De bygget verden uten konger og kors

100 år.  I salen sitter de gråkledde. En skole har bursdag.

Bauhaus. En forsker entrer talerstolen. Han viser til arkitekten Adolf Loos:

«Ornamentet fremstilles ikke bare av forbrytere, det er en forbrytelse», sa Loos. Året var 1908.

«Adolf Loos er en profet», sa arkitekten Walter Gropius. Gropius var Bauhaus-skolens første rektor.

Eksperimentet

Designstudenter, forskere og Bauhaus-liebhabere deltar under denne minnestunden. Pyntens minnestund. Vi er i byen Weimar i Tyskland. Stedet der det hele startet.

Året er 1919. Staatliches Bauhaus heter den, den nye skolen hvor Gropius er selve ideologen. Han er arkitekt, med visjon om å forene kunsten og håndverket.

Et manifest blir til. Det viser en katedral på forsiden. Tre stjerner omgir spiret. De stråler for maling, skulptur og arkitektur.

Det er allkunstverket som skal dyrkes ved ved den nye kunsthøyskolen. Alle disipliner hører til i utdanningsløpet. Først dernest kan studentene bli fotografer, malere, møbelsnekkere, bokbindere, andre ting. De kommer fra mange sosiale lag. I starten er det like mange kvinner som menn. Skolen blir en livsstil, et eksperiment med både kunsthåndverket og livet.

De kan ikke skilles.

Bauhausskolen ville sette folk i stand til å leve livet sitt i rene omgivelser – som ville sette dem i stand til å tenke helt nye tanker.

—   Stephen Kern, kulturhistoriker

---

Bauhaus

• Tysk høyskole for arkitektur, design og anvendt kunst. Grunnlagt i 1919 av arkitekten Walter Gropius (1883-1969).
• Skolen fikk stor betydning for industriell formgiving og ut­vik­ling av funksjonalisme i arkitekturen.
• Mange kjente kunstnere, arkitekter og teoretikere var tilknyttet skolen. Bl.a. Vasilij Kandinskij, Paul Klee, Lázló Moholy-Nagy, Johannes Itten, Marcel Breuer og Max Bill.
• Også norske arkitekter er blitt utdannet ved Bauhaus. Arne Korsmo la dessuten Bauhaus-prinsipper til grunn for undervisningen ved arkitektavdelingen på NTH i Trondheim (i dag NTNU).
  Kilde: Snl.no

---

Før IKEA

Det startet i byen hvor Goethe og Schiller står på sokkel utenfor rådhuset. Der Weimarrepublikken ble skipet samme år som skolen. Med det ble Tyskland for første gang en republikk.

Det fortsetter i Dessau. Året er 1925 og skolen flytter. Gropius vil nå forene kunsthåndverket og masseproduksjonen. Det splitter lærerne. Mange av dem ser det som uforenelig. Lenge etterpå sies det at IKEA er virkeliggjøringen av det Gropius forsøkte å skape.

Lenge før den tid tar det tar slutt. Skolen flytter til Berlin mens det politiske landskapet skifter. I 1933, etter at nasjonalsosialistene har tatt makten, stenger dørene.

Ideene legger ut på reise.

Tidsreise

Flere tidligere lærere og elever etablerer seg i USA.

Gropius og arkitekten og møbeldesigneren Marcel Breuer blir lærere ved designskolen ved Harvard. Arkitekten Mies van der Rohe tar opp sitt virke ved anerkjente Massachusetts Institute of Technology. Han omtales snart som en av pionerene i moderne arkitektur. I Chicago starter billedhuggeren og formgiveren László Moholy-Nagy et nytt Bauhaus.

I en hel verden feires derfor 100-årsdagen. Med festivaler og konferanser. Med egne reisehåndbøker, som guider deg fra Weissenhof-bydelen i Stuttgart til steinkirken i landsbyen Gelmeroda. Den som Bauhauslærer Lyonel Feininger gjorde til et av sine hovedmotiv.

Det åpnes og gjenåpnes museer. I Berlin. I Dessau. Og her i Weimar: 6. april ble en hvit kube innviet. Et tempel av minner. Inne er bilder og tekster. Bestikk og dørhåndtak. Lamper og stoler. Sjakkbrett og videoer av mekanisk dans.

Med måte

100 år. I salen i Weimar sitter de gråkledde. Kropper som vitner om den gylne middelvei. Knapt en øredobb. Linjene er rene. Som omgivelsene. Grå betong. Glatte vegger. Smale treplanker skaper stripeeffekt.

XIV. Internationales Bauhaus-Kolloquium viser storskjermen. Teksten er uten versaler.

---

'Den store enke'

• Det var tette bånd mellom Walter Gropius og musikkscenen i Europa. Fra 1915 til 1920 var han gift med Alma Mahler, Gustav Mahlers enke. Hun var komponist og sanger, men er i ettertid mest kjent for sine kjærlighetsforhold til kjente kunstnere. Alma Mahler etterlot maleren Oskar Kokoschka med en enorm kjærlighetssorg, og skal ha blitt gravid med forfatteren Franz Werfel mens hun fortsatt var gift med Gropius. Da hun fylte 70 år nektet komponisten Arnold Schönberg å bidra i et gratulasjonsskrift. I stedet skrev han dette: «Gravitasjonssentrum i eget solsystem, mens strålende satellitter kretser rundt, slik fremstiller beundreren ditt liv».

---

---

Gud og glass

• Mange har hørt uttrykket 'Less is more'. Arkitekten Ludwig Mies van der Rohe (1886-1969) er opphavsmannen. Han var Bauhausskolens siste rektor, og sverget til et krystallklart formspråk. Uten utdanning, begynte Mies karrieren som lærling hos Peter Behrens. Der jobbet han blant annet med en annen kjempe innen moderne arkitektur: Le Corbusier. Mies jobbet med glass, betong og stål, og la etter hvert grunnlaget for at det ble mulig å bygge enorme skyskrapere med rene glassfasader. Følgelig kunne han i et annet kjent sitat trekke denne slutningen: «Gud er i detaljene».
  
  

---

---

Revolverklang

• Bauhaus hadde ikke noe eget verksted for musikk, men undervisningen var utenkelig uten denne kunstformen. Sammen med Johannes Itten, var malerne Vassilij Kandinskij og Paul Klee lærere som jobbet inngående med sammenhengen farge, form og klang. Alle studentene måtte gjennom samme grunnkurs, der harmonilære sto på pensum. Kursingen i dette foregikk blant annet som blanding av musikktime og gym: Alle skalatrinn korresponderte med kroppslige posisjoner og geometriske figurer.
  
  

---

---

Ittens fargelære

• Johannes Itten (1888-1967) var en av Bauhaus' mest toneangivende lærere. Han har satt varig spor gjennom sin fargelære. Ittens fargesirkel brukes av kunstskoler over hele verden, inkludert ved norske videregående skoler. Den består av tolv farger, derav tre primærfarger tre sekundærfarger og seks tertiærfarger. Itten bruker sirkelen til å beskrive fargenes innbyrdes påvirkning. Den kan også brukes til å danne harmoniske «fargeklanger», der treklangene vil være de sterkeste på grunn av kontrastene som oppstår.

---

Bauhaus var forut for 1968

Bauhaus-miljøet må forstås som religionskritikk, i følge kulturhistoriker Stephen Kern.

Han var invitert som hovedtaler ved Bauhaus Kolloquium, en internasjonal konferanse for arkitektur og design som ble holdt i Weimar i april.
Kern er professor ved Ohio State University og har forsket på epoken da Bauhaus oppstår. Da inntreffer endringer i hvordan vi ser på grunnlaget for menneskelig samhold, sier han:

Kristne kors

– Mange forklarer moderniteten med krigen. Men dette handler egentlig ikke om krigen. Krigen bare dreper folk. Alle de grunnleggende revolusjonære elementene, innen fysikk, kunst, litteratur og så videre, var på plass allerede før 1. verdenskrig, og Bauhaus kommer ut av dette. Skolen tar opp det August Loos snakker om i sin kjente artikkel 'ornament og forbrytelse' allerede seks år før 1. verdenskrig. Han sier at all ornamentikk er kriminelt. Da må vi spørre: Hva er de store ornamentene? Jo, det er kristne kors og kongelige våpenskjold. Dette er symbolene som hadde holdt verden sammen. Etter krigen, i en tid da Tyskland hadde falt sammen, prøver Bauhaus å skape et helt nytt grunnlag for å holde det hele i hop, sier Kern til Vårt Land.

Kerns hovedverk er The Culture of Time and Space, 1880-1918. For to år siden ga han ut Modernism After the Death of God: Christianity, Fragmentation, and Unification.

Bauhausskolen oppstår i en tid der en sekulær livsoppfatning begynner å slå rot. Kern understreker at dette ikke er en enkel fortelling. Den handler om dyptpløyende endringer innen filosofi, vitenskap og kultur. Han ser kvantefysikken som et sentralt eksempel. Den bryter med klassisk fysikk og innebærer at forholdet mellom ting, ikke minst tanken om årsak-virkning, må tenkes annerledes.

Produktive

Menneskelige relasjoner blir også sett i nytt lys på denne tiden. Ved Bauhausskolen eksperimenterer både lærere og studenter med samlivsformer. En forløper for 1968, hevder forskeren.

– Men det er heller ikke nytt med Bauhaus. Det er allerede på plass hos forfatteren Lawrence, som i romanen Sons and Lovers fra 1913 klager på hva kristendommen har å si for synet på sex. For hva er kristendommens moralske kjerne? Jo, sex.

I følge Kern, var deler av Bauhausskolen uttrykk for samme kritikk: Kristendommen holdt en klam hånd over menneskers seksuelle utfoldelse, og dermed også livsutfoldelse. Dette begrenset kunsten:

– Bauhaus-skolen ville sette folk i stand til å leve livet sitt i rene omgivelser. Produktive omgivelser. Som ville sette dem i stand til å tenke helt nye tanker. Det er litt vel sparsommelig etter min smak, jeg kunne nok ikke bodd i et Bauhaus-hjem, men tanken er revolusjonær, og den var modig i sin tid.

---

Tallet over alle tall

• Marionettens bevegelser var overlegen menneskets bevegelser, mente Oskar Schlemmer (1888-1943). Han var lærer og hadde ansvar for Bauhaus-scenen, skolens verksted for moderne dans.
  Schlemmer var opptatt av Nietzsches skille mellom såkalte dionysiske og apollinske krefter, og ville skape en syntese mellom modernitetens to 'impulser': De kreative urkreftene og det formgivende maskinelle. Han er mest kjent for sin 'Triadiske ballett', som hadde premiere i 1922 med musikk av Paul Hindemith. Som navnet tilsier er verket bygget over tallet tre. Med tre akter, tre roller, tolv ulike danser og 18 forskjellige kostymer. Kostymene var avgjørende, fordi de skapte geometri av menneskekroppen.

---

---

Lærer med munkekutte

• Johannes Itten var blitt kjent med Walter Gropius via Alma Mahler. Han tok med seg en særegen religiøs overbevisning til Bauhaus-skolen. Itten bekjente seg til Mazdaznan, en teosofiskinspirert filosofi og levevei. Den ble forkynt av Otto Hanisch, en mann som flyttende fra Poznan, men hevdet at han var født i Teheran og hadde fått en sjelden innsikt i hemmelighetene til zoroastrismen. Dette sies å være verdens eldste monoteistiske religion. Hanisch kalte seg Otoman Zar-Adusht Ha'nish, og sa at målet var å gjenopprette jorden som en paradisisk hage. Itten, og mange av studentene, fulgte derfor bestemte dietter, gjorde pusteøvelser, gikk i munkekutter, barberte av seg alt håret og var ekstremt opptatt av renslighet.

---

– Også vi må tenke verden ny

Visjonene fra 1919 gjenstår å oppfylle, sier Bauhaus-ekspert Michael Siebenbrodt.

– Vi står igjen i en politisk ekstremt komplisert situasjon. I hele Europa vender høyrenasjonalistene tilbake. I lys av dette er Bauhaus verdt et tilbakeblikk. Der jobbet kunstnere og studenter fra hele verden fredelig sammen rundt konseptet «tenk verden ny». I dag står vi nøyaktig på samme sted: Vi må tenke verden ny. Det er til hjelp at man kan ha vanskelighetene som fantes for 100 år siden i mente. Med fattigdom, sult og nød. Midt i dette brøt kunstnere opp for å bygge en ny verden.

Dette sier Michael Siebenbrodt. Som arkitekt, forfatter og tidligere direktør for Bauhausmuseet i Weimar, er han en av de fremste kjennerne av Bauhaus. Og Siebenbrodt mener Bauhaus var langt mer enn «en liten avantgardistisk 'dada-gaga' skole»:

Prototype

– Dette var prototypen på en moderne høyskole, som oppsto i en verden som allerede da var globalisert, industrialist og naturligvis også kapitalistisk-imperialistisk. Det er avgjørende hvordan den da fremhevet demokratiske rammebetingelser, sier han, og mener grunnleggelsen av skolen ikke kan sees adskilt fra grunnleggelsen av Tysklands første demokrati, nemlig Weimar-republikken. Navnet kommer av at den tyske riksdagen møttes nettopp her i Weimar for å vedta den nye grunnloven i 1919.

– Den gang fantes tallrike utopier, og en hel rekke av disse ble oppfylt ved Bauhaus. Det gikk blant annet på at studentene skulle ha like muligheter uavhengig av kjønn, nasjonalitet, hudfarge, religion, verdensanskuelse, og ikke minst størrelsen på foreldrenes pengepung. Dette er oppdrag som er langt fra fullført, og en oppgave for oss også i dag, sier Siebenbrodt.

Kreativ lek

Også når det gjelder pedagogikken er Bauhaus verdt ettertanke:

– Bauhaus hadde et pluralistisk læringskonsept. Kreativ lek var utgangspunktet, samt selverkjennelsen: Hver student måtte stille seg spørsmålet: Hvem er jeg overhodet? Hva er mine talenter, hva er mine styrker og svakheter?

Dette uttrykkes gjennom skolens tidlige emblem, den såkalte Sternenmännchen:

– I midten av pedagogikken står ikke en eller annen bestemt stil, men snarere mennesket. Dette må vi også diskutere i dag: For vi skal ikke utdanne fagidioter. Før vi kan dyrke spesialdisipliner må det først skapes et grunnlag for livslang læring, sier Siebenbrodt.

---

Den hvite byen

• Siden 2003 har Bauhaus-arkitektur i Tel Aviv stått på UNESCOs verdensarvliste. Det dreier seg om 'Den hvite byen' i Tel Avis, som omfatter omlag 4.000 bygninger. De ble reist på 1930-tallet. Mange er tegnet av jødiske arkitekter utdannet ved Bauhaus i Dessau.
  Arkitektene måtte gjøre tilpasninger i møte med middelhavsklimaet. Navnet 'Den hvite byen' viser til at husene er i malt i hvitt og lyse farger, som best reflekterer sollyset. Og mens Bauhaus-arkitektene i Europa sverget til store glassflater, har husene i Tel Aviv små vinduer for å holde varmen ute.
  I dag er store deler av bydelen i svært dårlig forfatning, men med tysk økonomisk støtte, pågår et omfattende rehabiliteringsprosjekt.

---

– Bauhaus var dypt politisk

Kvinnenes situasjon ved Bauhaus var ikke så fri som vi gjerne tror. Det vil Theresia Enzensberger vise i sin roman Blaupause.

«Ikke vær bedrøvet, Luise. De fleste kvinner har problemer med det tredimensjonale blikket. Det har ikke noe med deg å gjøre», sier læreren Johannes Itten. Den unge studenten Luise Schilling arbeider med en skulptur. Hun har hatt store forventninger å begynne på designskolen, men må snart bite i seg skuffelsene.

Mangfold epoke

Episoden er fiktiv. Sitatet er fiktivt. Det står i Theresia Enzensbergers debutroman Blaupause, et kritikerrost portrett av den tidlige fasen ved Bauhausskolen.

Skolen var banebrytende med sin høye kvinneandel. I starten var kjønnsbalansen reell. Men romanen sikter på besinnelsen. Den vil vise at gamle kjønnsforskjeller var høyst levende.

– Litt av grunnen til at jeg ble dratt til epoken, er at den er så mangfoldig. Jeg var interessert i å fange dette kaoset i et mikrokosmos, sa Enzensberger da hun nylig besøkte Oslo i forbindelse med Tysk-norsk litteraturfestival.

Her deltok hun blant annet i en paneldebatt om fenomenet Bauhaus.

Dette har fått stor oppmerksomhet i Tyskland i anledning jubileet. Og det pågår en debatt om de politiske siden ved Bauhaus-skolen. Også her er det vanskelig å peke på én sannhet, skal vi tro Enzensberger:

– På et punkt var det forsøk på å undertrykke politiske bevegelser ved skolen. Men måten de tenkte på, det sosiale aspektet ved arkitektur, var et dypt politisk anliggende, mener hun.

Kuttebærere

Romanidéen startet med at hun fikk høre om det esoteriske miljøet rundt Bauhaus-lærer Johannes Itten. Itten opptrådte som en guru med en flokk disipler rundt seg. I romanen er dette «kuttebærerne». De er de «kule» på skolen, de er mystiske, bærer rare klær og er opptatt av renhet.

Mens rektor Walter Gropius sikrer finansene og håndterer byråkratiet, får Itten i denne startfasen stor innflytelse direkte overfor studentene.

– Det var en renessanse for dette, det at folk vendte seg innover. Min tese er at det handler om den nye teknologien, frykten for at alt ble mekanisk. Som i dag.