Les alt for bare 10 kr!

Båret ­gjennom 
så mye som en kan tåle å bære

Når nye, tunge sykdoms­perioder har meldt seg har det hendt at Rigmor Bergman har tenkt: «Dette også, Gud?». Men hun har aldri fortvilt.

Publisert 30. november 2018

‘Sykdommen kom inn ... tidlig’, sier Rigmor Bergman.

Siden slutten av tenårene var jenta fra Rørvik i Trøndelag plaget med sterke ryggsmerter. Senere har hun lidd av blant annet kronisk migrene, utmattelse­ og brystkreft. Migrenen har hun ennå, men i mildere grad enn før. Kreften er hun friskmeldt fra. Begge døtrene hennes ble tidlig diagnostisert med ME (kronisk utmattelsessyndrom). Den yngste ble frisk denne sommeren. Den eldste er fremdeles syk.

«Ha tro til Gud»

Fargene gnistrer mot oss når vi kjører i retning Hamar, nesten som i trass mot kulda som meldte seg natta før. Hjemmet til Rigmor og Kjetil Bergmann er luftig og lyst. Ingenting som vitner om at tunge tider har satt seg i veggene. Men så er det heller ikke så mange år de har bodd her, med utsikt over en vid åker. «Ha tro til Gud», står det på et gammelt skilt Kjetil har arvet og fått innrammet.

– Da jeg opplevde et misjonærkall, gjorde ryggplagene at jeg trodde jeg ikke kunne reise ut. Men to-tre år etter at jeg ble ferdig på sykepleierskolen, ble ryggen bedre. Da hadde jeg ikke noen unnskyldning lenger, sier Rigmor.

Den som tjener. 29 år gammel reiste hun til Tanzania som misjonær. Under oppholdet var ryggsmertene på et tidspunkt så intense at hun ble liggende flere uker i strekk. Bare å snu seg var et prosjekt som tok lang tid. Rigmor følte seg til bry for de andre i personalet. En del av jobben hennes var å undervise på hjelpepleierskolen, og elevene banket på døren og ville ha hjelp. Slik ble det til at hun delvis underviste fra senga.

– 1. Petersbrev 4:11 ble veldig betydningsfullt for meg da: «den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir.» Det har jeg måttet komme tilbake til mange ganger. Vi har fått forskjellige gaver. Jeg har holdt fast i at veien Gud leder meg på, den er rett. Så får jeg bare be om visdom til å holde meg på veien.

– Men når du lå der og hadde smerter ..?

– Jeg vet hva smerte er, ja. Men jeg tror også jeg har fått en del styrke til å bære smertene. Både fysisk og mentalt.

– Fortvilte du ikke?

Rigmor tenker seg om. Huset er stille.

– Det ordet tror jeg ikke at jeg har vært innom. At jeg har fortvilt? Nei. Jeg tror Gud har hjulpet meg på den måten at jeg har klart å se framover og tenke at det blir bedring en gang. Og det har det blitt, mange ganger, selv om det har dukket opp noe nytt.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også