Les alt for bare 10 kr!

Urettferdigheten og håpet

– Jeg hadde ingen Gud å være sint på, så da ble det meg selv, sier Carolina Setterwall om opplevelsen av å miste samboeren sin.

Publisert 09. mars 2019

I La oss håpe på det beste, beskriver romanpersonen, Carolina, hvordan hun, etter at samboeren Aksel døde, igjen og igjen må fortelle ulike mennesker hva som har skjedd. Til slutt føles det mer som en beretning enn et minne.

Nå er fortellingen nedskrevet, og solgt til 25 land. Vi møter forfatter Carolina Setterwall i en stue på Aschehoug forlag.

– Min private opplevelse kommer stadig lenger vekk fra meg. Men da jeg skrev, var det veldig nært, fordi det å skrive er så privat. Jo mer jeg prater om det og beveger meg bort fra det i tid, jo mer blir det slik som jeg beskriver i sitatet. Om man gjenforteller et minne tilstrekkelig mange ganger, er det ordene som blir igjen, ikke følelsen, sier Setterwall.

En innkapslet del

I sin selvbiografiske debutroman, forteller hun om forelskelsen i Aksel, mannen som senere ble far til hennes sønn Ivan, og om hvordan hun brått mistet ham.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også