Les alt for bare 10 kr!

Ta ikke skylden fra meg

Ingen i fengselet spør om du angrer på det du har gjort. Derfor har en prest fått de innsatte til å reflektere over sitt eget liv – ved hjelp av bibel, bønn og en ball.

Publisert 11. may 2019

Høsten 2018: «Karsten» sitter i et grupperom på avdeling Ullersmo i Romerike fengsel. Her har han sittet hver tirsdag i over ett år og delt smerten han bærer inni seg med åtte andre innsatte, en pinsevenn og en prest. En lysglobe i miniatyr er tent. Det lukter nytraktet kaffe og på bordet står en kake. Den noe spesielt sammensatte gjengen spiser sammen, ber sammen og leser fra Bibelen slik de har gjort hver eneste tirsdag det seneste året. Men i dag gjør de også noe annet: De ønsker Karsten lykke til utenfor murene. I dag er nemlig dagen Karsten har ventet på siden han ble fengslet. Nå skal han «gå». Han har sonet ferdig straffen sin. Når seansen er ferdig og Karsten skal dra begynner han å gråte. Ikke av glede, men av sorg. Han gråter fordi han skal dra fra «gutta».

Lukten av røkelse

I dag er Karsten en fri mann, men flere av dem som var til stede den dagen han dro, sitter fortsatt på Ullersmo. En av dem er «Martin». Av hensyn til familien ønsker han ikke å bruke sitt virkelige navn.

– Jeg hadde aldri opplevd at noen hadde grått når de skulle dra fra fengselet. Det er mange som gråter i fengsel, men ikke dagen før de skal dra – og i alle fall ikke fordi de kjenner på det de vil miste når de kommer ut, forteller Martin.

Han sitter i et av besøksrommene på Ullersmo. Her inne pleier noen av landets farligste forbrytere å få treffe familie og venner. Martin selv pleier også å møte familien sin her inne. Utenfor vinduet skinner vårsola over høye piggtrådgjerder.

En fengselsbetjent i stram uniform stikker hodet inn døra. Det rasler fra nøklene i beltet hans.

– Lukter nesten litt sånn røkelse her nå, sier betjenten.

– Ja, nå er det bare korsinga igjen så er det full pakke, responderer fengselsprest Odd Gjøen. Han har tatt med seg en liten lysglobe og to messinglysestaker inn på besøksrommet.

– Det kan være det blir litt varmt her etter hvert med alle de lysa, påpeker betjenten.

– Nei, for vi får ikke lufta på noe vis? spør Gjøen, men tar tilbake spørsmålet like kjapt som han stiller det.

Han, som har vært fengselsprest i snart 15 år, burde vite bedre. Vinduene her inne er stengt. Ingen skal kunne gå fra dette rommet på egenhånd.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også