LES VÅRT LAND FOR ÉN KRONE UT JUNI

Det glemte bordverset

For Ngozi og Victor Chukwuemeka og barna deres er det like naturlig å be for maten som å spise den. Andreas Viestad mener alle har godt av en felles åpning av måltidet.

Publisert 17. januar 2019

Bordbønn og bordvers er ikke like vanlig som det en gang var, heller ikke i kristne sammenhenger.

Hjemme hos den norsk-nigerianske familien Chukwuemeka i Fredboes vei i Asker, holder de likevel fast på denne innrammingen av måltidet. Moren Ngozi nettopp kommet hjem fra en vakt på Gullhella sykehjem. Ektemannen Victor har middagen nesten klar, mens barna Emmanuel (10) og G'lede (7) er skrubbsultne etter en dag på Den internasjonale skolen. Eldstedatteren Chidera (17) har nettopp dratt tilbake til skolen i London.

Når faren og moren i huset bøyer hodene og ber bordverset begge vokste opp med da de var små, gjør barna det samme.

– Min far lærte meg bønnen, forteller Victor.

– Vi ba den fast før både morgenmaten og kveldsmaten. Den er en takk til Gud, som har gitt oss maten. Vi ber ham velsigne den. Og vi takker også for at vi kan få mat, og at vi har appetitt. Til slutt ber vi Gud se til dem som ikke har mat, forteller Victor Chukwuemeka.

En god vane

Da han kom til Stavanger fra byen Owerri i Nigeria for å ta ingeniørutdannelse for elleve år siden, var kona Ngozi og eldstedatteren Chidera igjen i hjemlandet. To år senere flyttet også de til Norge. Emmanuel og G'lede er født og oppvokst i Asker, hvor faren fikk jobb i et teknologifirma og moren i helsetjenesten. Familien har hele tiden vært aktive i Vardåsen menighet, særlig i søndagsskolearbeidet.

– Er det like naturlig for dere å be bordbønn i Asker som det var da dere vokste opp i Nigeria?

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Les Vårt Land digitalt frem til 30. juni for kun én krone*.

Én krone ut juni

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også