Les alt for bare 10 kr!

Der noen lytter, kan alt skje

I en kirke i København­ lærer folk å vise ­gjestfrihet – med ørene.

Publisert 12. oktober 2018

Det ser ut som en helt vanlig mandagskveld i København. Syklistene suser i full fart i sine felter, og bilist­ene i enda litt fullere fart. Mørket­ siger på etter hvert som nærmere ti kvinner ­finner veien inn døren og opp en liten trapp til en sal i Betlehemskirken på Nørrebro. Der ­lyser allerede et utropstegn fra skjermen på veggen: «God lytning er helende!»

Bente Lundbak Pihl er på plass og gir et fast håndtrykk. I kveld har hun invitert til oppfriskning­ og trening for personer som har deltatt på kurs i Den Lyttende Kirke, et forum som går på tvers av kirker.

For Pihl har evnen til å lytte avgjørende betydning,­ for forholdet til seg selv, til andre mennesker­ og Gud.

– Det sprer gode ting og kan være helende, sier hun.

Forskjellen

Deltakerne kan komme en time før og spise sammen. En etter en kommer inn døren, sier hei, henger av seg klær og finner en plass ved langbordet.

Pihl forteller at hun i helgen holdt seminar om lytting. Der ba hun deltakerne svare på hvordan de følte seg når de ble lyttet til, og hvordan de følte seg når de ikke ble det. Hun viser fram et bilde på telefonen. Der står svarene listet opp i to kolonner.

På den ene siden står det: Elsket. Respektert. ­Tydelig. Sett. Verdifull. Inkludert. Tatt imot. ­Levende. Fellesskap. Viktig. Glad.

På den andre: Avvist. Trist. Lite verdifull. Såret. Utenfor. Sint og sur. Fraværende uten å ville være det. Ikke møtt. Uviktig.

– Jeg synes disse svarene illustrerer så godt hvorfor det er viktig for et fellesskap å lytte. Jo mer vi gjør det, jo mer blir fellesskapene preget av de tingene her og ikke disse, sier hun og peker på de to kolonnene.

Hun ser på meg.

– Tankevekkende, ikke sant?

Praten går rundt bordet mens det tygges. Det ­knitrer litt i papiret rundt bagelene Pihl har kjøpt inn.

– Dere øver på å lytte. Blir dere da irritert når dere møter mennesker som ikke lytter?

– Ja! Kort og godt ja, sier Birte Christensen.

Hun er en av dem som har vært med lengst. Mette Dalsgaard, en annen deltaker, synes at det i lunsjpausen på jobben er en jevn kakling som ikke ­akkurat er preget av at man lytter til hverandre.

– Kan man gjøre noe, eller bare håpe at de ­andre vil lytte?

– Om man selv lar være å avbryte, kan det bidra. Før lyttekursene hadde jeg en sterk tendens til det, sier Annette Omari.

Flere rundt bordet synes det kan være en lettelse å bare lytte, og ikke skulle gi råd eller prøve å si noe vettugt. For Omari har det vært en aha-opplevelse å erfare at alle mennesker har en kompetanse rett og slett i seg selv.

– Det øyeblikket du lytter til andre, har du gitt mye med din tilstedeværelse, sier hun.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også