Les alt for bare 10 kr!

En ­hjelpende ånd

Etter reformasjonen­ sluttet kirken å lytte­ etter de dødes stemmer. Nå mener teologer at de igjen må åpne dørene for at mange opplever nærvær fra avdøde.

Publisert 28. april 2017

– Det kommer inn en mann her til meg, og jeg får fornemmelsen av at han er en bror. Jeg føler at han skal til en mann.

Rundt femti par øyne følger skrittene til Manuela Johansen, ordinert spirituell prest, medium og healer, fra den dunkelt opplyste salen. Hun går rolig fram og tilbake på den lille scenen.

– Jeg får følelsen av at han døde brått, veldig uventet. Og jeg får faktisk følelsen av at han detter i det at han dør. Hvem er det som forstår dette? Det er jo ikke mange menn her.

Hun ser utover forsamlingen. En mann rekker opp handa.

– Du forstår det?

Mannen nikker.

Snipp i kragen

Det er onsdag kveld på Bekkefaret bydelshus, som ligger på Hillevåg, rett utenfor sentrum av Stavanger. Her møtes Norsk Spiritualistisk Forening en gang i måneden.

«Tenn et lys for de som har gått over», står det på et lite skilt på et bord bakerst i lokalet, ved siden av en tallerken med blafrende telys og en stabel sjokoladekakestykker du kan kjøpe for en tier. Ved et annet bord kan du kjøpe bøker, tegne medlemskap i foreningen eller bidra til innsamlinga til kirkebygg.

Langt bak i salen sitter en kvinne med hvit snipp i skjortekragen. Det er kanskje historisk? Silje Trym Mathiassen vet i hvert fall ikke om noen andre prester som har blitt invitert med på en spiritualistsamling for å fortelle om sitt forhold til dødekontakt.

Hun ønsker å forstå hvorfor det å komme i kontakt med døde er meningsfullt for mange. Det mener Mathiassen at også Den norske kirke bør bli flinkere til.

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også