Guttedrømmen var å bli jente

28. juni i 2011:

Norsk-thailandske Grin Tueai-Tun gikk inn på sykehuset i Bangkok som gutt.

Etter tolv smertefulle timer med operasjoner, kom hun ut som jenta Eirin.

Dette var dagen hun hadde drømt om helt siden hun var barn. Nå var det skjedd.

– Jeg ble født på nytt. Og fødsler er smertefulle. Men det var verdt det. Det første jeg gjorde da jeg kom ut fra operasjonsrommet, var å ringe mamma. Jeg sa: «Nå er jeg helt kvinne, og det kjennes så bra».

Tårene renner fritt når Eirin Grinde Tunheim forteller om sitt største øyeblikk. Vi møter henne på Universitetet i Tromsø, der hun studerer til tannlege. Det er eksamenstid og travle dager. Mye av tiden går også med til å besvare medienes forespørsler rundt hennes deltakelse i Miss Norway, der hun er første deltaker som har skiftet kjønn.

Hatet tvangen

Eirin kom til verden som Grin i 1993. Gutten vokste opp i en fattig landsby i Thailand. Pappa var alkoholiker og mamma var borte på jobb nesten hele tiden. Grin ble overlatt til store-
bror og besteforeldre.

På skolen måtte alle barna gå i uniform, og Grin ble tvunget til å gå i gutteuniform. Han hatet det.

På samme måten kjentes det helt feil hver gang han skulle takke for noe. For på thai brukes forskjellige endelser avhengig av kjønn: «kha» for kvinner og «khrap» for menn.

– Det lugget inni meg å si khrap. Og jeg som ønsket å være en takknemlig person, ler Eirin.

Hennes mamma møtte en nordmann og ble med til Norge da sønnen var fire. Grin fortsatte å bo hos besteforeldrene til han var 13. Da ble han gjenforent med mammaen sin.

– Jeg startet livet med 100 minuspoeng. Oppveksten var så tøff, det var hardt, hardt arbeid hele tiden. Men det vanskeligste var likevel at jeg kjente at utseendet mitt ikke stemte med hvem jeg var inni meg.

---

Eirin Grinde Tunheim

• Alder: 26
• Yrke: Tannlegestudent på tredje året
• Familie: Singel, to søsken, mamma og stefar
• Bosted: Tromsø
• Hobbyer: Lesing, dansing, turer i fjellet
• Aktuell: En av ni finalister i Miss Norge-konkurransen 9. august.

---

Løftet etter håret

På ungdomsskolen i Thailand hadde Grin begynt med babypudder på kinnene. Det hendte at lærerne gikk bort til ham og løftet ham etter håret og skrek så alle hørte det at dette var forbudt.

Da han skiftet til norsk skole, hadde Grin lyst til å gå i jenteklær og bruke leppestift. Men mamma advarte. Hun var redd det ville føre til mobbing.

Etter første ferie valgte Grin likevel å begynne med sminke og maskara. Da hadde en jente i klassen allerede spurt om hun var gutt eller jente.

– Det var så godt å bli spurt. Det var et glimt av at noen kanskje så meg. Den jeg egentlig var.

Grin begynte å gå med BH under klærne. Ingen så det, men hun kjente at det var riktig. I niende klasse tok han på jenteklær.

– Det kom mange reaksjoner. Det var tøft. Jentene støttet meg og guttene trakk seg unna. Lærerne var forståelsesfulle. For meg var dette noe som hadde modnet seg over tid.

I denne perioden skrev Grin norskoppgave om kjønnsoperasjoner. Han leste seg opp. Gikk til psykolog for å utredes. Fortalte mamma om planene sine. Og da alt var klart, den dagen i 2011, tok han fly til Thailand, dro på sykehuset og betalte alt selv.

---

Eksistens: Identitet

• • Hva gjør det med oss når vi ikke vet hvem vi er? Blir vi noen gang ferdige med å finne det ut?
• • Eirin forteller her hvordan det var å ha et utseende som ikke stemte overens med den hun var inni seg.

---

Jeg valgte å ta risikoen. Jeg hadde blitt mobba så mye og blitt sett så mye ned på, så jeg hadde på en måte ikke så mye å tape.

—   Eirin Grinde Tunheim

Alltid sikker

Åtte år etter operasjonen er 
Eirin i ferd med å bli landskjent i Norge. Som første person som har skiftet kjønn skal hun være med i Miss Norway-konkurransen den 9. august.

Eirin er fast bestemt på å bruke oppmerksomheten til å skape et større rom for andre:

– Jeg har knust den boksen jeg hadde rundt meg, den som andre plasserte meg i. Nå vil jeg bidra til å knuse boksene for andre som er annerledes, det vil si for alle. For det normale er jo å være annerledes, poengterer Eirin.

– Ungdom er ofte usikre; hvor sikker kan man være når man tar sånne valg som det du har gjort?

– Jeg var alltid sikker. Fra så langt tilbake som hukommelsen strekker seg, har jeg kjent at dette er riktig. Som alle andre har jeg vært usikker på valg av utdannelse og mye annet, men ikke på vissheten om at jeg er jente.

– Mange unge leter etter sin identitet. Hva har du å si til dem?

– Lytt etter den indre stemmen! Alle kjenner på usikkerhet og det er lett å bli forvirret av andres forventninger. Dette er noe som dreper drømmene til mange.

Rollemodell

Eirin understreker samtidig at det koster å følge sin egen vei. Ved å stole på seg selv, tar man en risiko.

– Jeg valgte å ta den risikoen. Jeg hadde blitt mobba så mye og blitt sett så mye ned på, så jeg hadde på en måte ikke så mye å tape. Jeg har hørt så mange negative kommentarer rettet mot min identitet. Men nå har jeg lært meg å stå oppreist og tro på min egenverdi.

– Blir hverdagsvalgene puslete når man har skiftet kjønn?

– Ja, det er sant. Men hverdagsvalgene former oss. Jeg søkte på over 600 jobber med det gamle navnet mitt her i Norge, og fikk avslag på alle unntatt en. Der kom jeg til intervju, men ikke mer. Så jeg har lært å takle avslag, jeg ser dem som karakterbyggende, en del av min personlige utvikling. Identiteten vår blir jo formet gjennom hele livet.

– Hvordan ønsker du at din karakter skal være?

– Jeg vil være meg selv. Jeg vil gjøre det som er rett. Og jeg vil gi noe tilbake til samfunnet. Jeg vil være en god rollemodell, stå for gode verdier og tørre å gå mot strømmen.

– Er missekonkurransen en del av det?

– Så absolutt. Jeg vil få fram at alle er skapt annerledes. Det er sju milliarder ulike mennesker der ute. Nesene våre er skjeve og rumpene fyller ikke ut jeansen. Men vi er mennesker og vi er verdifulle som den vi er, ikke for hvordan vi ser ut. For ingen blir lykkelige av å ha et perfekt ytre.

– Hvordan blir man lykkelig da?

– Av å tenke riktig. Ved å være takknemlig og fornøyd. Og ved å gjøre meningsfulle ting.

Alle kjenner på usikkerhet og det er lett å bli forvirret av andres forventninger. Dette er noe som dreper drømmene til mange.

Tragisk

Den 26 år gamle tannlegestudenten ønsker også å bruke sin posisjon til å ta opp kampen mot røyking og alkohol. Faren hennes døde av alkoholisme, og hun synes det er trist å se hvor mange ungdommer som bruker alkohol hver gang de skal ha det gøy.

– Det er tragisk hvor usikre folk er når de må bruke slike kunstige midler for å slappe av og more seg. Det finnes én milliard mennesker i verden som røyker; De påfører seg selv store skader. Som tannlege ser jeg mange av disse skadene, og det er vondt å tenke på at mange ikke er klar over hva de gjør med seg selv.

– Men det er vel et personlig valg?

– Ja, det er det. Men valg baseres på informasjon. Og vi påvirker hverandre. Alt vi sier og gjør kan være med på å endre livene til andre. Det er spennende. Det er lett å fortape seg i sitt eget speilbilde, jeg har gjort det selv. Men når vi retter blikket utover i stedet, kan vi se hverandre og løfte hverandre opp.

– Du er jo veldig forandret på utsiden. Er det indre det samme som før?

– Innsiden forandret seg først, så kom utsiden etterpå. Hvis ikke, ville det blitt helt feil. Å bli kjent med seg selv, det er det viktigste av alt.