Les alt for bare 10 kr!

Grepet som ledet til Gud

Tania Michelet vokste opp i et ateistisk AKP-ml miljø preget av streng sosial kontroll. Hun har likevel levd i skjul som troende hele livet, ifølge henne selv. Etter å ha mistet sin far, tok hun et indre oppgjør. For to uker siden ble Michelet døpt.

Publisert 22. februar 2019

– Ingen er så strenge med egne barn som «hippiene» fra 68-generasjonen, sier forfatter Tania Michelet.

Vi sitter på en liten kafé i gågata i arbeiderbyen Moss, bare et steinkast fra nyoppussede Moss kirke.

Det er ikke mye som skal til før Michelet bryter ut i smittende latter, men blir like fort alvorlig. Og det er kanskje ikke så rart. Hele livet har hun skjult sin kristne tro, i frykt for å bli utstøtt fra miljøet hun vokste opp i.

Faren var nylig avdøde forfatter og journalist Jon Michelet og hennes mor var Bente von der Lippe. Begge aktive medlemmer i den marxist-leninistiske grupperingen AKP-ml.

– Det var en meget lukket og rigid gruppering som endte opp med å være udemokratisk, sier Tania Michelet.

For to uker siden tok hun det endelige oppgjøret med seg selv og ble døpt i Den norske kirke.

– For å kunne være i fred hadde jeg bare min søster og en av mine beste venninner som fadder. Ellers har jeg ikke fortalt det til nesten noen. Vi har en tradisjon i familien for at folk får lese et intervju isteden, sier hun.

En rød verden

Det var markedets appetitt på TV-apparater som brakte Vietnam-krigen hjem i stuene til folk. Med et snev av ironi vil nok noen si at kapitalismen slik bidro til å fyre opp under de store protestbevegelsene i 1968.

I 1973 etablerte en gruppe radikale 68'ere den antikapitalistiske grupperingen AKP-ml. Blant folk flest kjent som «m-l».

M-lerne var en marxist-leninistisk politisk organisasjon opprettet i 1973. Et sentralt begrep i bevegelsen var «klassestandpunkt». Uavhengig av hvor du selv kom fra kunne du ta et klassestandpunkt og bli en del av arbeiderklassen gjennom «selvproletarisering».

Den kommunistiske ideologien farget hele bevegelsen. Det var midt oppi en salig blanding av partilinje, sterk ateisme, hemmelige møter og overvåkningsparanoia at Tania Michelet vokste opp, ifølge henne selv.

– Det var mye intens møtevirksomhet. De hadde et alvorlig verdensbilde som ikke var preget av mye latter eller moro. Man måtte hele tiden tenke på hvordan folk hadde det rundt omkring i verden, sier hun.

Også barna skulle oppdras til å forfekte den nye verdensideologien, og ble følgelig satt til å diskutere politikk under de «Røde pionérmøtene».

– Jeg lurte alltid på hva jeg skulle si. Derfor sa jeg bare ting som: «Nixon er slem. Mao er snill», sier hun.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også