– En god kriminell er en død kriminell

I Rio de Janeiro tar myndighetenes desperate kamp mot kriminaliteten rekordmange menneskeliv. – En absurd måte å bekjempe et problem politikerne har skapt, sier prest som jobber med ungdomskriminelle.

Reportasje

Lucas Barbosa frykter for sitt liv.

Tenåringen satt bare i fengsel i noen måneder, for politiet kunne ikke kunne bevise at han var tilknyttet den lokale narkobanden. Men nå vet politiet hvem han er. Derfor kan han ikke komme tilbake til Rio de Janeiro.

– Jeg kjenner flere som er avhørt og løslatt av politiet, sier 18-åringen.

– De lever ikke lenger.

Ifølge de nyeste tallene, som er fra 2018, ble mer enn 5000 mennesker drept i staten Rio de Janeiro. Det er en økning på mer enn ti prosent fra året før.

Drapene fortsetter i samme omfang. I denne byen er lyden av skudd mellom fjellsidene en del av hverdagen.
De fleste som blir drept dør i sammenstøt mellom tungt bevæpnede narkobander. Men politiet står nå bak omtrent hvert femte drap, og et overveldende flertall av politiets ofre er svarte tenåringer og unge i tjueårene.

I 2018 drepte politiet 1444 personer i Rio de Janeiro, i løpet av årets første elleve måneder. Det tilsvarer et drap hver sjette time. Ikke siden 2007 har politiet i Rio drept så mange på så kort tid.

Gatens fellesskap

Lucas Barbosa begynte med å overfalle turister og selge narkotika som 16-åring, like etter moren hans hadde omkommet som følge av sitt alkoholmisbruk. Han følte seg tiltrukket av gatens fellesskap. De skjøt med pistoler, de kjørte motorsykkel. De hadde makt.

Det var først to år senere, da han ble arrestert, at familien forstod at han var med i en gjeng. For at han ikke skulle bli drept på gata, sendte sende familien ham bort. Nå gjemmer hans seg på en nedlagt gård, som drives som et barnehjem for foreldreløse og ungdomskriminelle.

Alle som bor her vokst opp i en av Rios favelaer, som er betegnelsen på slumbyene som vokser oppover kystbyens klippeskåninger.

Lucas Barbosa sier at han ikke er kriminell lenger. Nå vil han bli lærer, hvis drømmen om en profesjonell fotballkarriere skulle glippe. Men ledelsen på barnehjemmet er ikke i tvil: Hvis Lucas Barbosa, en svart ungdomskriminell, vender tilbake til favelaen, kommer han til å bli et offer for militærpolitiet.

Militær i gatene

Nå som det snart er tre år siden Brasil var vertskap for OL, har Rio sunket ned i en lovløs tilstand som minner om det mørkeste kapittelet i byens historie: Tiden etter militærdiktaturet falt på slutten av 80-tallet, da mordraten var på sitt høyeste.

I dag er volden en konsekvens av landets massive økonomiske krise, hard konkurranse mellom narkotikakartellene, og korrupsjonen som gjennomsyrer både regjeringen og opposisjonen. I februar i fjor satt den korrupsjonsmistenkte tidligere presidenten Michel Temer ned foten. For å bremse den eskalerende volden og kriminaliteten ga han hæren ansvaret for byens sikkerhet.

– Jeg tar disse ekstreme foranstaltningene fordi omstendighetene krever det, sa presidenten i sin begrunnelse.

Nå har Temer overlatt presidentembetet til Jair Bolsonaro, som fortsetter den brutale linjen med uforminsket styrke.

– En god kriminell er en død kriminell, sa Bolsonaro under valgkampen.

Det er ikke noe nytt at det er militærpoliti i byens gater, men det er første gang siden militærdiktaturets slutt i 1988 at militærpolitiet har hatt så stort handlingsrom.

Oppgjørene mellom narkokartellene og militærpolitiet setter tydelig preg på TV-kanalenes nyhetsdekning. Og før folk drar på jobb, går mange på mobilen for å sjekke hvor skuddvekslingene foregår.

Også mange av skoleelevene i favelaene har opplevd skuddvekslinger. I klasserommene øver de på å søke tilflukt, hvis de havner i skuddvekslinger ute på gaten.

Mange vil helst flytte bort. Forskning fra analyseinstituttet Datafolha viser at 72 prosent av byens befolkning helst ville bodd et annet sted, hvis de kunne.

---

Vold i Rio de Janeiro

  • Mer enn 5000 mennesker i staten Rio de Janeiro ble drept i 2018, ifølge regjeringens egne tall.
  • Politiet i Rio de Janeiro står for hvert femte drap, ifølge Amnesty. I de første 10 månedene i 2018 drepte politiet 1444 mennesker. I 2012 var tallet 419.
  • 126 personer fra militærpolitiet i Rio de Janeiro ble drept i byens gater i 2016, ifølge de nyeste tilgjengelige tallene.
  • Volden har sammenheng med Brasils økonomiske krise og utstrakt korrupsjon i regjeringen og opposisjonen.
  • Det bor 16,5 millioner i staten Rio de Janeiro, mens det bor 6,5 i byen med samme navn.
  • Mer enn 60.000 blir nå drept i Brasil i året, ifølge Amnesty.
  • Det bor cirka 200 millioner mennesker i Brasil.

---

En meningsmåling analyseinstituttet Paraná Pesquisas utførte i 2017 viste at 43 prosent av Brasils befolkning – og særlig mange unge – var positive til tanken på å midlertidig gjeninnføre en form for militært styre. Men i nabolagene hvor militærpolitiet har fått fritt spillerom, er det lite entusiasme for tilstedeværelsen deres.

I 15 måneder var favelaen Maré beleiret av soldater. Da soldatene dro, viste det seg at beleiringen ikke hadde løst nabolagets konflikt mellom rivaliserende narkobander.

– Det gjorde oss ikke tryggere. Regjeringen forstår ikke at mer vold gjør situasjonen verre, sa den lokale skolelæreren Vitor do Vale til pressen.

Mange mener bruken av militærpolitiet er en måte for presidenten å tilfredsstille byens mer velstående innbyggere, som opplever at kriminaliteten flyter ut av favelaene og inn i nabolagene deres.

Om man spaserer rundt i Ipanema eller Copacabana kan de vanskelig å se at byen er i en høyst ustabil situasjon. De berømte strendene er fortsatt populære, og lokale musikere spiller fortsatt samba for turistene, men også her skjer det overfall og skuddvekslinger. Turistene kan ikke føle seg helt trygge, uansett hvor de går. For litt over et år siden ble en eldre spanske kvinne skutt ved en feiltakelse. Av politiet.

Det får konsekvenser for turistinntektene, som har sunket drastisk de seneste årene.

Korrupte politikere

Det var en gang Rio de Janeiro var i ferd med å bli et bedre sted. Det varte ikke lenge.

I 2008, da landet forberedte seg på å være vertskap for både sommer-OL og fotball-VM, var regjeringen i full gang med å lansere en storstilt plan for å gjøre favelaene tryggere og bedre å bo i.
Første skritt var å sende politipatruljer inn i slumbyene. Politiets tilstedeværelse skulle fjerne narkotikakartellene som kontrollerer nabolagene.

Neste skritt var å gradvis gjøre leveforholdene bedre, blant annet ved å etablere bedre kloakk og elektrisitetsanlegg, og politikerne hadde ambisjoner om å gi innbyggerne bedre muligheter for utdannelse og helsehjelp.

Planen så ut til å virke. I 2012 var mordraten nede på 29 drap per 100.000 innbyggere, noe som var mer enn en halvering sammenlignet med byens blodigste periode i 1994.
Men da det sosiale arbeidet skulle iverksettes var pengene borte.

En enorm svindeloperasjon orkestrert av byens tidligere guvernør Sérgio Cabral fikk minst 500 millioner kroner til å forsvinne fra budsjettet som skulle forbedre forholdene for byens fattigste.
Omtrent samtidig sprakk korrupsjonsskandalen i det statseide oljeselskapet Petrobras, som har hovedkontor i Rio de Janeiro. Det ble avslørt at landets politikere hadde støvsugd selskapet for milliarder av kroner.

Den tidligere brasilianske presidenten Luiz «Lula» da Silva ble i fjor dømt til 12 år i fengsel for sin medvirkning i skandalen. På dette tidspunktet hadde den 72 år gamle politikeren seilet opp som en favoritt til å vinne presidentvalget – som Jair Bolsonatro endte opp med å vinne i stedet.

Skandalene har etterlatt brasilianerne med en enorm politikerforakt, mens desperasjonen og volden i de fattige nabolagene bare eskalerer.

Regjeringen må sette seg inn i de unges situasjon

—   José Rosilan

Dødsstraff i praksis

I Nova Iguacu, en by som ligger litt over en times kjøretur fra Rio, møter vi den 76 år gamle presten Renato Chiera.

Han er leder for barnehjemmet Caso do Menor, hvor 18 år gamle Lucas Barbosa nå gjemmer seg. I 40 år har presten jobbet for å hjelpe gatebarn i Brasil.

Renato Chiera legger ikke skjul på at han har lite til overs for regjeringens måte å håndtere kriminaliteten.

– Brasil har ifølge loven ikke dødsstraff. Kun i praksis. Det er lettere og billigere for regjeringen å drepe ungdomskriminelle enn det er å fengsle eller hjelpe dem, sier Renato Chiera og spør:

– Hvorfor tror du barn begår kriminalitet?

Renato Chiera svarer selv:

– Disse barna har ikke opplevd kjærlighet, de har ikke følt omsorg. De har aldri fått bekreftet at de er verd noe. Hva skje da med mennesker? De blir kalde og forsvinner ut i den kriminelle verdenen. Hvordan velger staten å håndtere dette problemet som de korrupte politikerne har vært med på å skape? Jo, ved å vise de unge ennå mer kynisme og brutalitet. Det er en absurd og åpenlyst feilslått løsning.

Et slukket håp

Renato Chiera er langt fra alene om å kritisere styresmaktene. En av de mest markante skikkelsene i protestene mot militæret var lokalpolitikeren Marielle Franco, som ble brutalt drept i 2018.
Den 38 år gamle Franco var på vei hjem fra et politisk arrangement og satt i en bil i sentrum av Rio de Janeiro, da to ukjente gjerningsmenn kjørte opp på siden og skjøt henne.

Også sjåføren mistet livet i det mange betrakter som en politisk motivert likvidering. I dagene etter hennes død protesterte tusenvis i byens gater. I Franco hadde de sett et håp som nå var borte.
Marielle Franco satt i Rio de Janeiros byråd, som består av 44 menn og 7 kvinner. Hun var en svart, homoseksuell alenemor som vokste opp i en av Rio de Janeiros største favelaer. Hun var et forbilde og håp for byens minoriteter. Kort tid før hun døde hadde hun ennå en gang gått ut med tydelig kritikk av militærpolitiet:

– Enda et mord på en ung mann som skal tilskrives politiet. Matheus Melo var på vei ut av kirken da han ble drept. Hvor mange flere må dø før denne krigen er over?

Brasil har ifølge loven ikke dødsstraff. Kun i praksis.

—   Renato Chiera, prest og barnehjemsbestyrer

Politikernes hykleri

José Rosilan er 27 år. Også han var i ferd med å skape seg et liv hvor han raskt kunne endt som et offer  – enten for militærpolitiet eller for rivaliserende kriminelle.

Men han endret kurs i tide. Nå har han bodd på barnehjemmet i Nova Iguca i et halvt år.

– I dag er jeg på et bedre sted. De rolige omgivelsene her har gitt meg mulighet til å reflektere over livet mitt og situasjonene jeg har satt meg selv i, sier José Rosilan da vi møter ham etter en gudstjeneste nær barnehjemmet.

Vi sitter på en benk i skygge for den brennende sola. José Rosilan håper å en dag kunne bli lærer på barnehjemmet og være en rollemodell for andre unge. Det er en drøm som er langt unna det selvdestruktive livet han levde for få år siden.

José Rosilan var kun 16 år da stefaren drepte mora hans. Deretter forsvant José ut i gatene. Han leide seg husvære i en blikkhytte, for penger han tjente på å prostituere seg, stjele og selge narkotika til turister.

Det var ikke frykten for å bli skutt av politiet som gjorde at han tok grep om livet sitt. Og han tror heller ikke andre unge vil endre holdningene sine og livene sine av frykt for politi som skyter med skarpt.

– Regjeringen må sette seg inn i de unges situasjon, sier José Rosilan, og bruker seg selv som eksempel:

– Alle de jeg stjal fra hadde ting jeg aldri har hatt. Gode familier, riktige klær og den nyeste elektronikken. Hvorfor var disse tingene uoppnåelige for meg? Jeg hadde ingen som kunne gi dem til meg. Så jeg bestemte meg for å stjele dem i stedet. Jeg tenkte at når politikerne stjeler, så kan vel jeg også.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje