Les alt for bare 10 kr!

Bilder av en ukjent brann

For 70 år siden, midt i den betente kampen om Jerusalem som internasjonal by, sto Den hellige gravs kirke i en brann få har hørt om.

Publisert 19. mars 2019

Det er ikke hver dag vaskeekte spor fra levd liv og historie deiser ned på pulten i en nyhetsavis, der aktualitet er en kardinaldyd og NTB-meldingnene tikker inn på skjermen mens vi skriver. Men en morgen ligger det en mappe på en pult i redaksjonen. Den rommer tynne, gulnede papirark som er glatte og skjøre mellom fingrene, med sirlig blyanthåndskrift.

«Min egen kjæreste Gunn og guttemann,» står det øverst på papiret som er datert 1944. I hjørnet er en tørket blomst sydd fast med tykt garn.

Mirakuløs ild

Brevet ble skrevet av Eivind Odd Luthen mens han satt i konsentrasjonsleiren Stutthof, øst for dagens Gdańsk i Polen. Men blant brevene ligger det også en bunke svart-hvitt fotografier, tatt senere, et annet sted. De er datert 1949, Jerusalem, og noen av dem viser Den hellige gravs kirke i brann.

Ettersom Vårt Land ringer rundt til ulike eksperter og forskere på Israels historie, blir det tydelig at brannen som fant sted for 70 år er ukjent for de fleste. De fleste kobler ordet «brann» til det årlige miraklet som finner sted i kirken hver påskeaften. En ild oppstår inne i Jesu grav, og sprer seg, først og fremst ved at pilegrimer tenner lysene sine i flammene som har oppstått, men det sies også at nye nedslag av ild skal ha tent lamper og lys spontant.

På telefonen sier Eivind Luthen, sønn av Eivind Odd Luthen som skrev brevene og tok bildene: «Du har ikke sett et eneste bilde av brannen noe annet sted, og det har ikke jeg heller. Jeg er religionshistoriker, og jeg har lett.»

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også