LES VÅRT LAND FOR ÉN KRONE UT JUNI

Ømme berøringer og tydelige lemlestelser

I kirker møtes jordisk skrøpelighet og himmelsk herlighet. Hellige gjenstander i en ny utstilling, har spor av både pietetens kjærtegn og dogmatikkens håndkapping.

Publisert 31. januar 2019

Utstillingen Forvandling viser gjenstander fra norske middelalderkirker og hvilke spor de bærer etter menneskers tro. Noëlle L.W. Streeton er konservator og kulturhistoriker og jobber i et forskningsprosjekt med tittelen Etter Svartedauen: Maling og flerfargede skulpturer i Norge.

Endret blikk

Treskulpturene fra middelalderkirkene er underlagt konservatorenes alle analyser utført av et stort team av forskere. Metodene inkluderer CT-scanning, dendrokronologi og kjemiske fargeanalyser.

– Som konservatorer er vi vant til å se på det fysiske. Etter hvert måtte vi ta inn det metafysiske, sier Streeton.

Annas tårer

For henne personlig vakte Hellige Anna den sterkeste fascinasjonen. Skulpturen av Anna, Maria og Jesus-barnet der tre generasjoner flettes sammen, er av ukjent opprinnelse. Tilbedelsen av St. Anna stod høyt i Nord-Europa i senmiddelalderen. Anna er den kloke, gamle kvinnen som oppdro Maria. Kirken mente kvinner burde trakte etter å likne henne.

I dag er det umulig å forestille seg hvordan hun så ut i farger, og langt mindre hvordan tårene på hennes kinn fanget sidealterets levende lys. Anna kunne nemlig gråte. Treskjæreren har uthulet et stort magasin inne i Annas hode der vann kanskje blandet med rosenolje kunne renne ut gjennom to små hull ved hennes øyne

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Les Vårt Land digitalt frem til 30. juni for kun én krone*.

Én krone ut juni

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også