Arveoppgjøret

Blir det slutt på samleie som metode for å få barn? 
Kan vi gjøre sæd og eggdonasjon overflødig? 
Kan vi styre ­evolusjonen av mennesket?

Reportasje

«I om lag hundre tusen år har Homo Sapiens blitt formet av de to kreftene i evolusjonen: tilfeldig mutasjon og naturlig utvalg. Nå for første gang har vi muligheten til ikke bare å redigere DNA på hvert ­menneske, men også DNA for framtidige ­generasjoner – det grunnleggende nye er at vi kan styre evolusjonen av vår egen 
art.»

Det er biokjemikeren Jennifer Doudna fra Universitetet i ­Berkeley utenfor San Francisco som skriver dette i sin bok A Crack in ­Creation – «En sprekk i skaperverket». Hun sto bak en av de to viktigste opp­finnelsene i bioteknologi i dette ­århundret: CRISPR-metoden. Det var riktignok ikke en oppfinnelse. Det var en oppdagelse av hva en bakterie har drevet på med noen millioner år. I boka beskriver hun sjokket, da hun forsto hva CRISPR-metoden utløste.

Bare i løpet av et par år ble det laget griser som var små som katter, hunder med ­store Schwarzenegger-muskler, og en rekke andre endringer i dyr og ­planter. Men det som plaget ­henne mest var arveoppgjøret: Gjennom å genredigere egg- og sædceller, og sammensmeltingen av dem (­embryoet), kan vi endre ­arvede egenskaper for alle framtidige ­generasjoner.

En saks

CRISPR er kort fortalt en slags saks – et nytt redskap som gjør at forskere kan finne og ­kutte alle former for genetisk ­materiale. Det er den raskeste, ­enkleste, ­billigste og mest presise ­metoden viten­skapen hittil har hatt til å ­manipulere ­livets kode. Med ­CRISPS kan ­forskerne ­endre en hvilken som helst­ ­organisme på kloden, ­mennesket inkludert.

Jennifer Doudna følte en ­avmakt: «Som biokjemiker ­hadde jeg ­aldri arbeidet med dyr ­eller ­menneskeorganer, eller ­pasienter – min komfortsone sluttet ved kanten av prøverør og petriskål i laboratoriet.» Hun var fristet til å trekke seg tilbake. I stedet sto hun fram og samlet ­forskere for å diskutere hva de skulle gjøre med dette ­vidunderlige og ­skumle ­gjennombruddet. Blant dem var bio-etikeren Henry T. Greely, professor ved Stanford University i Silicon Valley.

Farvel til sex

Jeg ­skaffet meg en intervjuavtale med Greely. Jeg hadde to avtaler på ­Stanford ­University den dagen, men ­visste ikke at de hadde en ­campus som var like stor som området innenfor store ringvei i Oslo ­eller 33 ganger så stor som Midt­byen i Trondheim. Jeg ­ankom for seint, svett og ­andpusten. ­Henry Greely var full av vennlighet – og ­pratsomhet. Intervjuet som skulle ta én time, varte i over tre timer.

I boka End of Sex (Slutt på sex) påstår Greely at innen 2040 vil halvparten av foreldre i USA ikke få barn gjennom samleie. Den teknologiske utviklingen vil ­gjøre det mulig for ­foreldre å ­velge blant flere embryo ­laget i laboratorier, og sette det ­foretrukne inn i livmoren.

«Vil et godt gammeldags knull gå ut på dato?», spør jeg med ­påtatt frekkhet.
«Nei, det er fritt fram», sier Greely. «Men samleie vil ­forsvinne som metode for å få barn – i første omgang hos de rike menneskene i de rike, ­liberale landene.»

---

Om serien

  • I en serie i Vårt Land ­oppsøker Dag Hareide ­ledende teknologimiljøer verden rundt.
  • Hareide ønsker å forstå mer av hvordan våre valg av teknologi forandrer naturen og menneskers kropp og sinn.
  • Tekstene inngår i et ­prosjekt med en bok som ­utkommer på Aschehoug ­forlag i 2019.
  • Dag Hareide har vært ­rektor på Nansenskolen, ­ledet Regnskogfondet og Naturvernforbundet, og har arbeidet med hungernøds­beredskap i Etiopia.
  • I dag: Arveoppgjør.
  • Neste fredag: Selvovervåking – mitt ­kvantifiserte selv.

---

Er drømmen og marerittet om designerbabyer på vei til å bli virkelighet?

—   Dag Hareide

Stamcelle fra hud

Hank Greely er professor både i jus og genteknologi. Han ­kombinerer sin innsikt i genteknologi og etikk med analyse av ­økonomisk, ­juridisk og sosial utvikling. Det er uvanlig i teknologi­­-
miljøer.

Greely sier vi allerede har ­basis-teknologiene. Det ­første er «prøverørsfødsel» som har foregått i over 40 år. Åtte ­millioner som er født slik, lever i dag. 25.000 i Norge. Det andre er diagnose av genene i ­embryoet, som nå har foregått i 28 år. ­Tusenvis av barn fødes hvert år etter å ha fått en slik analyse før embryoet plasseres i livmoren. Det kalles PGD.

«Men PGD i dag gir ikke mye informasjon om genene til ­barnet. Det koster mange ­penger, er i beste fall ubehagelig og i ­verste fall risikabelt», sier Greely. «Derfor har det ikke fått stor utbredelse.»

Det er to teknologiske ­utvik­
linger som vil endre dette mener Greely. Det ene er ­stadige for­bedringer i å tolke hva genene påvirker i livet vårt. Det andre startet i Japan og er den andre store bioteknologi-opp­dagelsen i dette århundret, nemlig evnen til å lage stamceller fra hud. ­Tidligere fikk man bare det fra et embryo.

Kjønnscelle fra hud

Et ­embryo er et ufattelig under: fra den dannes alle de indre og ytre organene i et menneske. Det er stamcellenes skaperkraft. ­Legevitenskapen ­arbeider ­intenst for å bruke stam­celler til å helbrede en ­mengde ­sykdommer ved å lage nye ­celler av hjerte, hud, nyre og så ­videre. Rundt ­årtusenskiftet startet ­harde ­diskusjoner om bruk av ­embryoer i forskning, siden ­embryoet er menneskelivet i sin begynnelse. Kan man eksperimentere med det og drepe det?

I flere land, deriblant Japan, var det derfor et forbud mot å bruke embryo for å få stamceller.

Kanskje var det forbudet som presset fram Shinya ­Yamanakas oppfinnelse. For i 2006 greide han å utvikle ­celler i huden hos en mus til en stamcelle. Og deretter hos ­mennesket. Det gikk bare seks år før han fikk ­Nobelprisen for det. Da jeg besøkte hans senter i høst, hadde det vokst til fire store bygninger.

I et av laboratoriene hadde Mitinoi Saitu vist at man også kan utvikle stamcellen fra kroppsceller hos mus til sædcelle og egg. Om dette kan gjøres hos mennesker, åpnes radikale muligheter.

Er drømmen og marerittet om designerbabyer på vei til å bli virkelighet?

Umulige valg

Om vi nå kan lage virksomme kjønns­celler fra egen hud, så kan alle foreldre få seg et barn som kommer ­genetisk fra dem selv. Og med nye frys­eteknikker kan man lagre store ­mengder av egg, sædceller eller ­embryoer, og bruke dem når det passer. Det vil antagelig gjøre ­diskusjoner om egg og sæd-donasjoner ­mindre aktuelt. Noen vil mene at det vil redusere antall aborter i ­svangerskapet, men det vil samtidig åpne for et helt nytt kapittel for sortering av embryoer.

Da kan to foreldre velge ­mellom 20 embryoer som er ­analysert. Noen kan være redigert av CRISPR-metoden. La oss si de har bedt om å få vite følgende om ­barnet: kjønn, øyen­farge, hår­farge, ­sjanse for å bli ­skallet, ­risiko for 14 forskjellige arvelige sykdommer hvor ­diagnosen er ganske sikker, risiko for en ­rekke andre sykdommer der diagnosen er svært ­usikker, og noen ekstremt usikre ­antagelser om atletisk kropps­bygning og intelligens. ­Hvordan skal 60 prosent ­sjanse for å få over ­normal intelligens ­avveies mot en liten, men over normal ­sjanse for ­schizofreni? Hvordan skal øyenfarge ­avveies mot noe større sjanse for ekstra sterke muskler? Det enkleste vil være å velge kjønn. Det er det vanligste i dag, men forbudt i Norge og flere andre land.

Og hva sier barnet når det er 18 år om de valgene ­foreldrene gjorde? Eller om at de lot være å velge? Og hva sier sam­funnet og sladderen om dem som gjør det på gamlemåten og føder langt fra perfekte barn? Skal samfunnet bruke penger på slike?

Nye slektsforhold

Det ­oppstår nye muligheter for hvem som kan bli far eller mor. Og nye slektsforhold. ­Lesbiske og homofile par kan få barn med deres egne gener.

Homofile må riktignok låne en livmor hos en kvinne gjennom surrogati. Mulighet for å lage ­kunstig livmor er nok det som ligger lengst fram i tid – selv om man har kommet et lite stykke på vei med kunstig livmor for sauer og geiter. Men kanskje vil du bruke andres gener? Om du greier å skrape litt hud fra skuespiller George Clooney, så har du en bra sædcelle for en som vil bli enslig mor. ­Eller hva med å hente arvestoffet fra en avdød eller et lite barn?

Det ­rareste blir en person som henter både sædcelle og egg fra egen hud og blir genetisk «uniparent» som Hank Greely kaller det – egoforelder.
Det var ikke dette beste­mødrene våre holdt på med.

Søppel-DNA

Eller er ­dette oppspinn? Mange ­biologer ­mener vi vet altfor lite om ­gener og samspillet i ­kroppen til at det gir mening å ­snakke om ­designerbabyer. Vi ­husker hvordan det oppsto en «hype», opphausing, da man ­sekvenserte alle ­menneskets gener rundt år 2000. Da ­trodde ­flere at det fantes ­gener for allslags sykdommer, intelligens, ­høyde og homofili. Ja, også for ­religion, sa noen. Nå står vi ­passe ­ribba igjen.

Det mest konkrete er en del sjeldne og grufulle syk­dommer der vi kan se et ­enkelt gen som en ­årsak. Vi vet at ­høyde er ­arvelig, men det er altfor ­mange ­gener ­involvert til at vi kan ­forutsi noe særlig. Og så viser det seg at denne gensekvenseringen av mennesket ­omfattet bare 1,5 prosent av genene. ­

Resten 98,5 prosent ble da kalt ­«søppel-DNA». Nå regner de med at disse andre bitene kan påvirke om genene funker ­eller ikke. Og enda mer rystende: epigenetikken – at genene kan endres av omgivelsene og miljøet. Slik for­andrer vitenskapen seg, og det man trodde var lett, ble svært ­vanskelig.

«Kvalitetsbarn»

Men den teknologiske utviklingen går fort. Kina var svært tilbakeholdende, men nå har PGD og prøverørsfødsler ­eksplodert. På et sykehus jeg besøkte i Shanghai valgte en av åtte ­ekte­-
par ­prøverørsmetoden. ­Dette doblet på fem år. Slagordet er nå ­«kvalitetsbarn». På et ­annet sykehus i Shanghai ­brukte de i august for første gang i ­verden CRISPR på å fjerne en blod­sykdom på et embryo. ­Embryoet ble ikke satt inn i en livmor. De sa det var vellykket, men de fleste ­biologer vil si at vi vet svært lite om ­virkninger på sikt når du går inn med CRISPR-saksa. Skal vi tillate slike redigeringer av menneskets arv?

En ting er å fjerne en blodsykdom, men hva med å ­genredigere for å opp­gradere, å bli supermennesker? I en ­verden hvor penger og makt er sterkt ulikt fordelt er det svært sannsynlig at denne metoden for oppgradering av mennesker vil føre til at vi får en genetisk definert overklasse.

De siste ordene fra Henry Greely i vår samtale var et ­sitat fra Charles Dickens: «Dette er den beste av alle tider, dette er den verste av alle tider. Dette er en tid for visdom. Dette er en tid for tåpelighet.» Det tror jeg er det mest brukte sitatet hos teknologi-etikere.

Det oppstår nye muligheter for hvem som kan bli far eller mor

—   Dag Hareide

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje