Les alt for bare 10 kr!

Livet på tynn is

Svalbard opplever nå de største og raskeste klimaendringene på planeten. Turistene strømmer til for å se Arktis før det er for sent. Igjen sitter lokalbefolkningen i villrede.

Publisert 19. desember 2018

Longyearbyen, 19. desember 2015:

– Ikke nå igjen! tenker Jon Bautz.

Han er hjemme i stua si i Lia. Strømmen har gått, og det stummende mørket utendørs brer seg også innendørs. Det har vært flere strømbrudd på Svalbard i det siste, men plutselig kommer det en hel skokk med mennesker på døra. Det er politi og beredskap. Heseblesende spør de om alt er i orden. Bautz ser ut døra og litt lenger borti veien mot resten av nabolaget. Det er ikke der lenger. Alt har forskjøvet seg. Nabohusene ligger som et rast korthus i bunnen av bakken. Han løper ut og begynner å grave etter de ti naboene som er pakket inn i snøen. Åtte av dem overlever. Blant de omkomne er den to år gamle nabojenta Nikoline. Hun var på alder med Bautz sin egen datter. Nå bor ingen av småjentene lenger i Lia. Igjen står en forlatt lekeplass.

Dobbelt så raskt

Dalen Longyearbyen ligger i er omkranset av bratte fjell på alle kanter. I Svalbards egen sang blir disse fjellene beskrevet som lokalbefolkningens gode venner som beskytter mot vær og vind. Men etter de dramatiske rasene i 2015 og 2017 opplever mange av innbyggerne i Longyearbyen de gamle vennene som truende. Som noen man ikke lenger kan stole på, men bør holde en viss avstand til.

Navnet på fjellet som ruver over Lia, Sukkertoppen, lurer ikke lenger noen. I mars viste en ny rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat at Sukkertoppen truer en langt større del av bebyggelsen i Longyearbyen enn man tidligere har trodd. Stemningen er alt annet enn sukkersøt.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også