Techgigantene gjør krav på deg

Smarttelefonen og skjermene stjeler tid og peprer med avbrytelser. Bent Meier 
Sørensen tror mennesket vil slå 
tilbake i kampen, som ikke bare står om tiden, men mennesket selv.

Reportasje

– Søren Kierkegaard sier at hvis man mister en arm, et ben, en hustru eller fem riksdaler, legger man tross alt merke til det. Men man kan miste seg selv uten å oppdage det, sier Bent Meier Sørensen, professor i organisasjonsfilosofi ved Copenhagen Business School.

Smarttelefonen, nettbrettet, strømmeseriene og dataskjermen har inntatt mange menneskers liv. Organisasjonsfilosofen har skrevet bok om hvordan skjermene ikke bare er nyttige, underholdende og avhengighetsskapende, men også gjør noe dyptgripende med mennesket. Det gjelder i alle fall hvis du ikke har et solid fotfeste i noe annet, et sted, en livsholdning, en sammenheng. Boken har han tilegnet sin kone og to barn: «I håpet om at skjermene blir en del av fremtiden, men ikke fremtiden selv».

Han regner det som vesentlig at tilværelsen er gitt deg som en form for sammenheng.

– Det ligger i bunnen av eksistensialismen å motta tilværelsen slik den nå viser seg, framfor hele tiden å ønske seg noe annet. Smarttelefonen kommer konstant inn og tilbyr deg noe annet.

Meier Sørensen lister opp:

– «Nå er du sammen med dine barn. Men jeg kan tilby deg New York Times». Eller: «Nå er du sammen med din mann på en restaurant, men jeg kan tilby deg at du kan ta bilder av maten og legge det ut på Instagram». Du blir hele tiden tilbudt noe som er viktigere enn der du er. På den måten forsvinner du, fra dine barn, din mann, det du har, fra ditt liv.

Vi skifter ut vår tro med en Silicon Valley-versjon av gnostisisme, for å ta det hele i en munnfull.

Sømløst

Det kan være vanskelig å se at teknologien innebærer et alternativ til det du har.

– Den blir framstilt som en forlengelse av vår handlekraft og vår bevissthet, men den er en utskiftning. Vi outsourcer vår handlekraft til de amerikanske­ techgigantene. Vi skifter ut våre drømmer med californiske drømmer. Vi skifter ut vår tro med en Silicon Valley-versjon av gnostisisme, for å ta det hele i en munnfull.

Denne munnfullen må vi se nærmere på. Meier Sørensen legger ikke skjul på at han er svært kritisk til de store, amerikanske teknologigigantene. Han har dykket ned i hvilke drivkrefter og livsholdninger som ligger i bunnen for teknologiutviklingen, der særlig smarttelefonen innebærer merkbare endringer.

Meier Sørensen beskriver ­teknologien som en slags sømløs forlengelse av både kroppen og bevisstheten.

– Vi mister fornemmelsen av grensen mellom vår kropp og omverdenen. Vi blir grenseløse mennesker. Plutselig er vi alle steder og ingen steder.

---

Bent Meier Sørensen

  • Professor i organisasjonsfilosofi og ledelse ved Copenhagen Business School/Handelshøjskolen, København.
  • Jobber med organisasjonsfilosofi på fem områder: entreprenørskap, ledelse i kreative industrier, organisasjonsestetikk, kritisk lederutdanning og teologi og organisasjon.
  • Har skrevet boken Skærmens magi. At træne modstandskraften i en digital tid (Kristeligt Dagblads forlag, 2018)

---

Ved å outsource handlekraften mister et menneske også sitt ­moralske pass, understreker Meier Sørensen. I boka bruker han karakteren Gollum i J.R.R Tolkiens fortelling om Ringenes herre som et bilde på det som skjer. Gollum er besatt av ringen. Han kaller den «My Precious», min dyrebare. Meier Sørensen viser til at selv om Gollum i ­utgangspunktet var en snill hobbit som visste hva som var godt og ondt, så blir ringen noe som overgår alt. Han vet også innerst inne at det er Frodo som nå bærer ringen for å ødelegge den, som er redningen. Likevel må Gollum bare ha ringen, koste hva det koste vil.

– Gollum er fortsatt besatt, slik at det moralske kompasset han faktisk har, styrer ikke hans liv. Han har så og si outsourcet sitt liv til ringenes herre, på samme måte som vi har outsourcet det til skjermenes herre.

---

Tidens krav

  • I en serie intervjuer ser Vårt Land på strømninger som grunnleggende utfordrer mennesket. Tidligere i serien:
  • Filosof Lars Fredrik Svendsen om sannhets- krisen. (01.10.2018)
  • Journalist Simen Tveitereid om det ufrie arbeidslivet. (12.11.2018)

---

Dalenes dal

Hvem er så «skjermenes herrer»? Meier Sørensen beskriver Silicon Valley, denne dalen utenfor San Fransisco i California der små og store teknologiselskaper har samlet seg og leverer mer enn bare teknologi. Han vektlegger hvordan Silicon Valley er preget av ungdomsopprøret på 1950- og 1960-tallet og drømmer om å være evig ung. Apple-grunnlegger Steve Jobs er en av 
personlighetene som har fortalt om ­testing av rusmidler og sitt forhold til zenbuddhisme. I dette­ miljøet er «singulariteten» et tema, noe Meier Sørensen ­mener er en form for gnostisisme. I bunnen ligger en jakt på hvordan mennesket kan bli kvitt herk som svakheter, aldring og død. Med kunstig intelligens kan det teknologiske universet overkomme denslags.

Apple-grunnlegger Steve Jobs er en av 
personlighetene som har fortalt om ­testing av rusmidler og sitt forhold til zenbuddhisme. I dette­ miljøet er «singulariteten» et tema, noe Meier Sørensen ­mener er en form for gnostisisme. I bunnen ligger en jakt på hvordan mennesket kan bli kvitt herk som svakheter, aldring og død. Med kunstig intelligens kan det teknologiske universet overkomme denslags.

Googles utviklingssjef Ray Kurzweil er en av dem som er opptatt av singulariteten, og har presentert den i flere bøker. ­Uttrykket har han lånt fra fysikken, og bruker det til å beskrive et punkt i tiden der menneske-heten og teknologien fusjonerer og skaper noe nytt. Kurzweil mener at singulariteten vil inntreffe i året 2045. Han mener at nanoteknologien vil utvikle nanobots, små roboter på molekylnivå, som kan spille et mangfold av roller i menneskekroppen, og stoppe aldring.

På sikt blir den ikke-biologiske delen av menneskets intelligens den dominerende. Nanobots vil da ifølge Kurzweil «utvide den menneskelige erfaringen ved å skape en virtuell realitet innenfor nervesystemet. Framfor å være én enkelt kropp, vil vi bli i stand til å konstruere flere kropper for oss selv», skriver han. Kurzweils bøker har titler som: The Singularity is Near: When Humans Transcend Biology, The Age of Spiritual Machines, Transcend: Nine Steps to Living Well Forever. Flere av dem har ligget på topp på bestselgerlisten til The New York Times.

I påvente av singulariteten har flere i techmiljøet vært opptatt av å bli frosset ned ved sin død, for å kunne bli koblet til det digitale universet den dagen singulariteten er et faktum. I et intervju ble Kurzweil spurt om Gud eksisterer. Da svarte han: «Jeg vil si det slik: Ikke ennå».

Fri fra kroppen

Meier Sørensen regner singulariteten som en nyoppblomstring av gnostisisme. Teknologien blir ikke bare et praktisk verktøy, men noe som også underbygger et livssyn som krasjer med kristentroen som har preget Europa. Gnostisismen skiller skarpt mellom det åndelige og det materielle/kroppslige. Målet er at mennesket skal bli frigjort fra den kroppslige verden og bli gjenforent med lyset som det opprinnelig kommer fra. Veien dit går gjennom kunnskap, gnosis.

I oldkirken var kampen mot gnostiske retninger et tema for flere kirkefedre. De slo fast at mennesket er en enhet med kropp, sjel og ånd. Målet er ikke å fjerne seg fra det kroppslige. En helt sentral del av kristentroen er tvert imot at Gud ble inkarnert, tok bolig i et menneske og menneskenes verden.

Meier Sørensen understreker at det er hans tolkning å forstå singulariteten som en religion, men at han ikke er den eneste som gjør det. Sammen med de religiøse kreftene går økonomiske krefter. Mange av de ­store techselskapene har monopolposisjon og stor makt.

– Det er jo morsomt at techguruenes barn ikke får komme i nærheten av en skjerm. Med ­andre ord har de en fornemmelse av at det er dårlig for dem. Den piken som ligger hele sommeren i sengen og er på sosiale medier, regner de ikke for noe. Hun er ingenting. Hun er bare en bruker som gir dem verdi.

For mange blir telefonen og skjermene noe som isolerer fra omverdenen, nærmest som et ­sakralt rom der du er alene.

– Derfor beskylder jeg gnostisismen for å være en ond religion. En god religion skaper fellesskap, orden, samtale, mening og sikkerhet for en gruppe i verden. Her har du en religion som gjør det motsatte: Den oppløser grupper, gjør dem til individer, fratar dem mening med tilværelsen.

Menneskets fornemhet

Men Meier Sørensen understreker at dette ikke er første gang forstyrrelser utfordrer mennesket. Derfor mener han at det er mye å hente i gammelt tankegods og klassisk dannelse for å bygge opp en motstandskraft. Han mener at det ligger en styrke i å ha en livsholdning som er forankret i noe annet enn målene om å henge med, lykkes på sosiale medier og være en del av de rette nettverkene. Mens du gjennom skjermene kan dykke inn i en verden av magi på et blunk, krever det som gir virkelige resultater, hardt arbeid. Selv har han gitt studentene telefonforbud under forelesningene. Å høre på foreleseren krever mer enn å gløtte inn i telefonens univers. Men læringen er det som over tid gir virkelig verdi.

Et uttrykk filosofiprofessoren bruker plass på i boken, er «menneskets fornemhet». Den tyske sosiologen Georg Simmel beskrev tidlig på 1900-tallet hvordan storbyene preget menneskets åndelige liv og ga mange et behov for å en avstand, til andre mennesker og til inntrykk, ikke for å være hoven, men som et forsvar for noe umistelig ved hvert menneske som ikke så lett kan settes ord på. Meier Sørensen beskriver fornemheten som det som skiller et menneske fra et annet og gjør det unikt. Kierkegaard kaller det menneskets ånd.

– Jeg synes at vi i disse ­Facebook-tider skal gjenfinne til dels den andres fornemhet, men sannelig også vår egen. Vi skal la være å utlevere vår fornemhet til Facebook og de andre, sier Meier Sørensen.

Han trekker fram den danske salmedikteren Grundtvig som sa at «vi skjuler oss under kjærlighetens skygge».

– Det viktigste i et menneskes liv er skjult. Kjærligheten er skjult. Vi kan ikke uttrykke kjærligheten i «likes». Det er ikke noen forbindelse mellom din fornemhet og dine «likes». Din fornemhet er uavhengig av sosial anerkjennelse, likes, nettverk og din lønn. Du er fornem, fordi du er menneske.

Professoren tror ingen egentlig er uenige i det. Men det krever noe å handle deretter.

– Vi utleverer oss til tech-­gigantene, men også til hver-­andre. Og så får vi dette hysteriske samfunnet der alle så lett føler seg krenket, fordi vi ikke setter grenser mellom oss selv og omverden. Det er fordi vi brer oss for mye ut og hele tiden oppløser våre grenser.

– Hvis du ser framover, hvor optimistisk eller pessimistisk er du?

– Hvis vi antar at mennesket er fornemt, er det helt usannsynlig at noen bestemte amerikanere skal kunne vinne over det. Hvis vi er tålmodige nok og forsvarer oss godt nok, vil denne ideologien forsvinne. Men spørsmålet er hvor langt ned vår sivilisasjon skal synke før vi slår tilbake og løfter oss opp. Menneskets historie er historien om en lang kamp mellom dets fornemhet og dets tendens til selvdestruksjon. Inntil nå har sivilisasjonen vist at fornemheten overkommer tilbøyeligheten til selvdestruksjon. Det vil den også gjøre i dette tilfellet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje