Oppvaskmøte om abort

«Også du, Jonas!». Det må KrFs Erik Lunde ha sukket for seg selv da han ruslet inn i Vårt Lands lokaler en grytidlig januarmorgen for å være med i podkasten Nyhus & Dokka:

– Jeg er skuffet over Jonas. Jeg har brukt et halvår på å argumentere for at Jonas Gahr Støre bør bli statsminister, fordi jeg har opplevd ham som en tenkende politiker med forståelse for ulike syn. Men nå fremstår han som en ren slagordpolitiker.

Bak seg hadde den røde KrF-eren tre skuffende måneder:

Først nederlaget på skjebnelandsmøtet, så det utakknemlige oppdraget som rødt alibi i forhandlingslaget på Grana-
vollen. Til sist måtte han forsvare resultatet overfor røde meningsfeller som nesten stemte det ned i et dramatisk landsstyremøte.

Som om ikke det var nok, så begynte Støre samme kveld å hamre løs på KrF og regjeringens ømme tær:

Forbud mot selv-­bestemt fosterreduksjon (tvillingabort) før tolvte uke og KrFs veto mot endringer i bioteknologiloven på felt som eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig ultralyd.

– Det KrF sier er at dette er starten på arbeidet for innskrenkninger i abortloven. Det er sørgelig, sa Støre i NRK ­Debatten.

KrF tok plass i Erna Solbergs regjering, frontene ble skarpere i norsk politikk, noe var kommet mellom de tenksomme typene Lunde og Støre.

Den ene ensom ideolog i et parti der tro har vært ideologi nok, samt forfatter av en bok om sorteringssamfunnet. Den andre den usannsynlige Ap-lederen – velutdannet, rik og ettertenksom. Av onde tunger døpt «tåkefyrsten».

– Jeg likte det ved Jonas, jeg, sier Lunde nå.

– En merkelapp regjeringspartnerne dine har brukt som strategi, furter Støre.

– Jeg forsvarte deg på Twitter, parerer Lunde.

Jeg har aldri sagt eller tenkt at Kjell Ingolf Ropstad er en mørkemann.

—   Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet

– Virker som at KrF er verstingen

Nå sitter de to på Café Christiania, vis à vis Stortinget, for å snakke om det. Det var Støre som foreslo å møtes da Vårt Land nevnte Lundes kritikk.

– Når den kommer fra en jeg har fulgt med interesse, og som sto på rød side, fikk jeg lyst til å ta en prat, forklarer Støre.

– Du er ikke bare ute etter skuffede KrF-velgere?

– Hadde jeg hørt på rådgiverne mine, ville jeg ikke brukt tid på dette, sier Støre.

Rådgiver Siri Storstein Hytten bekrefter dette med et smil.

Café Christiania er stedet for den borgerlige tankesmien ­Civitas frokostmøter, som samler til diskusjon på tvers av partiskiller. Nettopp viljen til å diskutere og anerkjenne upopulære mindretallssyn har vært Høyres kronargument for at KrF burde velge dem.

– Ap må ikke være enige med KrF. Vi vet at vi er alene om en del ting. Men for mange av oss er det viktig at intensjonene våre anerkjennes, ikke trekkes i tvil. Vi er forsiktige med å endre bioteknologiloven, fordi vi ikke ­ønsker et sorteringssamfunn, men rom for annerledeshet. Og vi vil ha en justering om selvbestemt tvillingabort, fordi det har vanskelige sider ved seg – ikke for å innskrenke kvinners selvbestemmelse., sier Lunde, som spiller ballen til Støre:

– Jeg hadde ønsket meg større vilje til å anerkjenne dette, spesielt fordi jeg har hatt sansen for Jonas som en annerledes politiker med evne til å resonnere og se en sak fra flere sider. Det overrasker en del av oss som ville samarbeide med Ap.

Støre: KrF risikerer å bli «abortpartiet»

Målskiven sier han «kan berolige Erik» – Frp er fortsatt verstingen og han Jonas Gahr Støre:

–  Jeg er den samme. Jeg kom inn i politikken i voksen alder, har min overbevisning og stil. Den er intakt, sier Støre, før han vil «rydde maktpolitikken til side».

KrF har tatt et valg. Nå sikrer de Frp og Høyres usosiale og privatiserende politikk. Det får konsekvenser i form av tøff opposisjon. Men det har ikke vært noe bevisst toneskifte overfor KrF, ifølge Støre.

– Jeg er bevisst etikken og menneskesynet deres i min kontakt med KrF. Mye av det er jeg enig i. Har du eksempler på at jeg har utvist mangelfull respekt, skal jeg ta det til meg. I små medieflater er det krevende å anerkjenne motstanderen. Samtidig kan jeg ikke høre på Kjell Ingolf Ropstad si «hvis du klarer én, så klarer du to» uten å svare at det er uakseptabelt. Da jeg sa at Ropstad opptrådte som en yppersteprest, var det spontant. Det er bra at debatten går varmt, men jeg er egentlig mot sånne merkelapper. Jeg har merket meg at noen kaller Ropstad for en «mørkemann». Jeg har aldri sagt eller tenkt at han er det, sier Støre.

Han mener KrF selv må ta sin porsjon ansvar for tilspisset ­debatt:

– KrF gjør seg sårbare ved å la et veldig lite mindretall få trumfe flertallets syn på fosterreduksjon og deler av bioteknologifeltet. Da blir dere mer «abortpartiet» enn et bredt kristendemokratisk parti. Jeg er redd det også kan utløse motkrefter og svekke respekten for bioteknologiloven. Der har vi politikere holdt litt igjen i møte med teknologien. Det bør fortsette, men ikke stoppe opp.

I den store helheten av politikk, er fosterreduksjon en liten sak.

—   Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet

– Uenig i begrepet sorteringssamfunn

I bunn for det hele ligger politisk uenighet som Støre ikke vil snakke bort:

– Jeg er uenig i begrepet «sorteringssamfunn». Da går tankene til avfallshåndtering. Å beskrive valgene vi må ta om livets start slik, setter oss på feil spor, sier han, og utdyper:

– Vi trenger politiske rammer, men fagfolk har overbevist meg om at vi bør tillate tidlig ultralyd for å gi bedre hjelp, også til fostre i mors liv. Det er underlig at vi aktivt skal si fra oss muligheten til å ta opplyste beslutninger, sier Støre.

Erik Lunde mener det springende punktet er: «Har vi en slags felles forståelse om at vi kan være på vei mot et samfunn med mindre rom for annerledeshet, hvis ikke de teknologiske mulighetene brukes klokt?»

– Allerede nå velger vi bort mennesker med visse egenskaper ved fosterdiagnostikk.

Han trekker fram Marte Wexelsen Goksøyr sin tale under grunnlovsjubileet. Hun har Downs syndrom:

– Hun og andre med Downs opplever at de må begrunne hvorfor de har rett til å eksistere. Hadde det vært en annen gruppe,­ ville alarmklokkene ha gått og solidariteten vært der. Det er underlig at ikke det mobiliserer i Ap, når det er et likestillingsspørsmål.

Mener Lunde generaliserer

Støre mener Lunde generaliserer basert på «noen få mennesker vi kjenner med Downs»:

– De klarer seg bra og vi gleder oss over å være sammen med dem. Men Eriks argument rammer alle de alvorlige og forskjellige diagnosene som kan stilles under et svangerskap, sier Støre, med henvisning til tidlig ultralyd og stridstemaet paragraf 2c i abortloven.

Støre vedgår at Ap ikke ville fått alt de ønsker seg i bioteknologiloven i forhandlinger med KrF og Sp, men avviser at Sp hadde samme veto under de rødgrønne som KrF under de borgerlige.

– Vi gjennomførte noen endringer, svarer Støre.

– Men det skal jo også dagens regjering, kvitterer Lunde.

Støre avslutter sorteringsdebatten med et stikk:

– Rom for å være annerledes handler også om seksuell legning. Vi savnet anerkjennelse fra kristenheten i den kampen. Ap slåss for minoriteter.

---

Erik Lunde og Jonas Gahr Støre

• Erik Lunde: Gruppeleder for KrF i Oslo bystyre. 1. vara til KrFs sentralstyre. KrFs «sjefsideolog». Står bak Kristendemokratisk Forum  og har skrevet boken Kristendemokrati: Et forsvar for et ufullkomment samfunn. Sto på rød side i KrFs retningsstrid. Forhandlet fram Granavollplattformen sammen med Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad.
• Jonas Gahr Støre: Trenger ingen nærmere presentasjon. Leder i Arbeiderpartiet.

---

Støre avviser at han har gått inn for å holde abortstriden varm ved angrep om tvillingabort:

– I stortingsdebatten om regjeringserklæringen nevnte jeg ikke fosterreduksjon. I den store helheten, er det en liten sak, sier Støre.

– Du har kalt det «et massivt angrep på kvinners rettigheter», påpeker Lunde.

– Ja, for statsministeren la et sentral punkt i abortloven på forhandlingsbordet og den nye regjeringen innskrenker for første gang kvinners selvbestemmelse.

– Kan du anerkjenne at det kan være etiske dilemma, som gjør at intensjonen ikke nødvendigvis er å begrense kvinners rettigheter, kvitterer Lunde.

– Ja, men vi kan ikke se bort fra konsekvensene. Leger sier det kan føre til flere aborter. Det er starten på en utvikling mot innstramming av kvinners rettigheter. Den kommer fra partier som stemte mot abortloven, og KrF som har et annet syn på selvbestemmelse enn Ap.

Fremtidens politiske landskap

Norsk politikk vil bli tydeligere todelt når KrF trolig går til valg på fortsatt borgerlig styre i 2021. Hva tenker de to om fremtiden?

– Nå defineres KrF mye av hvem vi samarbeider med. Skal vi overleve er det avgjørende at vi klarer å bevare sentrumsidentiteten og mener alvor med at vi kan samarbeide begge veier – der det er størst tyngdepunkt i sentrum, sier Lunde.

Støre minner om at KrF var en spiss opposisjon under de rødgrønne:

– Perioden da KrF var fristilt var unik. Vi fikk til mye sammen. Jeg anser den diskusjonen som over nå. Men jeg gir ikke opp visjonen om at Ap og KrF har flere likheter enn forskjeller og sammen kan demme opp mot ytre høyre og Frp.

Mange i Ap tenker nok at ved å klistre Høyre og Venstre til KrF, kan de vinne moderate velgere.

—   Erik Lunde, KrF

Epilog: De «lilla» velgerne og KrFs skyld

Etter at Støre har ruslet over til Stortinget igjen, blir Vårt Land sittende og borre i hva Lundes syn på Aps tøffere linje:

– Jeg tror den unyanserte kritikken handler om strategi. Mange i Ap tenker nok at ved å klistre Høyre og Venstre til KrFs tenkning om bioteknologi og sorteringssamfunnet, kan de vinne moderate velgere. Noen har interesse av å lage en fortelling om at regjeringen er et gufs fra fortiden. Jeg er litt skuffet over at Jonas er med på det, selv om det er lett å forstå.

– Har KrF litt seg selv å takke?

– Jeg har sagt til Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad at måten abortdebatten ble reist i samarbeidsdebatten ikke var klok. Jeg har vært opptatt av å skape et klima der vi kan snakke om disse spørsmålene. Nå blir det nesten umulig.

Jonas Gahr Støre svarer på dette per e-post:

«I denne debatten har det vært unyanserte innlegg på begge sider. Noen har beskyldt kvinner for å sortere bort barn, og andre har hatt plakater med strikkepinner. Jeg har opplevd at sentrale politikere har vært mer edruelige i argumentasjonen, og selv kan jeg stå for alt jeg har sagt. Når jeg har snakket om et massivt angrep på kvinners rettigheter, handler det om at statsministeren la en sentral bestemmelse i abortloven på forhandlingsbordet, og at den nye regjeringen endte opp med å gjøre innstramming i loven for første gang. Det synes jeg er et alvorlig angrep på kvinners rett til selvbestemmelse, og det vil jeg fortsette å si fra om».