Vegetarianer på bibelsk grunnlag

Da teolog Maja Ekström ble vegetarianer, var det et religiøst valg.

Eksistens

Maja Ekström visste ganske tidlig at noe var galt i kjøttindustrien, men det var ikke før hun begynte å studere teologi at det ble en virkelighet som angikk henne. Hun leste de gammeltestamentlige profetiene, hun leste om skapelsen, de siste tider og eksempelet Jesus gav disiplene sine å leve etter. Det var slik det ble klart for henne at å leve som vegetarianer kunne være en Guds rikes handling.
– Det var helt og holdent et religiøst valg for meg å bli vegetarianer, sier hun.
– Det behøver ikke å være det, men for meg var og er det en viktig forutsetning for ikke å spise kjøtt.
Nå er hun leder i Vildåsnan – en svensk, kristen og vegetarisk forening. Navnet er hentet fra Jobs bok: «Hvem slapp villeselet fri og løste det fra alle bånd? Jeg ga det et hjem i ødemarken, en bolig i det salte landet. Det ler av byens larm, hører ingen driver som skjenner. Det søker beite i fjellene, leter opp hver grønn flekk.»
– Hvis vegetarianisme kan være «en Guds rikes handling», hva er Guds rike?
– Jeg tenker at det handler om at Guds vilje skal skje. Guds rike er ikke et sted, men at et frelsende nærvær manifesterer seg på jorda.

LES OGSÅ: Espen Ottosen er redd for at kristen etikk skal bli for hipp

Mulighet til liv

For Ekström er det å være vegetarianer en måte å leve i det kommende på.
– Håpet er jo sånn i sin natur, at om vi håper på en fredeligere verden, så kan vi praktisere det som skaper en fredeligere verden. Når vi håper, så muliggjør vi en annen verden.
Et perspektiv på hva Guds rike er, kommer inn med hvordan Johannesevangeliet snakker om evig liv. Det uttrykker både Guds natur og Kristi natur, mener Ekström.
– Det evige livet kjennetegner Gud, men det er også noe han har gitt til sin skapelse.
– Jeg sitter og leser om Darwin nå. Når han så hvordan artenes utvikling i så stor grad baserer seg på undertrykkelse og lidelse, så kunne han ikke tro på en kjærlighetsfull Gud. Menneskets har hatt et syn på seg selv som overlegne, og det har legitimert en undertrykkelse av resten av skaperverket.
– Tilbyr kristendommen et annet syn?
– Det er riktig at det finnes noe grunnleggende lidelse i verden, men lidelsen i kjøttindustrien er konstruert av mennesker. Vi lar det pågå, til tross for vårt kjennskap til dette, og det er derfor desto verre.
– Er det kjøttindustrien du ser som problemet, eller er det å i det hele tatt ta liv en krenkelse overfor skaperverket?
– Verden er så enormt gåtefull. Vi vet jo ikke. Men vegetarianisme er en mulighet til å se mer liv og omsorg og barmhjertelighet i skapelsen. Jeg tror det er Guds vilje at skaperverket skal leve i fred, sier Ekström.

---

Livets brød

  • Ingen kan leve uten mat og drikke, men mat er også fellesskap, kultur og verdivalg.
  • I dag: Hva vi spiser sier noe om hvem vi er. Maja Ekström i Vildåsnan knytter vegetarianismen til sin kristne tro.
  • Vildåsnan ønsker å spre vegetarianisme for å gjenspeile Guds kjærlighet for alle skapninger og for å forhindre dyrs lidelser.

---

Tradisjon for omsorg

Vildåsnan har utgitt boken Alla varelser ropar till dig, på Argument forlag. Ekström er en av redaktørene. Tittelen med henblikk på romerbrevet er hentet fra Gregor av Nazianz, også kjent som Gregor Teologen, som levde på 300-tallet etter Kristus.
Boken er en antologi, som blant annet samler ulike bønner fra den kristne tradisjonen, som også omslutter dyrs liv og verdi.
– Dette er ikke noe vi har funnet på, men noe som finnes, sier Ekström.
Et av hennes ønsker for boken, var å få mennesker til å be for dyrene. Hun ser det som en øvelse i å ikke bare anvende bønnen til å tjene vår egen agenda, men med et mål om at Gud skal fylle alt i alle. Boken inneholder forbønner for dyrene, menneskene og alt det skapte.
– Bønn kan forandre oss til å bli mer lik Jesus, og det finnes en tradisjon innen kristendommen og kirken for å vise dyr omsorg.
Et av eksemplene Ekström trekker fram, er Frans av Assisi. Helgenen kalte alt i skaperverket for søster eller bror, og skal ha forkynt til dyrene. Ifølge legenden kom fuglene til ham og satt stille mens han talte Guds ord til dem. I dag er han skytshelgen både for dyrevernorganisasjoner og dyr.

Ekström forteller at selv om Vildåsnan er en kristen forening, har den også tiltrukket seg mennesker som ikke i utgangspunktet var troende. Flere har vært vegetarianere eller veganere, men savnet en åndelig dimensjon ved dette valget.
– Det sier noe om samfunnet i det hele tatt. Mange savner en sammenheng der man får utforske sin åndelighet og snakke om eksistensielle og moralske spørsmål, sier Ekström.
– Kan vegetarianisme være en vei inn i noe åndelig?
– I Vildåsnan har vi med oss misjonsbefalingen slik den ordlegges i Markusevangeliet: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!». For oss er det en misjonshandling å spre Guds kjærlighet til alt det skapte. Det overrasker meg ikke at mennesker trekkes mot Guds kjærlighet, og det kjærlighetsfulle blikket han har for det skapte.

For meg er det naturlig å tenke at livsstil henger sammen med tro

—   Maja Ekström

Motstand

Samtidig er Ekström oppmerksom på kritikken som har blitt rettet mot kristne vegetarianere. Blant annet har Vildåsnan møtt motstand av mennesker som mener vegetarianere og veganere setter en moral som nesten opphøyes til en ny religion. Hun synes ikke det er ikke så rart med tanke på den tidlige, kristne kirken. Når kristendommen ble grunnlagt, var det et felleskap som ikke forfektet spesielle matregler.
– I både Islam og jødedommen er matregulering en stor del av den religiøse identiteten. I kristendommen gir Gud seg selv som mat. Jeg har hørt om kristne felleskap som ikke vil være veganere fordi det kan virke ekskluderende. Å dele måltid er så viktig i kristendommen, og det er mer lettvint om alle kan spise det samme.
Allikevel tror Ekström det er misforstått å tenke slik. Vi tar alltid valg, også når det kommer til mat, og kulturen vi lever i har i en viss forstand også tatt valget for oss. Slik har kjøtt blitt noe vi spiser uten å stille spørsmål ved det.

LES OGSÅ: Dette kirkesamfunnet har alltid vært opptatt av kjøttinntak

Samme livsånde

I Forkynneren står det at det går med mennesket som det går med dyrene: Begge skal dø, og samme livsånde har de alle. «Hvem vet om menneskers ånd stiger opp, mens dyrenes ånd synker til jorden?»
– Har dyr sjel?
– Jeg vet at en del kristne vegetarianere funderer på om dyr har sjel, men selv har jeg ikke tenkt så mye på det. For meg er det viktigste at det finnes et bibelsk grunnlag for å se på dyrene som en del av Guds visjon for verden. Da tenker jeg at vi kristne har et kall til å leve i dette nå, mens vi venter på at det skal virkeliggjøres helt og fullt.

Klima mer konvensjonelt

I Svenska kyrkan, der Ekström arbeider, har fokuset på miljø vokst kraftig de seneste årene. Flere tar nå til orde for å gjøre kirken hel-vegetarisk, og det begrunnes ut fra et klimaperspektiv. Når man har snakket om skaperverket i teologien, har fokuset gjerne vært mer på det vegetative livet, enn på dyrene. Kanskje har det gjort det enklere for kirken å engasjere seg i miljøsaken enn i dyrevelferd. Ekström opplever at det er langt mer konvensjonelt å snakke om miljø, også når man snakker om grunner til å spise mindre kjøtt, enn å snakke om dyrevelferd.
– Men det henger jo sammen. Begge deler handler om hvordan mennesket har levd over sine ressurser på andres bekostning. Jorden og havet og dyrelivet påvirker økosystemet og er i samspill, sier hun.
– Burde kirken hatt en klarere forkynnelse på hva det vil si å leve et kristent liv?
– For meg er det naturlig å tenke at livsstil henger sammen med tro. Men det er en dobbelhet i dette. Evangeliet sier jo: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile». Kristus gir seg selv til oss, og vi får ta imot hans liv. Om det er utgangspunktet – at vi er i ham og er elsket – så inviteres vi også til å være medaktører i Guds plan og vilje. Vi kalles til å leve i verden på en måte som avspeiler hvem Gud er. Utfordringen er vel å hele tiden prøve, dag for dag, hva det vil si å leve som kristne, og som Kristi kropp i verden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Eksistens