Trenger tømmer til katedralen

Det er onsdag på Isegran. På øya midt i Glomma inne i Fredrikstad by finner du et båtbyggermiljø som kan skilte med 750 års maritim historie. Dugnadslaget består av et titalls karer og ei dame. Slegger slås mot anlegg slik at tung furuplank etter hvert dekker bunnen av en 120 kvadratmeter stor pram. I dag skal siste planke på plass.

– Ikke gi inntrykk at vi har alt under kontroll. Vi trenger flere frivillige. Her kan de være med å bygge. Vi ordner med innkvartering, lover daglig leder Solveig Egeland.

Kulturrådgiveren i Borg bispedømme er også hun som hadde visjonen om Håpets Katedral. Hun så den komme opp fra bølgene utenfor Hvaler-øyene.

Plugging

Neste trinn er å kle sideveggene. Spantene er laget av åtte ganger åtte tommer tykke bjelker og rottømmer som danner buene eller vinklene mellom vegg og bunn. 3.000 furuplugger dreies på stedet og bankes på plass med tjære før de håndskårne kilene hamres inn fra det som nå er undersiden.

Før sommeren skal prammen snus og legges på vann slik at de solide furuplankene fra Alvdal får trutne. Til høsten starter reisningen av Håpets Katedral. Før den tid må åtte tømmerstokker finnes. De skal utgjøre det indre reisverket og skal dele inn katedralen slik at det blir et rom for hver av de store verdensreligionene. Da kan kunstnerens visjon og snekkerens tolkning smelte sammen i et gudshus på vann.

Drivtømmer

Solveig Egeland sier om Andreas Pagander at han er den eneste snekkeren som skjønner seg på hva som foregår inne i hennes hode. Om katedraltømmeret er de likevel ikke enige. Snekkeren har innhentet tillatelse til å hente stokkene fra kommuneskogene. Med tigersvans og hest er det hans plan å felle og hente ut de åtte stammene. Kunstneren tenker videre.

– Kanskje ligger det gamle stokker ved et nedlagt sagbruk. Eller det er et mange hundre år gammelt tre som står i veien for en utbygging. Kanskje har det drevet i land noe sibirlerk på Finnmarkskysten. Disse stammene skal på et vis representere religionene. Om de bærer med seg en historie inn i katedralen, gir det mye ekstra, sier hun.

Åpenbaring

Kanskje blir de to likevel enige. Slik de ble da de lette rundt på Hvaler-øyene etter stedet der katedralen skulle stå. I ei matpause spurte Pagander hvorfor de så etter ei tomt - kan vi ikke bygge katedralen på havet? Snekkeren har vært fagansvarlig på flere av de byggene som reist i Egelands Ocean Hope-prosjekt.

– Det var en åpenbaring da vi skjønte at det var mulig, forteller Egeland.

Prammen bygges etter gamle tradisjoner. Slike møleprammer var i bruk i Plankebyen fra midt på 1800-tallet der de ble trukket med trevirke og med møl (sagflis) på Glomma. Nå skal en slik pram bære en katedral.

– Vi har regnet på at om 40 mann står på den ene kanten vil krengingen bare være på et par grader, svarer Pagander på vårt spørsmål om katedralen vil tåle stormkastene.

---

Håpets katedral

• Et interreligiøst kunstprosjekt i tre og plast.
• Selskapet er et aksjeselskap med et ideelt og samfunnsnyttig formål.
• Formålet er å mobilisere mot ødeleggelse av havet ved å bygge og drifte Håpets katedral.
• Sist høst ble det utført 1200 dugnadstimer på onsdagsdugnadene og to helgedugnader.
• I år er målet å doble dugnadsinnsatsen blant annet ved å innføre kveldsdugnad, 10.000 frivilligtimer må til fram til juni 2020.
• Første helgedugnad er 23. og 24. mars.
• Prammen skal brukes som scene under Tall Ships Races 11.-14. juli.
• Hjemmeside er hapetskatedral.no

---

Én gud

Kledd i blå scooterdress sitter Murat Dongel og teljer kiler. Ved siden av ham sitter Eilif Nilsen og gjentar ordet «spikke». Matematikklæreren Dongel er opprinnelig fra Tyrkia og deltar på dugnad som en del av sin egen norskopplæring. Båtliv har han ingen erfaring med. Fra hjembyen Ankara er det lagt til havet. Han har imidlertid glede av å være med å bygge et tempel for mange religioner. Etter å ha arbeidet åtte år for Gülen-bevegelsen i Nigeria, er det ingen vei tilbake til hjemlandet. I Nigeria har han også sett hva fiendskap mellom kristne og muslimer kan føre til.

– Én gud skapte oss alle, og vi bør bruke alle anledninger til å snakke, spise, drikke og leke sammen, sier Dongel.

Møteplass

Prosjektleder Anne Skauen har ansvaret for kontakten utad. Hun venter besøk fra speidergrupper, menigheter, skoleklasser, voksne språkelever og ulike organisasjoner innenfor arbeidstrening og integrering.

– Det kommer delegasjoner som arbeider med religionsdialog og klimaspørsmål. I tillegg til alle de som kommer fordi de ønsker å besøke byggeplassen for å få informasjon og delta i arbeidet, så inviterer vi bedrifter og virksomheter til å ha sin sommeravslutning hos Håpets katedral i løpet av juni, sier hun.

Pilegrimer

Det flerreligiøse i prosjektet utvikles i samarbeid med Dialogforum Østfold og Interreligiøs klimagruppe. Kristi Himmelfartsdag starter en flerreligiøs klimapilegrimsvandring fra Oslo til Isegran.

En internasjonal delegasjon fra ECEN (European Christian Environment Network) deltar på workshop i mai, og det blir workshop og seminarer når Borg bispedømme feirer 50 år.