Den hellige ånd taler inn i livene våre og gir det retning. At noen mennesker velger å ta et slikt kall på alvor for å tjene lokalsamfunnet sitt er et sterkt uttrykk for at Den hellige ånd er virksom.

Vi har plantet mange nye menigheter, det er også et resultat av Den hellige ånds arbeid. Mange kjenner sterkt på at vi må nå lenger ut.

Den hellige ånd er en usynlig skikkelse - en usynlig person, men både menighetsplanting og diakonien har en veldig synlig side.

Det kan godt hende at veldig mye av det som skjer som et resultat av Den hellige ånds virksomhet er usynlig. Men hvis resultatene bare er usynlige, er jeg ikke sikker på at det er Den hellige ånds virksomhet. Guds påvirkning inn i menneskers liv bør, fordi noe endrer seg i dem, før eller siden få et synlig uttrykk.

Pinsen feirer jeg med gudstjenesten i menigheten. Jeg har en sterk bevissthet om at nå er det pinse, og en takknemmelighet for hva det betyr.

Det er klart at Den hellige ånds virksomhet kommer til uttrykk på så mange vis. Jeg er litt varsom med å bli mer konkret, fordi jeg ikke er så tett på, og dermed ikke kan fastslå at det er Den hellige ånd.

Oppgjør med for­tiden

Rolf Ekenes i DELK – Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn – ser Den hellige ånd i aksjon når mennesker ber hverandre om tilgivelse og gammel strid legges bort.

Den siste tiden har vært krevende. DELK har måttet ta et oppgjør med noen negative sider ved skoledriften og forkynnelsen noen tiår tilbake i tid. Mye gammel strid og bitterhet er blitt virvlet opp.

Nå, et drøyt år senere, må vi si vi har opplevd Den hellige ånds ­ledelse gjennom dette: Mennesker har bedt hverandre eller andre om tilgivelse, gammel strid er lagt vekk, mennesker har blitt forsonet.

En eldre og skrøpelig dame i mitt eget kirkesamfunn, som på grunn av helsa ikke får gjort noe i synlig arbeid i menigheten sin, pleier å si: «Men, jeg kan jo be!». Og be, det gjør hun; hver dag og lenge av gangen – for en lang rekke mennesker. Jeg tenker at det er en vakker frukt av Den hellige ånd. Et annet sterkt signal om Den hellige ånds gode virkning, ser jeg i menigheter hvor nøden for de ufrelste og ønsket om å dele evangeliet, blir veldig sterk.

Det er Den hellige ånds viktigste funksjon. Men den viser seg også der et menneske kjenner sorg over egen synd og svakhet, og drives til Kristus. Et nydelig verk av Den hellige ånd!

Der Den hellige ånd ikke slipper til, blir det ofte en tilstivning og forsteining i menighetslivet. I den nikenske trosbekjennelse kalles Den hellige ånd for livgiveren. Den hellige ånd skaper både syndenød og frelsesglede, altså skikkelig åndelig liv. Men slik veiledning gis sjelden som skrift på veggen eller en røst i natten. Den skjuler seg like gjerne i hverdagens mange små og store hendelser og ledelser. Men kjennes igjen av den som ser med troens øye.

– Den hellige ånd er en giver av kraft, kjærlighet og nådegaver

Det er resultatene og fruktene i etterkant som viser om noe er Den hellige ånds verk, mener Sigmund Kristoffersen, leder for Pinsebevegelsens lederråd.

Den hellige ånd er motoren i vårt liv som leder oss i hverdagen. Jeg har ofte handlet etter en indre intuisjon som har vist seg å være Den hellige ånds ledelse. Av og til tar man feil, men jeg kan kjenne en fred og et grønt lys når Den hellige ånd «taler» – for å bruke det ordet. Men jeg vil være forsiktig med å overåndeliggjøre det.

Hvis man sier at «Gud har talt» eller «Gud har sagt» kan det lett bli manipulerende. Vi må bruke et normalt språk, så får ettertiden vise om noe er Den hellige ånds verk eller ikke. Man ser det på fruktene og resultatene av det som blir gjort. Det Ånden gjør er alltid positivt og Jesus blir alltid forherliget gjennom det.

Jeg tror Den hellige ånd er mer i funksjon enn vi ofte tenker. Man får Den hellige ånd i seg når man tar imot frelsen, men jeg tror også på pinseopplevelsen. Da jeg opplevde å bli døpt i Den hellige ånd gjorde det noe med meg. Jeg fikk en ny frimodighet, en annen begeistring for Jesus og en respekt for Guds ord. Den hellige ånd er en giver av kraft, kjærlighet og nådegaver. Dette gis ikke for vår egen del, som en belønning for lang og trofast tjeneste, men for andre og for menighetens oppbyggelse. Pinsebevegelsen har vi en visjon hvor «vi ser mennesker i Guds kjærlighet og Den hellige ånds kraft gjør Jesus synlig». Kjærlighet og kraft – sammen skaper disse to en sunn og god balanse.

For feiringen av pinse har jeg ikke noen annen rutine enn på andre helligdager og søndager, men på pinsedag har jeg de seneste årene talt i menigheten der jeg tidligere var pastor. Det skal jeg gjøre i år også.

Menigheter utenfor Pinsebevegelsen har blitt mer opptatt av Den hellige ånd i nyere tid, og det er jeg glad for. Pinsebevegelsens grunnlegger T.B. Barratt ønsket ikke å starte et eget trossamfunn, men ville gjøre pinseopplevelsen tilgjengelig for alle. Den hellige ånd tar bolig i alle mennesker som tar imot frelsen, og det kan få ulike uttrykk i ulike miljøer. Men jeg tror det er viktig å bli født på ny som kristen og få en personlig opplevelse med Jesus og Den hellige ånds kraft.

– Åndens arbeid er å herliggjøre Jesus

Harald Kronstad i forstanderskapet for Brunstad Christian Church (BCC) mener at lydighet mot Jesu bud er et konkret resultat av Den hellige ånd.

Den hellige ånd åpenbarer seg ved rettferdighet, fred og glede. Det ser jeg daglig og ukentlig blant unge og eldre jeg er sammen med, både i lokalmenigheten og på stevnene våre. Svært ofte når vi er samlet til stevner i Brunstad Christian Church (BCC), er det trosoppbyggende samlinger der Den hellige ånd blir utgytt over mange mennesker ved Guds ords forkynnelse eller egne bønnemøter.

Åndens arbeid er å herliggjøre Jesus. De som lar seg lede av Ånden gir ikke etter for selviske ambisjoner om å herliggjøre sitt eget navn eller søke egen ære og storhet. Når selv unge mennesker ved personlig tro og beslutning velger å leve et liv etter Guds ord og hans vilje, da vet vi at det kun er Den Hellige Ånd som kan virke slik og også gi kraft til det.

Det er et nådens verk til helliggjørelse ved Den Hellige Ånd, og viser seg ved en stadig dypere innbyrdes kjærlighet og enhet. Ånden tar jo bolig i mennesker, og er ikke bundet til spesielle bygninger eller steder. Når Guds ord blir levende er det et tydelig tegn på Den hellige ånds tilstedeværelse.

Johannes fortalte om Jesus som skulle døpe oss med Den Hellige Ånd og ild. Ånden og ilden kan ikke skilles. Der Den hellige ånd gir fred og glede, tærer ilden på vårt selvliv og virker smerte. Da Jesus talte om at vi skulle holde hans ord, sa han også at talsmannen, Den Hellige Ånd skulle lære oss alle ting. Da blir man grepet av Jesu person, hans verk og hans ord mer enn noe annet i denne verden.

I pinsen skal jeg på pinsestevne i BCC, sammen med over 4000 medlemmer.

Den hellige ånd vil være i alle kirkesamfunn hvor det er oppriktig troende som holder seg nær til Gud og hans ord. Alle som holder Jesu ord, vil oppleve at både Faderen, Sønnen og Den hellige ånd tar bolig i deres hjerter. Det er et fantastisk og anbefalelsesverdig liv å leve!

– Den hellige ånd beveger oss til å se hva Gud har gitt oss og vil med våre liv

Konfirmasjon er pinsens sakrament, fordi den bekrefter gavene Gud har gitt hver enkelt. Det sier Bernt Eidsvig, biskop i Oslo katolske bispedømme.

Jeg konfirmerer pinseaften, pinsedag og annen pinsedag. Jeg sier til konfirmantene at Gud tror på dem gjennom begynnelsen av dette liv, og at Gud har utstyrt dem rikt for dette livet. Gjennom konfirmasjonsalderen begynner mange å skjønne hvilke talenter de har og hva de ønsker å utvikle.

Den hellige ånd beveger oss til å se hva Gud har gitt oss og vil med våre liv. Vårt ansvar er å svare ja eller nei til det Gud vil.

Den hellige ånd er et uttrykk for den ene Gud, og er det permanente Guds nærvær, som er tilgjengelig for alle som vil – og som betyr styrke, opplysning, visdom, kraft, råd og gudsfrykt. I summen av dette som er symbolske ord, er Den hellige ånd den begavelse som vi får.
Hvis ikke Den hellige ånd kalte oss til gudstjeneste og ikke formidlet forkynnelse og sakramenter, ville vi ikke hatt noen kirke. Den hellige ånd har inspirert skriften, forkynnelsen og formidler sakramentene.

Den hellige ånd hjelper oss til å se enhver troendes bestemte evner og muligheter, og til å gjøre det Gud vil bevege oss til. Det kan være noe sosialt, et forsøk på religiøs støtte og hjelp, forbønn. Det finnes masse varianter. For meg er en viktig manifestasjon av hva Den hellige ånd gjør i vårt liv at den beveger oss til å gjøre ting vi ellers ikke ville sett, og gjøre livet vårt inspirert på det vis.

– Vi i NLM nevner kanskje ikke Den hellige ånd like ofte som mange andre

Det at vi driver misjon og forkynner evangeliet for de minst nådde folkeslagene i verden, er et resultat av Den hellige ånd, sier Øyvind Åsland, generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Misjon er Den hellige ånds gjerning i verden. Det at vi i NLM driver misjon og forkynner evangeliet for de minst nådde folkeslagene i verden, er et resultat av Den hellige ånd. Pinsedag er misjonen og kirkens fødselsdag. I Apostlenes gjerninger vers 1,8 står det at apostlene fikk beskjed om å holde seg i ro helt til de fikk Den hellige ånd, for så å vitne «like til jordens ende».

Vi i NLM nevner kanskje ikke Den hellige ånd like ofte som mange andre. Men vi er fullstendig klare på at vi som kristne er helt avhengige av Den hellige ånd. Det er ånden som utruster oss til tjeneste, og det er ånden som åpenbarer hvem Jesus er for oss. Og han snakker vi mye om.

Samtidig mener jeg vi må jobbe seriøst og faglig med Bibelens tekster, for å forstå dem kognitivt. Men vi trenger ånden for å forstå Bibelen rett, og for at innholdet skal komme til hjertet.

En av misjonslederne i NLM er kjent for at han sa at han «beundret Den hellige ånd» da han kom hjem fra en misjonstur. Han synes det var så utrolig at mennesker som er så forskjellige som japanere og kenyanere og nordmenn kan få del i det samme budskapet. Det er mulig fordi Den hellige ånd tolker og forklarer ordet for oss.

Jeg ser Den hellige ånd virke i andre trossamfunn hele tiden, hver gang mennesker samles for å lytte til Guds ord, når de tjener samfunnet og når de forteller de gode nyhetene til stadig flere.

Tidligere har det vært vanlig med pinsestevner i NLM. Det er mindre vanlig i dag. Men vi snakker gjerne ekstra mye misjon på pinsedagen. Jeg har ofte prekeoppdrag den helgen. Vi har ikke en lang tradisjon for å døpe og konfirmere i NLM, og det er ikke blitt en skikk å gjøre dette i pinsen. Men jeg ser absolutt begrunnelsen for at det er fint å døpe og konfirmere i pinsen.

– Den hellige ånd er Guds nærvær i verden

Helga Haugland Byfuglien, preses i Den norske kirke, mener Den hellige ånd blir gitt som en gave i dåpen.

Den hellige ånd er Guds nærvær i verden. Den viser oss hvem Jesus Kristus er og skaper tro på ham.

Kirken er det mest konkrete tegn på at Den hellige ånd virker. Den hellige ånd blir gitt som en gave i dåpen. Så et bilde av et barn som blir døpt er den beste illustrasjonen av hvordan Den hellige ånd arbeider.

Dåpen er sentral i vår kirke. Vi døper små barn, større barn og voksne. Vi tror at dåpen forener oss med Jesus Kristus, gir tilgivelse og løfter om evig liv.

Dåpen setter oss inn på livsveien med Kristus, og vi blir en del av den verdensvide kirke. Og dåpens løfter varer hele livet.

Guds nærvær i verden skaper tro, åpner for forsoning og tilgivelse. Åndens frukter er vakkert beskrevet i Galaterbrevet: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet og selvbeherskelse.

Pinsen feirer jeg med gudstjeneste hvert år. I år gleder jeg meg til å feire gudstjeneste på Oscarsborg i Drøbak. Der har det gjennom mange år vært en stor, felleskirkelig gudstjeneste 2. pinsedag. I år skal det markeres at Borg bispedømme er 50 år – det er også et tegn på Den hellige ånd.

Mennesker som tror på Jesus Kristus og følger kallet til å vise nestekjærlighet er det viktigste tegnet på Den Hellige Ånds nærvær.

–  All hellighet stammer fra Guds Hellige Ånd

Egentlig kan ikke noe hverken i livet eller i kirken skilles fra Helligånden, sier den ortodokse presten og forstanderen fader Johannes.

Pinsen er en av de største hendelsene i tilknytning til menneskets og hele skaperverkets gjenopprettelse og frelse. Uten Helligånden fantes ikke kirken. Den er virkeliggjort av Helligåndens nærvær, og er ikke noen menneskelig organisasjon bare. Alt av betydning i kirken: Den hellige tradisjonen, åpenbaringen av de guddommelige sannheter, realiseringen av møtet med Gud ... alt er gjennom Helligånden.

Helgenene oppfattes av moderne kristne som noen merkelige antikviteter og overtro. Men i virkeligheten er vi som døpte kristne alle sammen kalt til et liv i hellighet, til å bli helgener. Dette er ikke noe vi gjør med våre egne prestasjoner eller noe vi kan skape med våre gode gjerninger, ikke heller er det en belønning fra Gud, og aller minst er det noe som skapes ved en beslutning på noe kirkemøte.

All hellighet stammer fra Guds Hellige Ånd, og de hellige menneskene er folk som har gitt Helligånden så stor plass i sitt liv, at det er synlig for andre, og gjennom det blir de til en støtte og hjelp for andre og vitnesbyrd om Guds storhet. Helgenene er derfor de viktigste vitnesbyrd om Guds Hellige Ånds kraftfulle virke og nærvær i Kirken.

I gudstjenesten blir ved Helligånden brød og vin til Kristi legeme og blod. Det løftes opp fra å være en seremoni til minne om Jesus Kristus og Hans frelsesverk, til å bli direkte deltakelse i dette.

Femti dager etter påske feirer vi pinsen som en av de viktigste høytidene. Vi kler kirken og presteskapet i grønt, pynter med grønne kvister, og mange steder dekkes gulvet med gress og blomster. Alt skal understreke Helligåndens livgivende kraft. Etter liturgien faller vi på kne - for første gang etter påske, og vi synger bønnen «Himmelske Konge» som er vår viktigste faste bønn til Helligånden, også nå for første gang etter påske. Og vi ber åtte lange bønner som omfatter alle mennesker og hele, verden, også de som er døde, og alt bæres frem for Gud i disse bønnene. Første Pinsedag kalles Treenighetsdagen, fordi gjennom Helligåndens nedstigning, ble Gud åpenbart som Treenig: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Andre Pinsedag kalles Helligånddsdagen, og er en særlig feiring av Helligånden.

Vi avslutter pinsefeiringen påfølgende søndag som kalles for «Allehelgens søndag». Mens vestens kirker på sin Allehelgensdag utpå høsten minnes alle de døde, og man går på kirkegårdene og tenner lys og vi hjemsøkes av Halloween-ablegøyer, så er «Allehelgensfeiringen» i Den ortodokse kirke en bekreftelse på livet, Helligånden er Livets Ånd, og vår feiring av alle de hellige er en feiring av de levende, for i Kristus er alle levende og ingen er lenger i gravene!

– Vi tror at Den hellige ånd er tilstede når vi møtes til gudstjenester og arrangementer

Ifølge Victor Marley, unionsleder i Syvendedags Adventistkirken i Norge, ser vi Den hellige ånd hver gang noen blir døpt.

Vi tror at Den hellige ånd er tilstede når vi møtes til gudstjenester og arrangementer. Hver gang vi ser noen bli døpt, ser vi et konkret resultat av at Den hellige ånd arbeider i vår kirke. Tidligere i år hadde jeg gleden av å se min sønn på 16 ta dåp.  Det var en sterk opplevelse og resultat av en prosess Den hellige ånd hadde ledet ham gjennom.

Når vi ser på historiene i Apostlenes gjerninger, leser vi om en rekke mennesker som levde ut «hele sannheten» om hvordan Gud er og hvordan vi møter den sannheten kun i Jesus. De levde ut Jesu budskap og misjonsbefaling, ikke med menneskelige krefter, men med kraft fra Gud som vi tror kom som resultat av Den hellige ånds engasjement.

Våre grunnleggere hadde en sterk opplevelse av at Den hellige ånd ledet dem til å forkynne Jesu gjenkomst i endetiden og til å være en radikal forskjell i verden mens de ventet. Vi tror at den profetiske gaven var tydelig tilstede blant dem, og den kan på samme måte være tydelig blant oss i dag.
Syvendedags-adventister er ikke de flinkeste å feire disse høytidene. Men de fleste menigheter vil tenke på pinsen under sine sabbatsgudstjenester. For oss er enhver Sabbat en feiring av både Guds skapende og frelsende makt, og en mulighet til å be sammen om en ny utøsing av Den hellige ånd i vår kirke og vår verden.

Når vi evner å lytte til hverandre og være sammen om saker som rettferdighet, fattigdom og bærekraftsmålene er det et eksempel på hvordan Den hellige ånd arbeider blant oss for at menneskelige murer bygges ned og evangeliets håp kan bli opplevd på praktiske måter av «de minste» blant oss. Et hvert kirkefelleskap som klarer å spre håp og kjærlighet, er et redskap for Den hellig ånd som Jesu ånd i verden i dag.

– Den hellige ånd arbeider gjennom mennesker som tror på Ham

Terje Aadne, generalsekretær i Baptistsamfunnet, mener Den hellige ånds mest konkrete utslag er indre fred og ønske om å fortelle andre om Jesus.

Den hellige ånd er synlig i livet til mennesker som lever i - og følger Jesus, men også ved at mennesker som kommer til tro får et forvandlet liv.

Når det kommer til tro på Jesu hellige ånd, er det en del av det å bli født på ny. Han kommer inn i ditt liv og gir deg kraft til å følge ham. Jeg har opplevd folk som ikke har hatt tro, men som har kommet til tro. Det kan være folk som har kommet til Norge, men også folk som ikke er fra Norge.

En av dem som har kommet til tro har gitt meg tydelig utrykk for at dette har gitt ham fred. Det er en person som jeg kjenner godt og som jeg sikkert kan si ikke har hatt fred tidligere.

Det er også tydelig med mennesker som opplever at de har fått den kristne tro, så kan det også resultere i å bli mer åpne for å fortelle andre om det.

Både påsken og pinsen er utrolig viktige deler av det å være en kirke. I vår familie feirer vi pinsen med en gudstjeneste. Denne gudstjenesten er ikke veldig annerledes enn andre gudstjenester, men vi fokuserer på at Den hellige ånd er gitt til oss mennesker. Pinsen betydde noe rent historisk – men gjør det også i dag – for alle som tar imot Jesus. Dette tenker jeg er en stor ting å feire.

Alle kirkesamfunn som har den treenige Gud som fellesnevner, vil ha mange av de samme tegnene på at Den hellige ånd er til stede: Vi ser frukten av Den hellige ånd i menneskers liv, i praktiske handlinger, i gudstjenestelivet og i livet generelt. Og selvfølgelig ser vi det også i Den hellige ånds gaver som er gitt til menigheten