Les alt for bare 10 kr!

Den speilvendte jula

Rekk opp hånda den som allerede pyntet juletreet for flere uker siden. Du er i så fall ikke alene om det. Kanskje er du også den første til å kaste ut treet?

Publisert 23. desember 2018

Om du søker #juletre eller #klarteikkevente, fikk du mange treff på sosiale medier allerede først i desember. 

Stadig flere plastjuletrær har fjernet problemet med barnåler. Og kanskje er det slik juletreleverandøren skriver i en pressemelding: «Julen har mange tradisjoner, men ingen regler».

Konstant endring

Slik må det kanskje bli når jula er blitt fristilt fra kirken, en endring som har pågått det siste hundreåret. Kirken har stadig mindre å si for våre høytider, konstaterer Ane Ohrvik som er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. At jula er i endring er verken bemerkelsesverdig eller nytt. Endring av slike tradisjoner er en del av kretsløpet.

– Det er naturlig at feiringen endrer seg. Det har den alltid gjort, sier Ohrvik.

Som de fleste forretningsdrivende var butikkjeden Hageland tidlig ute. Allerede for tre måneder siden ba de kundene hjelpe dem med å gjøre Hageland til Juleland, og julebutikkene åpnet 8. november. Besøket var enormt, ifølge markedsansvarlig Nina Hansen. Jula er viktig for butikken, og hun sier at de nærmest går rett fra Halloween til jul.

– Etter at vi startet med kunstige juletrær, ble det en endring. Nå ser vi at mange pynter trærne til første advent, sier hun.

Tredelt høytid

En tredeling av jula har lange tradisjoner, men er åpenbart ingen regel lenger. Første søndag i advent starter tida for forberedelser og forventning, og den tida har hatt et preg av nøkternhet, påpeker konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum. Han sammenligner med frokosten. Hverdagenes brødskiver har mer beskjedent pålegg enn de varme søndagsrundstykkene. På samme vis var ukene før jul ei tid uten festmat. Slike vaner kan spores mange hundre år tilbake. For de fleste var slik nøysomhet en dyd av nødvendighet. Bare de rike hadde råd til ribberull hver dag.

Først juledagsmorgen ønsket man hverandre god jul. De to helligdagene er selve høytiden, og førstedag var viet kirkegang og familie. Man gikk ikke engang til naboen på førstedag.

– Julaften står igjen som det eneste kirkelige omdreiningspunktet. Tidligere var høytiden og romjulsdagene regulert av at man gikk til kirke. Du skulle ikke gå noe sted før andre juledag, og da kunne man for eksempel gå julebukk. At utelivet nå blomstrer på førstedag jul, viser at kirken ikke lenger regulerer dette, sier Ohrvik.

ANNONSE
Julekonservator Geir Thomas Risåsen mener vi tar høytideligheten ut av jula dersom vi velger å kaste ut jula når den egentlig skal til å begynne. Selv tviholder han på jula til trettende dag og synes det gjør høytiden sterkere.
ANNONSE

Trivselslys

Romjula starter så tredje dag jul og varer til trettende eller tjuende dag jul. Det er kalenderendringen i år 1700 fra juliansk til gregoriansk kalender som har gitt oss to datoer i januar. Romjula er tida for utbredt sosial aktivitet med familie, venner, menighet og nabolag. Særlig i kristelige sammenhenger har forventningene til juletrefestene vært utbredt. I en sketsj i Frelsesarmeen ble det vitset om den siste juletrefesten på en mandag i mai.

Risåsen følger våre juletradisjoner så tett at han i tida før jul bruker tittelen julekonservator. Han mener nøkternheten knyttet til juleforberedelser er noe som gradvis begynte å forsvinne på 90-tallet. Etter årtusenskiftet skjøt utviklingen fart.

– Nå går det i slag i slag med selskapeligheter slik at vi er forspiste på julemat før jula starter, sier Risåsen.

I Nordnorsk julesalme skrev Trygve Hoff om «mørketids-landet» og «velsigna du lys over land». Risåsen tror det er et poeng her at når vi tenner julelysene fra midten av november, så er det fordi lys gir trivsel. Ellers tror han endringen skyldes velstandsøkningen og påvirkningen fra USA.

Kristen høytid

Julekonservatoren så det første juletreet ferdig pyntet 15. november i år. Han følger med og tror definitivt at det er en trend.

– Vi tar jula mer og mer på forskudd, og endringen har skjedd gradvis de siste tyve årene. Selv om de fleste fortsatt venter til lille julaften med å pynte treet, er trenden klar, mener han.

– Gjør det noe om vi snur på jula?

– Ja, i hvert fall om du vil holde fast ved jula som en kristen høytid. Du kan jo spørre om det gjør noe om vi feirer 17. mai på den tredje juni fordi det er finere vær da. Jula har vært en høytid i mer enn tusen år. Den førkristne festen ble omdannet til en kristen fest, men ordet Kristmesse er likevel ukjent for oss fordi vi i Norden behold det førkristne begrepet jul.

Risåsen mener vi tar høytideligheten ut av jula dersom vi velger å kaste ut jula når den egentlig skal til å begynne. Selv tviholder han på jula til trettende dag og synes det gjør høytiden sterkere.

– Jeg har ikke lyst til å ta jula på forskudd, sier han.

Tidligere var høytiden og romjulsdagene regulert av at man gikk til kirke. Du skulle ikke gå noe sted før andre juledag, og da kunne man for eksempel gå julebukk. At utelivet nå blomstrer på førstedag jul, viser at kirken ikke lenger regulerer dette, sier førsteamanuesis Ane Ohrvik.

Det er naturlig at feiringen endrer seg. Det har den alltid gjort.

Jalla lys

Konservator Kirsten Linde ved Museene i Akershus ser også at vi har snudd på jula med start i november og slutt i romjula.

– Julelysene ute får imidlertid henge til midten av januar. Folk liker rett og slett at det er lys, og har fått et litt mer flytende forhold til de gamle grensene for julefeiringa, sier Minde.

Siden Akershusmuseet gjorde en undersøkelse av den utvendige julebelysningen for et drøyt tiår siden, har Minde fulgt med på utviklingen. I 2005 så de at langt de fleste holdt seg til det varmhvite lyset. Flertallet mente at fargerik belysning var «for jalla». Det brød de få fargeglade seg fint lite om. De merket snarere at så fort de hadde begynt å overpynte hus og hage, så var begeistrede naboer spente på hva som ville skje neste år. Slik fargerik juleglede har også vist seg å ha smitteeffekt.

Linde har likevel ikke registrert at lysbruken har vokst betydelig det siste tiåret.

– Vi trodde det skulle ta fullstendig av, men det har ikke skjedd. De fleste holder seg til hvitt lys. Derfor synes de fortsatt godt de med mange farger. Dersom noen starter i et nabolag er det ofte naboer som hermer. Det kan gi klynger på fire fem hus som spruter i farger.

– Hva forteller det om tradisjon?

– At tradisjoner alltid har vært i forandring, men en indre kjerne i dem er veldig seiglivet. Utendørs belysning har en sammenheng med at man brukte ressurser på lys også i tider med dårligere råd. Før elektrisiteten var det talglys, stearin, parafinlamper og først på 1930-tallet begynte man med elektrisk julelys i gatene, forteller Minde.

Les også