Les alt for bare 10 kr!

Midt i et smeltende alterteppe

Det holdes ikke begravelser i Svalbard kirke. For her skal helst ingen dø. Nå frykter lokalbefolkningen at det er selve stedet, slik de kjenner det, som må begraves.

Publisert 20. desember 2018

Livets Gud, vi ber for vår sårbare jord, for livet som trues av isen som smelter, for havet som stiger, og for været som blir mer og mer ekstremt. Lær oss å ta vare på naturen i Arktis.

Slik lyder en av de mest brukte kirkebønnene på Svalbard. Den forteller om en kirke i en helt spesiell, sårbar situasjon, plassert lengst nord i Norskehavet blant is, snø og vind. I år er det 60 år siden verdens nordligste kirke ble vigslet på nytt etter at det forrige kirkebygget brant ned etter de tyske bombingene under 2. verdenskrig. Dagens langkirke ligger på Skjæringa, og har en av de fineste utsiktene over Longyearbyen med sine om lag 2000 innbyggere.

– Kirka flytta jeg inn i da jeg flytta opp hit. Siden har verken jeg vært ute av kirka, eller kirka vært ute av meg, sier Anne Lise Klungseth Sandvik.

Hun er leder av Svalbard Kirkeråd og har bodd i Longyearbyen siden 1973. Som så mange andre lover, gjelder heller ikke kirkeloven her på Svalbard. Her finnes ikke noe menighetsråd slik som i kirker på fastlandet. I stedet har de eget kirkeråd som velges på samme måte og har mange av de samme funksjonene. Av den grunn er det heller ingen som snakker om noe menighet – det er kirka.

– Jeg har en sterk tilhørighetsfølelse når jeg går inn i kirka – enten det er i sorg eller i glede. Den har vært der i mine lykkelige og mine tunge stunder. Dette er et sted jeg føler meg hjemme og trygg, forteller Sandvik.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke abonnent?

Nå kan du lese Vårt Land digitalt i 10 uker for 10 kr*

10 uker - 10 kr

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også