Les alt for bare 10 kr!

Arne Lygre utforsker nærheten man kan føle til en fremmed, og avstanden man kan kjenne overfor sine nærmeste

Han er en av Norges største samtidsdramatikere, men synes kommunikasjon er en komplisert affære.

Publisert 01. mars 2019

– Har du tro på menneskenes evne til å komme hverandre nær?

Vi annonser det som et siste spørsmål, før forfatteren og dramatikeren Arne Lygre skal få fortsette dagen sin, i det han kaller ildprøveuken før premieren på Meg nær på Nationaltheatret. Vi har allerede pratet lenge, på en kafé som nettopp har åpnet og forløpig er tom utenom oss.

– Ja, men jeg problematiserer det også. Noen eksistensielle temaer vender jeg stadig tilbake til, og jobber videre med, fra verk til verk. En ting er identitet, og identitetsdannelse, hvordan vi forsøker å forme andres identitet i eget bilde – alle mulige varianter av det.

– Det er noe komplisert...

Lygre begynner på en setning, før han avbryter seg selv og begynner på nytt, noe han på dette tidspunktet har gjort flere ganger i løpet av samtalen.

– Det er noe komplisert med språk og kommunikasjon. I et annet skuespill jeg har skrevet, sier en av karakterene at «Jeg klarer ikke alltid å tenke det jeg føler. Jeg klarer ikke alltid å si det jeg tenker. Jeg kan ikke vite at du oppfatter det jeg sier slik det er ment. Du får ikke nødvendigvis en tanke som dekker meningen i det du har hørt, og noen ganger kan du heller ikke forstå følelsen som senere blir sittende i.»

Et ensomhetspotensial

Replikken er ved kjernen av noe av det mellommenneskelige Lygre utforsker, og har utforsket, i forfatterskapet sitt over lang tid. Han har også skrevet romaner og noveller, og skuespillene hans blir stadig oppsatt langt utenfor Norges grenser, også utenfor Europa.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også