Les alt for bare 10 kr!

Hvorfor er fremtiden annerledes enn fortiden?

Tiden skremmer oss fordi den varsler om døden, mener fysiker og forfatter Carlo Rovelli. Det vi tror vi vet om tid, har stort sett vært feil.

Publisert 18. oktober 2018

En oktobermorgen som så mange andre morgener: Stå opp, lufte hunden, drikke kaffe, sykle til toget. Det som ligger foran meg, er bare planer, drømmer og forventninger. Jeg vet ingenting sikkert. Det som allerede har skjedd, er tapt. Jeg bærer det med meg som minner og erfaringer. Slik er tiden. Som en ustoppelig strøm, fra fødsel til død. Fra A til Å.

Men tenk om det ikke er så enkelt?

Tidens retning

– Hvorfor er fremtiden annerledes enn fortiden? Hvorfor har vi bilder av fortidige hendelser, men ikke fremtidige? Det høres ut som et dumt spørsmål, men det forvirrer selv de beste fysikerne, sier Carlo Rovelli.

Den italienske fysikeren og forfatteren er en av dem som har dykket aller lengst ned i tidens mysterier. I boken Tid, som nylig er oversatt til norsk, viser han hvilke store funn vitenskapen har gjort, men også hvilke felt som fremdeles ligger i mørke.

– Moderne vitenskap har gjort overveldende oppdagelser knyttet til tidens natur, men foreløpig er lite av dette kjent for et større publikum. Jeg forsøker å gi leseren innsikt i det vi vet – og det vi ikke vet.

Varmens verden

Et viktig spor i jakten på tidens retning, finnes i måten varme oppfører seg på. Varmen har den egenskapen at den bare beveger seg fra varme ting til kalde ting – altså i én retning. Ligningen som måler varmens enveiskjørte natur kalles entropi, og ble utviklet av fysikeren Robert Clausius (1822–1888). Entropien kan øke eller være konstant, men den blir aldri mindre.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også