Hysj, barna arbeider

I St. Paul menighet i Bergen velger barna selv aktiviteter og arbeider i sitt eget tempo. Den gode hyrde-katekesen brukes over hele verden og skal lede barna inn i troens mysterier, så de selv kan søke Gud.

Eksistens

Blyanten går sakte. Gadiela Budigiri (11) sitter med en slitt bok foran seg. Hun har laget den selv. På forsiden står det «Min messebok» med barneskoleaktig løkkeskrift. Ordene former seg, ett etter ett. Sakte nok til at hvert ord blir en andakt for seg. «Gi. Oss. I dag. Vårt. Daglige. Brød.»

Rom for troen

Det går mot katekeseopplæring i St. Paul katolske menighet i Bergen. Rommet er stille nå, før det som i de fleste andre sammenhenger ville liknet en storm: 17 barn i alderen ni til tolv år skal strømme inn i et rom fylt av fargede ark, fyrstikker, limstifter og nattverdsmateriell i dukkestørrelse.
Messen i kapellet er ferdig, og barna gjør seg klare til katekese på klosteret Marias Minde i Bergen. Et mørkerosa rom er gjort i stand til atrium – et rom spesielt tilrettelagt for trosopplæring og religiøst liv. Til daglig blir rommet brukt som spisestue for søstrene som lever i klosteret. De møysommelig plantede urtene i vinduskarmen vitner om det.

På veggen henger to gamle klokker uten tikkelyd. De går likt, begge to omtrent ti minutter for fort, sammenlignet med klokkene resten av byen bruker. I dette rommet er ikke tiden så viktig.

På veggen henger et laminert papir med regler for atriet ved siden av et bilde av Pave Frans i gullramme:

1. Være stille.

2. Holde hender og føtter for deg selv.

3. Bruk lav innestemme.

4. Vis respekt for andres arbeid.

5. Vær forsiktig med materiellet.

Barna kommer inn, men til tross for at messen nettopp er ferdig, blir stillheten værende.

Leder barn inn i undring

Katekesen barna skal være med på, er ikke tradisjonell trosopplæring, og den minner ikke om søndagsskolen mange kjenner fra norske kirker og bedehus. Her er det ikke noen vanlig andakt, ingen flanellograf og ingen utenatlæring av bibelvers.
Metoden som kalles Den gode hyrde-katekesen, er en eksperimentell metode for trosopplæring utviklet av italienske Sofia Cavalletti (se faktaboks). Metoden er blitt til ved å observere og lære av barns respons. Siden de første spirene i 1954 er metoden i dag spredt til nærmere 40 land over hele verden. Neste høst planlegger St. Paul menighet å kurse flere kateketer i metoden ved bibelskolen de skal starte opp.
– Det er ganske stor forskjell på Den gode hyrde-katekesen og opplegget jeg kjenner fra Den norske kirke og bedehuset, sier Reidun Jofrid Kleppestrand, leder for katekeseopplæringen i St. Paul menighet.
– Her er det ingen som underviser i tradisjonell forstand. Det er ikke noe foredrag.
Hun gjør de siste forberedelsene, rydder postene som skal være til stede i dagens økt, og gjemmer unna det som ikke skal fange barnas oppmerksomhet.
– Vi håper vi kan lede barna i menigheten nærmere Gud og inn i troens mysterier ved å stille åpne og undrende spørsmål og vise dem materiell de kan se på, kjenne på og ta på, sier hun.
Undring er et sentralt begrep innen Den gode hyrde- katekesen.

---

Den gode hyrde-katekesen

  • Trosopplæringskonsept utviklet i Italia av Sofia Cavalletti og Gianna Gobbi
  • Basert på Montessoris pedagogikk
  • Bygger på observasjon av og samtaler med barn
  • Foregår i et atrium – et rom tilrettelagt for barns religiøse liv
  • Barn velger i stor grad selv aktivitet, ingen tester eller belønning.
  • I bruk i 37 land
  • Bygger på at barnets religiøse behov utvikles:
  • Fra 0 år: Å være grunnleggende elsket
    Fra ca. 6 år: En kjærlighet som også tilgir
    Fra ca. 10 år: Å leve i etterfølgelse

---

Dukkekopper og krusifiks

I atriet setter katekesebarna seg ved den ene langsiden av bordet. På bordet ligger en åtte meter lang, nesten tom tidslinje med foreløpig kun tre hendelser tegnet inn: skapelsen, frelsen og Kristi gjenkomst.
– I dag skal vi snakke om Guds plan, innleder Kleppestrand med rolig stemme.

Barna blir sittende stille og lytte i fem minutter. Deretter er de fri til å gå rundt på de ulike postene i rommet. Noen skal skrive og illustrere messeboken sin, som skal gi dem tid til å reflektere over ordene presten bruker i messen. Andre skal gjennomføre eukaristien med dukkekopper og lekebrød.

På et bord under et krusifiks står tre barn og leser seg gjennom messen. Én leser liturgien, en annen holder to utklipte papirhender og etterligner prestens bevegelser, mens den tredje gjør klar en liten kalk til eukaristien – nattverden. I et hjørne sitter en niåring på kne foran et lite bord med et lite krusifiks på. Hun øver inn katolske bønner.

På hver av postene får barna nok tid til at fargestiftene og tegningene kan bli noe mer enn bare det. Kateketene setter arbeidet i gang, leder barna inn på riktig spor, og trekker seg deretter tilbake og observerer hvordan barna jobber.

Barnet i sentrum

Den gode hyrde-katekesen bygger på pedagogikken til italienske Maria Montessori (1870–1952). Pedagogikken ble plukket opp av den katolske akademikeren Sofia Cavalletti (1917–2011) i nært samarbeid med Gianna Gobbi, en pedagog innen Montessori-retningen. Cavalletti ble bedt om å lære et av barna i menigheten opp i den kristne troen. Etter å ha observert hvordan dette og andre barn møtte Gud, innså hun at det trengtes en opplæring der barnet fikk «være subjekt for opplæringen».
Montessoris pedagogikk baserer seg på noen såkalte «grunnsannheter» om barn: Alle barn har et «absorberende sinn», alle barn gjennomgår «sensitive perioder», alle barn søker selvstendighet, alle barn vil lære, og alle barn lærer gjennom lek. «Barnet vil selv gjøre, se og lære seg gjennom sine egne erfaringer og ikke gjennom en voksens øyne», lyder mantraet fra Montessori.

Da Dr. Angeline Stoll Lillard, professor i psykologi ved Universitetet i Virgina, sammenlignet Montessori-pedagogikken med opplæringen barn fikk i den offentlige skolen i Virgina, fant hun tydelige forskjeller, oftest i favør av Montessori-elevene.

«Forskerne fant at montessorielevene hadde vesentlig høyere sannsynlighet for å bruke rettferdighetssans for å løse konflikter enn andre barn (...) og de viste seg å skrive langt mer kreative stiler enn andre, og brukte mer sofistikerte setningsstrukturer», skriver daværende journalist Didrik Søderlind, nå rådgiver i Human-Etisk Forbund, på forskning.no. Barna var imidlertid ikke bedre i grammatikk eller tegnsetting enn andre elever. «Dette tolker forskerne slik at barn som begynner på en slik skole får en raskere start enn de som går i en normal skole. Derimot vil dette jevne seg ut over tid», fortsetter Søderlind.

---

Montessoripedagogikk

  • Utviklet av Maria Montessori (1870–1952), småbarnspedagog og Italias første kvinnelige lege
  • Går ut på å stimulere barnas egen frivillige virksomhet
  • Materiell spesielt tilpasset barn står sentralt

---

Målbart

St. Paul menighet begynte med Den gode hyrde-katekese høsten 2012. Barna i dagens økt er det første kullet til å bruke metoden. Da Kleppestrand på eget initiativ ønsket å ta i bruk Den gode hyrde-katekesen, måtte hun først gå flere kurs i Nederland og få tett oppfølging fra en av pådriverne for opplegget i USA. Nå skal Kleppestrand snart ta i bruk opplegget som er utviklet for ungdom, på konfirmantene i menigheten.
I kjernen av materialet er en lignelse fra det tiende kapittel i Johannes evangelium, om den gode hyrde som kjenner sauene sine, og som gir livet for dem.
Da barna ble fortalt denne lignelsen, oppdaget Cavalletti og Gobbi i sitt arbeid at det var denne lignelsen som tiltrakk de minste barna aller mest.
– Hvorfor er lignelsen om den gode hyrde så sentral?
– Barna viste særlig stor glede over at hyrden kjenner navnene til hver av sauene. Både denne lignelsen og Guds rike-lignelsene om den verdifulle perlen, skatten i åkeren, sennepsfrøet og såkornet – de er alle lignelser Jesus fortalte uten å forklare dem noe mer for disiplene sine. Det var hans metode, og det er den samme metoden vi ønsker å bruke i møte med barna. Det inviterer til undring, sier Kleppestrand.
– Du har jobbet med trosopplæring lenge, både i Den norske kirke og Den katolske kirke. Hvilke erfaringer har du gjort deg med dette opplegget?
– Jeg tror jeg kan snakke for alle kateketene som bruker dette opplegget, når jeg sier at det betyr mye for oss. Det er fantastisk å holde på med, både for vår egen del og sammen med barna. Jeg går inn i den samme prosessen som dem. Troen er en fantastisk gave jeg har fått, og dette opplegget betyr mye også for meg og mitt eget trosliv.

Hvite knoker

Søster Maximillienne M.C. går med lydløse skritt mellom barna rundt i rommet og leter frem fargeblyanter, limstifter og viskelær pakket inn i plast, alt etter hva katekesebarna trenger. Mor Theresa-fellesskapet hun tilhører, har et uttalt program om at de ønsker å fremme Den gode hyrde-katekesen der de kan. I St. Paul gjør søstrene en viktig innsats med å gjøre atriet klart fra gang til gang, siden menigheten ikke har et eget rom som kan tjene som permanent atrium.
– Hvor lenge er det igjen? spør et av katekesebarna.

Klokkene på veggen viser kvart over tolv, selv om det verken stemmer eller betyr noe.

Søster Maximillienne overser spørsmålet og begynner å gjøre klart til bønneseansen som avslutter dagens økt. Katekesebarna Katharina og Veronica har i løpet av de siste timene valgt ut hvilke sanger som skal synges og bønner som skal bes i seansen. De er hentet fra messens liturgi.
«Som en hjort lengter etter vann, jeg lengter etter deg», synger barnestemmene før de ber hver for seg.
– De som vil, kan be høyt, men det går helt fint å be inni seg også, sier Kleppestrand.

I hendene holder hun et gripekors som nå sendes rundt, som en slags bønnestafett.
Èn etter én folder barna de små hendene rundt korset så knokene blir hvite. Juliane Felician Midttun (9) ser korset nærme seg henne. Hun griper rundt det og kniper øynene hardt sammen, før hun kort tid etter sender det videre.

Måler ikke frukter

– Jeg syns det er koselig å be. Det går på bare ett sekund, så var vi ferdig liksom, sier Juliane etter at alle har bedt Fadervår sammen og dagens katekese er over.
Hun sitter med venninnene Marta Theresa Pakula (9), Irvina Gadiela Budigiri (11) og søsteren Ida Margrethe Felician Midttun (11 og et halvt).
– Hva har dere gjort i dag på katekesen?
– Jeg har tegnet i messeboken min, sier Gadiela.
– Jeg har lært hvordan og hvorfor presten løfter hendene i messen, sier Juliane.
– Det er på en måte for å peke opp mot himmelen og så peke ut mot oss, for å vise at de er sammen, tror jeg, sier hun.
– Hvorfor er dere med på dette?
– Det er fordi jeg er ministrant i messen, og da må vi lære disse tingene, sier Marta.

Under messen tidligere på dagen leste hun for første gang en av tekstene.
– Så du at vi bare var én gutt og resten jenter i messen i dag? spør Gadiela og ser stolt på venninnene.
– Var vi? Det tenkte jeg ikke på, svarer Ida Margrethe.
– Hvordan synes dere det er å lære på denne måten, sammenliknet med skolen, der dere sitter mer ved én pult og en lærer snakker?
– Dette er mye gøyere, sier Marta.
– Hva har dere lært om Gud i dag?
– Han er faren vår, svarer Gadiela.
– Han er en i himmelen som alltid passer på oss, sier Marta.
– Han er kongen over alle konger, sier Juliane.

Gud er en i himmelen som alltid passer på oss

—   Marta Theresa Pakula (9)

Gadiela sitter litt stille før hun tar ordet igjen.
– Den der tidslinjen på bordet ... Jeg skjønte hvordan jorden utviklet seg, at det var flere ting som skjedde i verden enn bare at Jesus døde, og at alt har skjedd på ekte, sier Gadiela.
Alle barna fra menigheten har gått, og Kleppestrand gjør klar til neste gruppe. Hun løfter frem noen nye poster som frem til nå har vært gjemt under en benk, og gjemmer vekk noen av de som har vært brukt til nå.
– I denne katekesen er det ikke noen prøver eller «utenatvers» barna skal proklamere. Går det an å måle om dette fungerer for barna?
– Det er vanskelig å si at vi måler frukter, men vi ser på barna at de liker dette, at de har det bra når de er her, og at de kommer tilbake, sier Kleppestrand.

---

Strek

  • Denne artikkelen var først publisert i Strek, 4/2018, som hadde temaet «Om Gud og oss små».
  • Strek er et tverrkirkelig og uavhengig magasin fra Vårt Land som kommer ut fem ganger i året.
  • Les mer på strekmag.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Eksistens