Les alt for bare 10 kr!

En tid og tro for alt

Elise Skarsaune kaller seg religiøs av legning, uten fast følge. Likevel klarer hun ikke å gi helt slipp på sin første kjærlighet.

Publisert 02. juni 2019

– Kirka er mitt sted. Jeg hører hjemme der og ingen kan si at jeg ikke gjør det, sier Elise Skarsaune.

Hun sitter hjemme i stua si, øverst i en toppleilighet i en av de klassiske bygårdene på Torshov i Oslo. Herfra har hun utsikt over store deler av hovedstaden med alle sine tretopper, skyskrapere – og kirkespir.

– Vi har prøvd å gjette oss frem til alle kirkene, men vi må alltid gi opp, sier Skarsaune og ler.

Følelse i magen

Generalsekretæren i Humanistforbundet kjenner sin kirkehistorie. Hun vokste nemlig opp som datteren til Oskar Skarsaune, professor i nettopp kirkehistorie og et kjent navn i teologiske kretser. Men som liten reflekterte hun lite over at pappa var teolog.

– Jeg visste jo så vidt hva det var. Men vi skilte oss likevel litt ut ved at vi var aktive i den lokale menigheten. Pappa satt i menighetsrådet og mye av vårt sosiale liv i nabolaget var prega av at vi gikk så mye i kirka. De andre på skolen syntes nok det var litt rart at vi var «så kristne».

Hun forteller at hun har samla sin andel fisker i garnet og stjerner på himmelen i oppmøteboka si på søndagsskolen. Hjemme sang de bordvers og hvis de så noe skremmende på nyhetene kunne de be sammen. Å tro på Gud var like naturlig som at hele familien heiet på Rosenborg.

– Det var bare sånn det var. Gud for meg var en grunnmur jeg visste at jeg alltid kunne hvile på. Han var litt som Kong Olav, Nelson Mandela og Mor Teresa blanda sammen i én. Men først og fremst var han en slags trygg følelse i magen.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også