Hvorfor er fremtiden annerledes enn fortiden?

Tiden skremmer oss fordi den varsler om døden, mener fysiker og forfatter Carlo Rovelli. Det vi tror vi vet om tid, har stort sett vært feil.

Eksistens

En oktobermorgen som så mange andre morgener: Stå opp, lufte hunden, drikke kaffe, sykle til toget. Det som ligger foran meg, er bare planer, drømmer og forventninger. Jeg vet ingenting sikkert. Det som allerede har skjedd, er tapt. Jeg bærer det med meg som minner og erfaringer. Slik er tiden. Som en ustoppelig strøm, fra fødsel til død. Fra A til Å.

Men tenk om det ikke er så enkelt?

Tidens retning

– Hvorfor er fremtiden annerledes enn fortiden? Hvorfor har vi bilder av fortidige hendelser, men ikke fremtidige? Det høres ut som et dumt spørsmål, men det forvirrer selv de beste fysikerne, sier Carlo Rovelli.

Den italienske fysikeren og forfatteren er en av dem som har dykket aller lengst ned i tidens mysterier. I boken Tid, som nylig er oversatt til norsk, viser han hvilke store funn vitenskapen har gjort, men også hvilke felt som fremdeles ligger i mørke.

– Moderne vitenskap har gjort overveldende oppdagelser knyttet til tidens natur, men foreløpig er lite av dette kjent for et større publikum. Jeg forsøker å gi leseren innsikt i det vi vet – og det vi ikke vet.

Varmens verden

Et viktig spor i jakten på tidens retning, finnes i måten varme oppfører seg på. Varmen har den egenskapen at den bare beveger seg fra varme ting til kalde ting – altså i én retning. Ligningen som måler varmens enveiskjørte natur kalles entropi, og ble utviklet av fysikeren Robert Clausius (1822–1888). Entropien kan øke eller være konstant, men den blir aldri mindre.

Rovelli får ikke sagt det tydelig nok: Der fortiden og fremtiden er ulik, er det også alltid varme med i bildet. Når en rullende kule saktner farten, skyldes det varmen den produserer. Entropi er fysikkens eneste faste holdepunkt for at det er forskjell på gårsdagen og morgendagen. At tiden går.

Tingenes uorden

Østerrikeren Ludwig Boltzmann (1844–1906) oppdaget at varmestigning skyldes økende uorden på molekylnivå. Molekylene i et varmt stoff beveger seg raskere enn molekylene i et kaldt stoff. Molekylene til det varme river dermed med seg molekylene til det kalde, og slik øker kaoset.

Boltzmann slo også fast at varmens bevegelse fra varme ting til kalde ting faktisk ikke skyldes noen naturlov, men statistisk tilbøyelighet. Det er overveiende sannsynlig at varme atomer i rask bevegelse skal overføre noe av sin energi til kalde atomer. Ikke motsatt.

Det er underlig. Og herfra blir det bare «verre». For, som Rovelli påpeker, forklarer ikke Boltzmanns oppdagelse hvorfor tingenes tilstand var mer ordnet i fortiden. Eller, sagt på en annen måte, hvorfor fortiden er forskjellig fra fremtiden. Hvorfor er det slik at alt vi observerer rundt oss starter med lav entropi?

At vi opplever det sånn, skyldes vårt diffuse og begrensede blikk på verden, ifølge Rovelli.

«Dersom jeg kunne ta hensyn til alle detaljene, til den eksakte, mikroskopiske tilstanden i verden, ville da de karakteristiske aspektene ved tidens gang forsvinne? Ja.» skriver han.

---

Carlo Rovelli

  • Italiensk fysikkforsker og forfatter, født i 1956.
  • Jobber ved Aix-Marseille-universitetet i Marseille.
  • Er en av grunnleggerne av teorien om romsløyfer (sløyfekvantegravitasjon). Kvantegravitasjonen forsøker å forene Einsteins generelle relativitetsteori og kvantemekanikken.
  • Tid (Spartacus Forlag) er hans tredje utgivelse på norsk. Boken er oversatt av Birgit Owe Svihus.
  • Tidligere er Virkeligheten er ikke slik vi tror (2017) og Syv korte leksjoner i fysikk (2016) oversatt til norsk.

---

Så er det bare oss, og vår begrensede forestillingsevne?

Føler jeg at tiden går og at morgendagen er åpen bare fordi jeg har en innsnevret måte å være i verden på?

Slike mistanker er vanskelig å få hodet rundt, selv for en fysiker som jobber med tid på daglig basis.

– Tiden utfolder seg ganske greit slik vi mennesker måler den. Men etter målestokken til hele universet, eller de aller minste subatomære partiklene, oppfører den seg annerledes. Som forsker må man klare å håndtere det som går på tvers av intuisjonen, sier Rovelli.

Ingen nåtid

Et annet svimlende poeng hos Rovelli er at vår forestilling om nåtid, eller et «nå» ikke rekker særlig langt. Tiden er ikke noen fast størrelse, men forandrer seg med blant annet hastighet, slik Albert Einstein avdekket med relativitetsteorien.

Tiden går også raskere i fjellheimen enn nede i dalene. Det er ikke snakk om store forskjeller, men det er målbart. Hadde jeg reist opp i høyfjellet og blitt der over flere år, ville mine venner i lavlandet ha levd kortere enn meg når vi møttes igjen.

I beste fall kan vi si at vi som lever her på jorden befinner oss i en boble av nåtid. Men det gir ingen mening å spørre hva som skjer «nå» på en galakse langt borte.

Proxima B. Et eksempel: Lyset bruker fire år fra planeten Proxima B til Jorden. Det vi ser i teleskopet, er ikke det som skjer nå på Proxima B, men det som skjedde for fire år siden. En romfarer som i mellomtiden reiser fra Proxima B til Jorden, vil fire år senere allerede være flere jordiske år inn i fremtiden. Hvor blir det da av vårt felles «nå»?

Illusjoner brister. Likevel forandres ikke måten vi lever livene våre på i særlig grad, tror Rovelli. Vår dagligdagse forståelse av tid, varer ved. Det betyr ikke at vitenskapen ikke påvirker oss.

Tiden utfolder seg ganske greit slik vi mennesker måler den.

—   Carlo Rovelli

– Oppdagelsene vil endre vår forståelse av naturen på dype og grunnleggende måter som vi bare akkurat har begynt å skimte omrisset av. Vitenskapens konklusjoner om nåtid får store følger for hva vi mener med «virkelighet», fordi det blir selvmotsigende å hevde at det som er virkelig, er det som skjer «nå», sier han.

Augustins erindring

Tiden har ikke bare gitt vitenskapen noe å henge fingrene i. Også filosofien og kunsten er fulle av betraktninger om tid.

– For å forstå verdenen vi lever vi, trenger vi helheten av det kulturen har å by på: Vitenskap, filosofi, poesi, litteratur og musikk. Både fysikkens og litteraturens mesterverk gir oss verktøy til å tenke om verden, sier Rovelli.

Marcel Prousts erindringsverk På sporet av den tapte tid (1913–1927) er en av flere litterære referanser i Tid. Kirkelæreren Augustins Bekjennelser (398 e.Kr.) en annen. Augustin var trolig den første som innså hvor avgjørende minnet er for å forstå vår egen tidserfaring, mener Rovelli.

– Dette er viktig, ettersom skillet mellom erfart tid og fysisk tid er en kilde til forvirring selv i dag, sier han.

Tiden er, blant mye annet, en dyp kilde til lidelse.

—   Carlo Rovelli

Alt i alt har kristen tenkning likevel ikke vært mye til hjelp når det gjelder tid, mener fysikeren.

– Den kristne ideen om «evighet» har skapt mer forvirring enn klarhet. Det mest forvirrende har trolig vært tanken om en udødelig sjel. Den har hindret oss i å forstå identitet som noe prosessuelt, altså noe som har med tid å gjøre. Århundrene hvor kristendommen dominerte var ikke spesielt fruktbare for vår oppfatning av tiden.

Lidelsens utspring

I siste del av Tid orienterer Rovelli seg bort fra tidskvanter og entropi og mot vår faktiske opplevelse av tiden. Det er, til syvende og sist, dette som er oss. Tiden er opphavet til vår identitet, skriver Rovelli. Den etterlater spor i form av minner, og den tillater oss å ha forventninger.

Tiden kan også rive oss ut av likevekt når vi minst aner det.

– Hvorfor vekker tiden så sterke følelser?

– Fordi vi dør. Døden skremmer oss. Tiden bringer verden til oss, men tar også alt fra oss. En av buddhismens vakre innsikter er at livets lidelser skyldes våre problemer med å akseptere forgjengelighet. Det at alt passerer. Altså, tid. Tiden er, blant mye annet, en dyp kilde til lidelse.

– Vil tiden noen gang bli forstått fullt ut?

– Jeg vet ikke, men jeg tror det. Vitenskapen har klart å løse enormt kompliserte spørsmål. Det tok århundrer å løse gåten om hvorfor alle de himmelske legemene roterer over oss. Svaret viste seg å være ganske søtt: Fordi vi selv lever på en stein som spinner rundt og rundt.

Tiden er vårt hjem

Vi kan ikke unnslippe vår egen opplevelse av tid. Gir det da mening å beskrive den på andre måter? spør Truls Wyller.

– Jeg er opptatt av at tiden som menneskelig erfaring. Alt vi tenker, føler og gjør er i tiden. Vi kan ikke trå ut av tiden og betrakte den på avstand, sier filosof Truls Wyller.

Sannheten om tiden må dermed ledes ut fra vår egen selvrefleksjon. En naturvitenskaplig forklaring vil ikke være nok. For hva blir det igjen av tiden når «nå» ikke finnes og forskjellen på fortid og fremtid er relativ? spør Wyller.

«Statisk univers»

Wyller viser til Einsteins teori om et «blokkunivers», der tid og rom utgjør byggesteinene. Her er ikke tiden noe som ustanselig flyter fra fortiden, via nåtiden og inn i fremtiden. I stedet forskyver tid og rom seg som geometriske enheter i en stor kube. Summen av tid og rom er konstant.

– Fysikeren sitter da igjen med et statisk univers der tiden slik vi kjenner den er borte eller sterkt begrenset.

Våre handlinger, forventninger, erindringer og opplevelser av nåtid er imidlertid avgjørende, ifølge den filosofiske tradisjonen Wyller tilhører. Augustin, Kant, Husserl og Heidegger betrakter alle tid og rom som noe som ikke gir mening utenfor den menneskelige bevisstheten.

– Er tiden vanskeligere å forstå enn rommet?

– Tiden fremstår som en enda større utfordring – den jo omtrent umulig å få tak i. Den glir hele tiden unna mellom fingrene våre. Opplevelsen av rommet er mer statisk.

Gammel feide

I filosofien går debatten om tidens opprinnelse tilbake til Antikken og de førsokratiske tenkerne, forteller Wyller. Heraklit lærte at alt flyter og er i evig forandring. På den andre siden sto Parmenides, som mente at virkeligheten er uforanderlig. Så også tiden.

– Snakker vitenskapen og filosofien sammen om tid i dag? Lar filosofene seg påvirke av fysikkens oppdagelser?

– Etter min mening er det grenseoppgangene mellom fysikk og filosofi som er det mest interessante. Også Einstein mente at tiden har sider som fysikken aldri vil kunne få tak på. Mer enn å være i konkurranse med naturvitenskapen, er filosofien en videre refleksjon over disse grensene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Eksistens