Les alt for bare 10 kr!

Bedre mat, bedre livskvalitet

Lukta av hjemmelaget mat fra kjøkkenet, gir beboerne på Rødtvet sykehjem mer glød i kinnene. – Jeg er for gammel til å være sunn og vil ha den maten jeg liker best, sier Jan Stangeland (80).

Publisert 22. februar 2019

Det ropes stadig varsko over maten som serveres på sykehjem og omsorgsentre for eldre her i landet. Sykehjemkjøkken legges ned, mat kommer langveisfra i vakumpakning og medvirker til at mange eldre spiser for lite.

I Oslo stod hver tredje beboer i kommunale sykehjem i fare for å bli underernært, viste en undersøkelse fra 2013.

I fjor høst signaliserte regjeringen at de ville bedre mattilbudet for eldre. Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartementet, var ikke i tvil om at god matomsorg ville redusere medisinbruk og gi bedre livskvalitet. I kvalitetsreformen «Leve hele livet», som trådte i kraft 1. januar, utgjør mattilbudet en vesentlig del.

Høydepunkt

På Rødtvet sykehjem i Oslo er alle de sju på avdelingen enige om at maten er et av dagens høydepunkter. I stekepannene på komfyren på kjøkkenavdelingen ligger karbonadekjøttdeig. Ved siden av ligger stekeplater med rykende ferske boller. Pålegg er på egne serveringsfat. Langbordet på kjøkkenet, i flukt med oppholdsrommet, har duk og lys. «Velkommen til bords!» sier pleier Ann Villum, som akkurat nå også er kjøkkensjef.

To av de sju beboerne i alderen 70 til 90 år, har allerede vært inne på kjøkkenet for å se hva det er som lukter så godt. Andre har slått i hjel ventetida med å spille kort. Nå er veien kort fra kortbordet til matbordet.

Pleierne Ann Villum, Erjo Eronen, og nytilsatte Teyba Dola, mener at matstellet blir en naturlig del av det andre stelle- og omsorgsarbeidet de utfører.

– Med hjemmelaget friskner beboerne til, de får mer glød i kinnene. Det øker rett og slett trivselen, også for oss ansatte, sier hjelpepleier Ann Villum.

Intimt

I 2015 ønsket Sykehjemsetaten å nedbemanne på avdelingene på Rødtvet sykehjem. Omsorgsforetaket Attendo, som driver Rødtvet sykehjem, valgte heller å legge ned hovedkjøkkenet og flytte oppgavene til avdelingene.

– Det ble litt flere oppgaver for pleiepersonalet, men likevel en bedre løsning enn lavere bemanning, sier daglig leder ved Rødtvet sykehjem, Jacqueline Saeby.

Da hovedkjøkkenet forsvant, ble det i stedet etablert små kjøkken på avdelingene, hvor beboerne er inndelt i smågrupper.

– Det fungerer veldig bra. Det blir mer intimt, beboerne får bedre kontakt med hverandre, og de får lyst til å sitte lenger ved bordet under måltidene. Det overordnede målet er jo å gi de eldre en lysere hverdag. At det i tillegg gjør arbeidsdagen lettere for de ansatte, er også viktig. Her er fraværsprosenten veldig lav, sier Saeby.

Den daglige lederen har jobbet på sykehjemmet siden 2016. Hjelpepleier Erjo Eronen har 20 års fartstid på hjemmet. Hun kan bekrefte at hennes egen trivsel er knyttet til at beboerne trives, ikke minst rundt måltidene. Kollegaen Ann Villum er enig.

– Vi har prøvd å fjerne det noen litt negativt forbinder med «institusjonsting», som også er knyttet til mat, måltider, lukter og atmosfære, sier Ann Villum.

– Hvem bestemmer menyen?

– Beboerne – i hvert fall når det gjelder frokost og lunsj. Vi spør dem hva de har lyst på, og det får de som regel. I tillegg til varmretter og bakst, er favoritten egg og ansjos, brunost, muggost, syltetøy og ekte meierismør. Bremykt er ikke populært, sier Villum.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også