Første gang

Vi har spurt seks skjønnlitterære debutanter det vanskelige spørsmålet: Hva ønsker du å få til med skrivingen din?

Reportasje

Tora Sanden Døskeland

Behold meg

Forlaget Oktober

– Å ønske å få til noe, er ikke det samme som å få det til. Derfor er skriften spennende å arbeide med, den er ganske trass. Den er et håndarbeid der material, teknikk og mønster krangler i hendene, før det forhåpentligvis utgjør et stykke arbeid som har verdi for noen andre enn meg selv.

– Jeg ønsker at skriften skal være sensitiv for omgivelsene. At den har en sugeevne og en evne til å omdanne enkelt materiale til forseggjorte bilder og sammenhenger. Er det absurd å si at jeg ønsker at skriften skal fungere som et ph-papir fra naturfagstimen? De små lappene som kan stikkes ned i væsker og dyttes borti frukt, mennesker og situasjoner, for å så avgi en farge.

– Hva jeg ønsker å få til med skrivingen som helhet, er forhåpentligvis flytende. Jeg er jo helt fersk. Det er kjedelig hvis det skal finnes en ambisjon som ikke kan påvirkes og forandres fra prosjekt til prosjekt. Jeg har nettopp lært meg å strikke. Det håndarbeidet kan utvikles. Eller, hva skjer hvis jeg vever. Det har jeg aldri prøvd.

Martin Tesli

Det merkelige tilfellet med Leira og doktor Didriksen

Vigmostad Bjørke

– Jeg debuterer med romanen Det merkelige tilfellet Leira og doktor Didriksen, som jeg vil karakterisere som en «idéhistorisk satire». Boken handler om to svigerbrødre som havner i opphetet debatt under fuktig samvær og våkner opp 500 år tilbake i tid. I det ytre forsøker jeg å få til en spennende og morsom fortelling hvor leseren får innblikk i 1500-tallets Norge. På et overordnet nivå tester jeg ut to idésystemer i praksis, idet Leira som antropolog og fredsforsker representerer relativismen og Didriksen som lege og darwinist representerer realismen. Men først og fremst er det menneskets psykologi jeg utforsker.

– Ved å fiske oss opp fra den dammen vi svømmer rundt i til daglig og plassere oss i en helt annerledes dam, ønsker jeg å se hva som virkelig bor i oss. Hva kan tilskrives dammen og hva er særegent ved fisken? I et litteraturhistorisk perspektiv er jeg inspirert av den nye retningen «litterær darwinisme» som er spådd å avløse den rådende postmodernismen. Jeg mener imidlertid at litteraturen bør vokse organisk og ta vare på de mest verdifulle elementene fra tidligere tradisjoner. Heller enn reduksjonisme og revolusjon søker jeg bærekraftig evolusjon.

Marte Magnusdotter Solem

Jeg har mer jeg vet du vil like

Aschehoug

– Jeg vil være på innsiden av de hverdagslige situasjonene som kanskje ikke ser så dramatisk ut fra utsiden, men som kjennes dramatisk for det enkelte menneske som står i dem. Jeg ønsker å puste med det mennesket jeg forteller gjennom, jeg vil at det skal dirre, at jeg får med meg alle de små forskyvingene som skjer mellom mennesker ved for eksempel et middagsbord, hvordan en uskyldig replikk fra en person kan utløse et ras i et annet menneske.
– De gangene jeg kommer et sted hvor jeg klarer å skrive noe som overrumpler meg, er det fordi det kanskje er sant på en måte som jeg har forsøkt å leve meg rundt. En leser skrev at boka mi føltes som en omfavnelse, og det synes jeg var så fint, at det som jeg trodde ville være ubekvem lesning, kunne få noen til å føle seg mindre alene.

Emely Benedicte Kahrs

Galopp for den svarte hesten

Cappelen Damm

– Jeg skriver først og fremst fordi jeg har interesse for selve teksten. Hvordan den kan åpnes og lukkes og sende ut budskap i ulike retninger. Hva det betyr når jeg plasserer tegnene der eller der. Dette kommer ikke til å slutte å fascinere meg.

– Jeg søker etter å få til tekst som er sann, så jeg må være ærlig og tro mot den. Ellers blir det ikke bra. Og da mener jeg ikke at hendelsene må ha funnet sted i det virkelige livet. Men at det er troverdig.

– Jeg ønsker å få til tekster der leseren opplever en åpenhet, at det er plass der, slik at leserens egen erfaring kan legges inn uten at den forstyrrer teksten. Dette er vanskelig, og jeg er forberedt på å bruke livet på å forsøke.

– Tematisk holder jeg meg i relasjoner. Det interesserer meg grenseløst. Hvordan vi lever ved siden av hverandre med våre liv og tanker, tett eller ikke tett, hvordan vi oppfatter hverandre, hvordan vi er i hverandres nærvær.
Sett i et større perspektiv ønsker jeg å berøre, det må jeg være ærlig å si. Hvis en tekst jeg har skrevet kan bidra til at noen blir berørt, gir det meg en berusende glede.

Katrine Heiberg

Det gule bladet, den svarte pupillen

Kolon

– Utgangspunktet for at jeg begynte å skrive var at jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere verden, eller forstå den. Det har for eksempel alltid vært vanskelig for meg å godta sosiale konvensjoner og sannheter uten videre, bare fordi de skaper en følelse av at vi har noe til felles. Som om vi ikke er underlagt de samme vilkårene uansett.

– I diktene mine er jeg interessert i disse størrelsene: tid, språk, fellesskap, frihetstrang. Jeg forsøker å si noe presist, drive ut følelser, teste ut påstander, og håper tidvis på en viss performativ gnist. Jeg kan for eksempel si: sånn er det, eller sånn kommer det til å bli, punktum. Det ligger en befrielse i det.

– Selv i diktene som tviler mest på språket, prøver jeg å gjøre ordene virkelige, eller virksomme. Målet er vel at å lese dem skal kunne være en måte å forholde seg til verden på. Og at diktene skal kakke sprekker i stivnede tanker og forestillinger, ikke minst mine egne, og få noe annet til å renne ut.

Lars Svisdal

Seg til inkjes

Gyldendal

– I utgangspunktet var eg lokka av trongen til å bli lovprist som ein stor tenkar med glitrande formuleringar. Så byrja eg å skrive og innsåg etterkvart at det krevst mykje arbeid å formulere noko som helst, og hardt arbeid med eitkvart som lét til å vera godt tenkt. Etter ei stund slo det meg også at noko som er formulert slik at det verkar å vera godt tenkt kan takast som ei eller anna form for sanning av lesarar i ulike omstende og under ulike vilkår eg aldri skal kunne rå med. Da blir det brått eit ansvar. Det skal ein ikkje fjase bort eller kimse av.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje