Tror jungelvin kan åpne sinn

Nei, han kan ikke snakke med teen sin, men hva om sola har egne tanker? Et intervju med Rupert Sheldrake tar de rareste vendinger også inn i hans psykedeliske erfaringer av det guddommelige.

Reportasje

Den engelske biologen og forfatteren Rupert Sheldrake får en ny kopp te. Etter å ha lest hans bok Vitenskap og åndelig praksis der det sentrale er muligheten for at all materie har en form for bevissthet, skyter det første spørsmål ut uten sikring.
– Kan du kommunisere med teen din?
Selv om hans neste bok også skal handle om psykedeliske stoffer som et tema for religiøs erfaring, er han ikke en person som inviterer til flåseri. Han tar spørsmålet mildt alvorlig. I særlig grad yngre mennesker lytter med stor interesse, enten det er på grunn av eller på tross av at han er satt i skammekroken av Ted Talk, blir omredigert i Wikipedia og av biologiprofessor Dag Hessen er sagt å representere det forrige årtusens vitenskap.

Konfirmert

I forrige bok Vitenskapens vrangforestillinger (omtalt i Vårt Land i 2013) kritiserte han forskeres dogmatisme. Vitenskap og religiøs praksis har fulgt ham siden han var barn, forteller han i sin nye bok. Som student oppdaget han at vitenskap var koblet til et ateistisk livssyn. Som ateist og biolog skulle han mene at universet var mekanisk, uten guddom og hensikt og at sinnet var den aktiviteten som foregår i hjernen.

På en reise i India så han andre måter å oppfatte verden på. Tanken om hvordan naturens former er dannet, satte han på ideen om at det kunne finnes en slags hukommelse i naturen som forsynte hver art med et slags kollektivt minne om form og adferd. Han kalte det morfisk resonans. Bruk av narkotika ga ham psykedeliske opplevelser av at sinnet er langt mer omfattende og gjorde ham interessert i å studere bevissthet.

Gjennom meditasjon fant han en vei uten narkotika og uten religion som kunne åpne bevisstheten for ham. Det passet den unge ateisten. Møter med hinduisme vekket interessen for religiøs praksis. En guru ga ham følgende råd: «Alle veier fører til Gud. Du kommer fra en kristen familie og bør følge en kristen vei.» En benediktinermunk innførte ham i den kristne mystiske tradisjonen og viste ham hvordan de østlige og vestlige filosofiske tradisjoner kunne belyse hverandre. 34 år gammel ble han konfirmert i Church of South India.

Kveldssang

Han har forsket på brevduer, hunder som vet når eieren kommer hjem, følelsen av å bli stirret på, telefontelepati og andre uforklarte egenskaper hos mennesker og dyr. Og når han mener å finne telepatisk kontakt mellom dyr og mellom mennesker og dyr, mener han disse fenomenene er naturlige, ikke overnaturlige.
– Denne boka mi er populær blant de søkende som kaller seg spirituelle, men ikke religiøse, sier han.
Selv er han kirkemedlem og jobber aktivt med to prosjekter. Det ene er nettstedet choralevensong.org som skal gjøre det lett å finne nærmeste evensong. Det er noe av det beste England kan by på, mener Sheldrake.
– Vi er flere år bak Norge og Trondheimsleden. Men vi gjør noe lignende med våre pilegrimsruter. Hvert år tar jeg med min gudsønn og går til ulike katedraler, tenner lys og er med på evensong, sier han.

Praksiskristen

Han ser at folk deltar uavhengig av religion og livssyn.
– Religion har ikke først og fremst med tro å gjøre, men med praksis. Buddha ble ikke opplyst av å ta en doktorgrad og finne opp læresetninger, men ved å sitte under et tre å meditere. Jesus ble ikke klar over sin guddommelige identitet gjennom et rabbinerseminar, men gjennom dåp og 40 dagers faste i ørkenen.
Slik vil han vise at religion er knyttet til erfaring. For hver religiøs praksis han omtaler viser han også til vitenskapelige undersøkelser som bygger opp under slik livsstil.
– Du blir oppløftet av evensong. Men ikke hvis du først må gi din tilslutning til en rekke trosartikler.

---

Rupert Sheldrake

  • Biolog, biokjemiker og forfatter
  • Aktuell med boka Vitenskap og åndelig praksis (Flux forlag)

---

Mediterende ateister

– Hvorfor henvender du deg til hardbarkede ateister når de fleste er et annet sted?
– I denne boka er jeg mest opptatt av de ateister som benytter seg av åndelige praksiser. Hvorfor trenger vi tro? Hvorfor holder vi oss ikke bare til disse praksisene? spør for eksempel ateisten Susan Blackmore. Vi trenger et rammeverk å fortolke erfaringene innenfor, er da mitt poeng.
Samtalen har tatt en ny retning, opplever han og peker på at flere enn Blackmore gir sin tilslunting til begrepet panpsykisme. Det er tanken om at selv atomer og molekyler har en primitiv form for mentalitet eller erfaring.
– Hva opplever du deg mest som nå, vitenskapsmann eller profet?
– Jeg tror ikke jeg er profet, men en vitenskapsmann med en religiøs praksis som en kristen. I boka prøver jeg å vise til religiøse praksiser og at det er et vitenskapelig grunnlag for dem. Det jeg prøver på er å åpne sinnene og åpne debatten.

Tommel ned

– Du lanserte teorien om morfisk resonanse for flere tiår siden. Er det noen sjanse for å utvikle den med vitenskapelig suksess?
– Det tror jeg. I boken redegjør jeg for en rekke forsøk som støtter teorien. Den største utfordringen er å få andre vitenskapsmenn til å forske på det. Grunnen til at de ikke vil, er at de risikerer jobb eller bevilgninger fordi mine tanker fortsatt bli behandlet som vranglære.
– En artikkel i Scientific American vender tommelen ned. Hva sier du til det?
– Michael Sherman som skrev den artikkelen, er en militant ateist og propagandist for skeptisismebevegelsen. Han og jeg utga en bok sammen som het Arguing science der vi drøfter disse spørsmålene.

Jeg tror ikke jeg er profet, men en vitenskapsmann med en religiøs praksis som en kristen

—   Rupert Sheldrake

Solas tanker

– Med din gudstro har du den ukjente faktoren i ligningen som forklarer vår bevissthet. Men tror du vi noen gang vil komme nærmere til å bestemme dette vitenskapelig?
– Ja, definitivt. Vitenskapen er i en alvorlig krise for tiden om bevissthetens natur. Det materialistiske verdensbildet sier at hele naturen er ubevisst fordi den er bygd opp av ubevisst materie. Det eneste unntaket er inne i menneskehjernen. Mitt spørsmål er da: Hvis alt er materie og materie er ubevisst, hva kan det da ha seg at vi har en bevissthet?
– Det blir kalt det harde problemet i filosofien om sinnet. For materialister finnes det ingen forklaring. De vil hevde at den ikke har noen funksjon og at vi ikke har noen fri vilje. Bevisstheten er derfor noe vi kan klare oss uten.
Han nevner navn som Thomas Nagel og Christoph Koch som toneangivende forskere som åpner for det han mener ligner en animistisk filosofi.
– I boka skriver jeg om solas bevissthet. Om det er en form for bevissthet i atomer og elektroner, har også sol og galakser et sinn. Hvis galaksene har et sinn, hva da med hele universet? Et kosmisk sinn. Det er en slags panteisme. Hvorfor stoppe der? Denne debatten pågår nå.

Narkotika

Det neste vitenskapelige gjennombruddet når det gjelder bevissthet knytter Sheldrake til eksperimentering og forskning på psykedeliske stoffer som LSD og «jungelvinen» ayahuasca. Forskningen på effekten av disse stoffene er blitt legalisert i USA. Han viser til Michael Pollan som skriver om hvordan du kan forandre ditt sinn gjennom psykedelika. Pollan er en ateist og materialist som forteller om hvordan mennesker fullstendig får forvandelt sine liv etter opplevelser med disse stoffene.
– Mange vil si at dette er ikke-gyldige erfaringer siden de er resultat av stoffmisbruk. Slik ser ikke jeg det. Det som gjør det ekstra interessant er fremveksten av psykedeliske kirker som Santo Daime i Brasil. Mange unge mennesker er blitt annerledes kristne etter å ha gått i undergrunnskirkene i England hvor de tar det visjonære brygget ayahuasca som en slags nattverd. Det gir dem en erfaring av det guddommelige innenfor et slags kristent rammeverk. For mange er det blitt en åndelig åpning som en overgangsrite fra et materialistisk til et langt mer åndelig verdenssyn, ikke gjennom logiske resonnementer, men gjennom erfaring.

Hensikten med all religiøs praksis er å sette en stopper for vårt skravlete sinn, og å bringe oss inn i øyeblikket. Her kan dyr bidra

—   Rupert Sheldrake

Sportsreligiøse

Vårt Land skrev i fjor om en dom i Danmark der tilhengere av Santo Daime ikke får servere den forbudte drikken til seremonier. Ayahuasca gir sterke hallusinasjoner, og inneholder rusmiddelet DMT. Gruppen fikk heller ikke godkjennelse som trossamfunn.
– Tar du nå til orde for at menigheten skal ta stoffer for å få et rikere åndelig liv?
– Det jeg sier er at det finnes kirker som gjør dette. I hele Amazonas møtte misjonærene samfunn som tok ayahuasca for helbredelse og religiøse opplevelser. Med årene utviklet det seg en hybrid der dette blander seg med kristendom. Jeg foreslår ikke at Den norske kirke skal begynne med dette. Mange unge som ikke går i kirken gjør dette uansett. For mange åpner det for ideen om Gud og for at kontakten med en høyere bevissthet og med naturen blir noe viktig og reelt i livene deres.
– Jeg tror kirkene kan forholde seg til deres erfaringer og vise at det er noe som kan forbindes med den kristne tradisjonen, heller enn å isolere fenomenet, sier Sheldrake.

Lytt til dyr

Det er lenge siden han selv har eksperimentert med narkotika. I sin neste bok vil han imidlertid komme nærmere inn på bruken av psykedeliske stoffer som en religiøs praksis. Der skriver han også om bønn, sport, lære av dyr, holde helligdager og om vennlighet.
– Hvordan kan det å lære av dyr være en religiøs praksis?
– Hensikten med all religiøs praksis er å sette en stopper for vårt skravlete sinn, og å bringe oss inn i øyeblikket. Dyr har ikke skravlete sinn og kan ofte bidra til å hente folk inn i nærværet, sier Sheldrake.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje