Botsfargen­ som ble hjemmepynt

Det er tidlig ­november, men Illums Bolighus på Glasmagasinet midt i Oslo bugner allerede av jul. Grønt og naturmaterialer er særlig inn i år, ifølge butikkselger Marlene Nielsen. Adventsfargen lilla er det heller sparsomt med.

– Vi selger ikke mye lilla. Min erfaring er at etterspørselen har blitt mindre på de seks årene jeg har jobbet her. Når få spør etter lilla, tar vi heller ikke inn noe særlig, sier Nielsen.

Fargedesigner Dagny Thurmann-Moe har også merket trenden:

– Mange bruker heller hvitt og grått eller julerødt. Men det kan endre seg – interessen for historisk fargebruk er økende, sier Thurmann-Moe, som er daglig leder i Dagny Farge­studio.

Ny retning

Lilla duk er kanskje ingen selvfølge i våre dager. Men fargen lever i beste velgående i mer sakrale omgivelser. Trekker vi inn i kirken i adventstiden, er lilla like mye til stede som den alltid har vært. Skjønt – alltid?

– Bruken av fiolett i Den norske kirke har festet seg i løpet av de siste 50 årene. Den ble introdusert på 1960-tallet, sammen med de andre liturgiske fargene – hvitt, grønt og rødt, forteller Jørund Østland Midttun, seniorrådgiver i Kirke­rådet.

Fargesymbolikken var del av en liturgisk bevisstgjøring som bredte seg internasjonalt på denne tiden, inspirert av for­nyelsen i Den katolske kirke. Prestens stola og andre kirke­lige tekstiler fikk fast farge etter kirkeåret. Inndelingen gjør det lettere å holde orden. Samtidig er det ikke snakk om noen ny oppfinnelse.

– I middelalderen var de ­liturgiske fargene i bruk også i Norge, men de forsvant etter reformasjonen, sier Østland Midttun.

Inn i hjemmene

På 1970-­tallet fikk adventsfargen­ også gjennomslag i norske ­stuer. En inspirator var Vera Molland og hennes populære bøker om kirkeåret og høytidene,­ forteller forfatter og komponist Kristin Solli Schøien.

– Interessen for den kirkelige tradisjonen falt sammen med 1970-tallets lillabølge, da lilla var en populær farge.

Lilla ventetid er slett ikke en saga blott, mener Solli Schøien.

– Bare ta en titt i dagligvarebutikker eller for eksempel på Nille eller Kid.

Ganske riktig. Nille på Karl Johan har et godt synlig utvalg lilla lys og servietter. Salget er også bra, forteller assisterende butikksjef Iqra Noor.

– Vi selger nok mest av den litt mørke lillafargen. Særlig kubbelys er populært.

Botsfargen

Det var pave Innocent III (1160–1216) som først delte kirkeåret inn i de fire fargene. Hvitt symboliserer­ renhet og er festfargen; rødt står for ånd, ild og offer; grønt er fargen for vekst og liv – mens fiolett symboliserer bot, forberedelse og sorg.

– Bot betyr omvendelse. ­Besinnelse. At vi tenker gjennom ting, sier Jørund Østland Midttun i Kirkerådet.

I kirken innleder de fiolette ­dagene høytidene jul og påske. I adventstiden og i fastetiden før påske skulle ting være ­enklere enn ellers.

– I våre dager er advent på mange måter en intens tid, og jul og advent går litt over i hverandre. Kirkens egentlige budskap er at vi skal leve litt mer asketisk, fortsetter han.

Advent er også forbundet med faste, men fasten har ikke vært vektlagt i protestantisk kristendom. Tradisjonen med å knipe inn litt før jul levde likevel videre, også her til lands. St. Clements-dag 23. november har enkelte steder blitt kalt «Klemment klyp i fu». Fra da kunne barna få litt mindre mat, slik at de skulle sette pris på godsakene­ når julen endelig­ kom.

Tidlig jul

Dersom lilla advent­ er blitt mindre synlig, tror Østland Midttun det kan skyldes at jula starter tidligere enn før.

– Særlig yngre mennesker er nok tidligere ute. Den folkelige tradisjonen er i utvikling.

---

Kirkens lilla

• Fiolett er en av kirkens fire liturgiske farger.­ Fargene markerer ulike ­perioder og dager i kirkeåret.
• Først fra 1969 ble det ­formelt slått fast at hvitt, rødt, fiolett og grønt var ­liturgiske farger i Den norske­ kirke.
• Fiolett symboliserer forberedelse, oppgjør og sorg. Fargen­ brukes i advents­tiden, i fastetiden (fra askeonsdag til og med påske­aften) og på bots- og bededag. Den er også liturgisk farge ved gravferd, skriftemål og sørgegudstjenester.
• Lilla er egentlig en felles betegnelse på fargene indigo og fiolett.
• Kilde: Den norske kirke/Turid Lundby

---

Han ser juletrefesttradisjonen som symptomatisk.

– Mens det før var kjempepopulært med juletrefester i romjulen og på nyåret, er det i dag mer sjeldent. Nå er det masse juleavslutninger i stedet. Julaften blir kronen på verket, i stedet for starten. Det kan kanskje gjøre at det blir mer press på adventstiden.

Solli Schøyen fremhever også skillet mellom advent og jul som lillafargen står for.

– Noe av det som er så flott med å bruke lilla, er at vi ikke tar jula på forskudd. Mens rødt og hvitt er julefarger, markerer lilla tiden før jul.

Ingen trend

Lilla er ikke er spesielt fremtredende i interiør og hjemmeinnredning i dag, forteller Dagny Thurmann-Moe. Det gjelder ikke minst den sterke, klare fargen som adventslilla jo strengt tatt er.

– Den blir nok for vågal for mange. De mer «støvete» farg­ene, de som ikke er helt klare, er mer populære.

Husene våre er de siste­ ti­årene blitt ganske nedstrippede­ og like, mener fargedesigneren. Interessen for historie og tradisjon har vært liten. Nå ser hun en endring, også når det gjelder farger.

– Personlig og lunt er det som gjelder for mange nå. Da passer kanskje adventslilla bedre. Selv er jeg opptatt av tradisjoner og har alltid brukt lilla til advent.

Lilla advent hjemme er først og fremst et norsk fenomen, forteller Kristin Solli Schøyen. Det kan være en medvirkende årsak til at lilla ikke synes så godt hos mange av dem som selger interiør og design.

– Nordisk, ikke minst dansk design, står sterkt nå, påpeker hun.

Vi spør Marlene Nielsen hos Illums, som er dansk.

– Mitt inntrykk er at lilla ­advent ikke er vanlig blant dansker. Selv kan jeg ikke huske­ å ha hatt noe forhold til det.

Noe av det som er så flott med å bruke lilla, er at vi ikke tar jula på forskudd.

—   Kristin Solli Schøien