Malende amatørers kjærlighet

Flere er møtt opp i Lassebakken grendehus i god tid før mandagskveldens program starter. Et tyvetalls medlemmer kommer etter hvert inn fra høstmørket. Fire av dem er menn. For en av damene har veien hit vært tung, og hun blir hilst særlig varmt velkommen.

Kreftbehandlingen tar mye både av hennes tid og krefter. Synet av malevennene gjør henne godt. Flere av medlemmene har vært med i 30-40 år. Stemningen er varm og forventningsfull.

Klubbens leder Dagfinn Rognstad må ta i for å bli hørt når han ønsker velkommen. Flere rutiner skal brytes denne kvelden. De skal ikke male, vurdere hverandres verk eller få vurdering fra en innleid kunstner slik de ofte pleier. De slipper for første gang til en varepresentasjon. Et av medlemmene har lært seg å bruke et herdemateriale for stoff og leire. Hun forklarer teknikker og viser arbeider. Spørsmålene er mange.

Lite salg

Ann-Cathrin Lindland Løvstad (48) vil gjerne vite mer. Hun er utdannet formingslærer og spesialpedagog. Hennes første tid i klubben var som ung jente. For fire-fem år siden da barna var ute av hjemmet, ble det anledning til å vende tilbake til malemiljøet. Hun har tegnet og malt hele livet.

– Her fant jeg et fellesskap, Alderen var og er høy, men jeg var fascinert av de eldre som ville være kreative, og så er miljøet her så godt. Nå som jeg har hatt litt suksess, får jeg bare hyggelige oppmuntringer herfra, forteller hun.

Å selge bilder er det flere som kan tenke seg, men å tjene penger på arbeidet, er det knapt noen som ser for seg. I høst var det en begivenhet at klubbens nestleder Johan Anton Sandnes fikk et bilde antatt på Høstutstillingen i Oslo.

Løvstad viser to nyutgitte bøker der hun har illustrert forsidene. Til neste år skal hun ha en separatutstilling på Galleri Athene i Drammen. Hun er av dem som har drevet det lengst og får flere invitasjoner til å stille ut. Hjemme i hagen har hun sitt eget galleri der hun utvikler sine teknikker.

– Jeg prøver å finne min egen stil. Jeg har lært mange teknikker gjennom årene, gjennom utdanning og kurs. Her i klubben får du lov til å være deg selv og utvikle din egen stil blant mange med svært ulike uttrykk, sier hun.

Helt på siden

Det Telemarksforskning ikke vet om kulturlivet, må befinne seg langt ute i randsonene. Maleklubber vet de fint lite om. På offentlige statistikker er det vrient å finne maleklubbene. I frivillighetsstatistikken er de trolig gjemt i sekkeposten for dem som driver med musikk, teater og kunst. Siden de ikke søker offentlig støtte eller kjenner seg støtteberettiget, faller de utenfor offentlige tellinger. Et søk i næringsoversikten på proff.no gir et treff på 172 klubber, men det gir også treff på padleklubb og badeklubb, så heller ikke her er det solide tall. På avissidene finner du maleklubber i små notiser på «det skjer»-sidene.

– Den eventuelle avstanden som finnes mellom kunstforeninger/museer og malerklubber handler vel kun om det ganske veletablerte skillet mellom det profesjonelle kunstlivet og det som oppfattes som amatørvirksomhet, sier seniorforsker Ole Marius Hylland ved Telemarksforskning.

Landets første er Ringerike maleklubb som ble stiftet like før 2. verdenskrig. I 1952 var det en del amatørmalere i Drammen som ønsket et miljø der man kunne komme sammen, male, utveksle erfaringer og inspirere hverandre. Det må ikke forveksles med Drammen kunstforening som da hadde vært i virksomhet siden 1867. Kunstforeningen ble den gangen dannet etter mønster fra tyske kunstverein, og samlet gjennom årene den kunsten som i dag utgjør stammen i Drammen Kunstmuseum. Flere av maleklubbens medlemmer er også med i Kunstforeningen. Forrige onsdag åpnet den årvisse Novemberutstillingen i Drammen museum. Kun en sjelden gang har maleklubbens medlemmer nådd opp der med sine bilder.

---

Drammen maleklubb

• Stiftet i 1952.
• Rundt 65 medlemmer med respektabel gjennomsnittsalder.
• Selvfinansierende ­ virksomhet.
• Møtes hver 14. dag til kursvirksomhet, maling og vurdering.
• Holder en fellesutstilling i året.
• På klubbens nettsted viser medlemmene noen av sine bilder: www.drammenmaleklubb.org
• 172 maleklubber over hele landet er å finne i et søk på proff.no

---

Hederlig omtale

Sidsel Wam Nilssen (65) forteller hvor gøy det var å få vist et av sine bilder på utstillingen. Hun ble til og med utpekt som årets debutant.

– Det har gitt mye hederlig omtale, og folk ble litt mer oppmerksomme på meg. Men jeg maler ikke på heltid og lever ikke av å selge. Det er en hobby for meg siden jeg begynte for 15 år siden. Jeg har alltid vært glad i all slags forming. Jeg vurderte å søke kunst- og håndverkskolen, men ble sterkt frarådet av mine foreldre, forteller hun.

Hun ler av spørsmålet om hun kan selge bilder for i hvert fall å dekke utgiftene.

– All hobby koster, sier hun og er glad hun har klubben og det gode miljøet.

– Folk utvikler seg her og blir veldig flinke. Jeg er veldig glad jeg har klubben, sier hun.

Rennende farger

Heide Corneliussen (77) har tatt med seg utstyr til akvarellmaling og spredd det ut over et bord. Snart er alle samlet rundt henne. Hun løfter opp de ulike papirkvalitetene og lar alle kjenne på tyngden og viser hva som skjer om hun strør grovsalt i vannfargene.

Corneliussen kom til Norge fra Tyskland der hun hadde seks års opplæring i klassisk maling. Likevel var det først etter at barna ble voksne at hun begynte å male igjen. Siden 1984 har hun vært med i klubben.

– Malingen betyr mye for meg og gir meg mye glede. Jeg kan utfolde meg, lage ting som jeg kan vise fram. Jeg har det gøy når jeg maler.
Hun kan kjenne glede ved å selge et bilde, ikke for pengene, men for gleden over at andre liker det.

– Nå skal jeg ha utstilling igjen på Frukt- og juletregården i Lier.

Sterk støtte

Svein Roald Vindheim (81) holder seg litt i bakgrunnen. Han sier han alltid har likt å tegne, men begynte i malerklubben først i 1986. I det siste har han ikke malt så mye. Da kona ble dårlig og døde i sommer, hadde han vært heltidssykepleier i lang tid.

– Det er sjeldent at noe går inn på meg i den grad. Det aller viktigste her er det sosiale, sier han.

Grendehuset de holder til har hyggelig lav leie. En medlemsavgift på 450 kroner i året og et lotteri er det som skal til for å holde driften i balanse. I kveld er loddbøkene blitt lefsete, og trekningen er gjort. Neste gang de møtes skal de enda en gang vise hverandre bilder og gi hverandre støtte.

Å selge bilder er det flere som kan tenke seg, men å tjene penger på arbeidet, er det knapt noen som ser for seg.