Stille Østen i ville Vesten

– Jeg satt med øynene lukket da han kom inn i rommet, og jeg visste bare at når jeg åpnet øynene mine ville mitt nye liv starte. Da jeg åpnet dem så jeg inn i øynene hans og følte bare..

Rachana Brand blir stille, klarer ikke finne ordene, puster tungt ut.

– Hvis jeg sier kjærlighet vil det ikke være nok. Det var bare et stort «ja» på en måte. Nå er jeg hjemme. Hvis jeg nå døde, ville jeg vært glad for at livet førte meg hit. Alt jeg opplever i livet nå er bare en bonus.

Vi er i Hedalen, en liten bygd med 751 innbyggere i Valdres. Rachana, som vi møter her, har flyttet fra Tyskland til Norge, og kaller seg en disippel av guruen Vasant Swaha. Eller Tor Opheim, som var navnet han fikk da han ble født i Bergen i 1955.

I 2000 kom han tilbake til Norge etter å ha tilbrakt hele sitt voksne liv i utlandet, hovedsakelig i India. Da han så hedalsfjellene rundt den tette granskogen minnet det ham om fjellkjeden Himalaya. Disiplene hans hadde lenge lett etter et sted for guruen sin i Norge. Dermed var det gjort.

Den gang Mystic Mountain, nå Dharma Mountain retreat- og meditasjonssenter, ble en realitet. Rundt 150 mennesker fra hele verden kommer hit hvert år, bedriften står for seks årsverk, og mellom 40 og 50 mennesker har bosatt seg i Hedalen på grunn av det som skjer her.

Øst møter vest

For å komme hit har vi kjørt på svingete skogsveier med granskog på alle kanter, omgitt av høye, tåkelagte fjell. Et sted i disse skogene bor Vasant Swaha, den sagnomsuste guruen som i utgangspunktet ikke svarer på spørsmål. Men denne helgen er det satsang – en samling der deltakerne på forhånd har fått stille spørsmål til «mesteren» sin, og der han setter av én og en halv time til å svare dem.

På veien har vi passert stavkirken fra 1100-tallet som bygda er mest kjent for. Innimellom vindusviskernes kamp mot regnet som pisket mot ruta, var det bare så vidt vi skimtet veiskiltet «Dharma Mountain» noen få kilometer etterpå.

På nettet ligger videoer fra tidligere satsanger med Vasant Swah. De viser en middelaldrende, pen mann med et mildt smil og flakkende blikk som sitter opphøyd foran en samling mennesker.

Han er kledd i luftige, hvite klær og snakker sakte på engelsk, med en blanding av bergensk og indisk aksent. Ofte lukker han øynene og tar lange pauser før han sier noe. Ofte ler han høyt og lenge. Noen ganger reiser han seg og danser rundt i rommet.

Menneskene i rommet smiler, ler og ser med stjerner i øynene opp på Swaha. Man kan ikke hjelpe å lure på hva det er med denne mannen som gjør at folk vil reise til Hedalen bare for å være i hans nærvær.

Veiskiltet leder oss til et leirsted fylt av østlig inspirert estetikk. Her er Buddha-figurer, hinduistiske symboler, lotusblomster i sterke farger, rennende fontener – og midt i skogen: et utendørs tempel.

Alt sammen omgitt av barskog, fjell, vann, mose og myr – og norske trehytter med gras på taket.

---

Dharma Mountain AS

• Dharma Mountain AS ligger i bygda Hedalen i Sør-Aurdal kommune i Oppland.
• Bedriften markedsfører seg som «Meditation & Freedom Resort», og arrangerer/leies ut til kurs, retreater, grupper og andre aktiviteter.
• De fleste aktivitetene er relatert til meditasjon og selvutvikling. Deler av året holder Vassfaret leirskole til på Dharma Mountain.
• Bedriften er etablert av en gruppe mennesker rundt den åndelige læremesteren/guruen Vasant Swaha (alias Tor Opheim født i 1955 i Bergen).
  Swaha har tidligere vært sikkerhetsvakt for den kontroversielle, indiske guruen Osho.
• Han blir av mange sett på som en forlengelse av den internasjonale Osho-bevegelsen.

---

Osho og Swaha

I hovedhuset henger det portretter av guru Swaha overalt. Han har det samme varme smilet og litt fjerne blikket på alle bildene. Det henger også bilder av en annen mann på veggen. I motsetning til Swahas hvite hår og lyse utstråling, har den andre mannen langt, svart skjegg og er mørk i huden.
Han er av indisk opprinnelse og heter Bhagwan Rajneesh, men er bedre kjent som mystikeren Osho. Britiske The Sunday Times har kåret ham til én av verdens mest innflytelsesrike mennesker i det tjuende århundre, og den avdøde guruen har en hel bevegelse oppkalt etter seg med disipler over hele verden: Osho-bevegelsen.

I vår, nesten tretti år etter sin død, fikk Osho-bevegelsen ny aktualitet gjennom Netflix-dokumentaren Wild wild country. Serien tar opp en rekke urovekkende hendelser som skjedde rundt noen av Oshos disipler, sannyasins, da de bygget et eget samfunn fra bunnen av på en ranch i Oregon, USA. Mordforsøk, brannstiftelse, sabotasje og avlytting var blant ulovlighetene – men mer om dette senere.

På Dharma Mountain i Hedalen tar de i bruk flere av Oshos meditasjonsteknikker som han utviklet spesielt for det moderne, vestlige mennesket som han mente ikke klarer å sitte stille. Her er fokus på å finne ro.

– Dharma Mountain er et sted for å komme tilbake til seg selv. For å stoppe opp og få fred og stillhet, sier Savini Aspholt.

Hun er styreleder i Dharma Mountain AS, og er født og oppvokst i Hedalen. Til vanlig driver hun blant annet med massasje og meditasjon. Hun hadde sitt første møte med stedet og Vasant Swaha i 2005.

– Han er en som har gått den veien vi ønsker å gå, og funnet den stillheten vi ønsker å finne, i seg selv. Så på en måte viser han oss veien, men samtidig er det individuelt for alle. Jeg kan bare snakke for meg selv.

Aspholt har sammen med aksjonær og styremedlem Prem Leena Dietrichson og ansatt på senteret, Leena Nyborg, invitert oss ned i en av hyttene på området. Her inne er det varmt og fredfullt. Ute hører vi regnet tromme på taket.

Alle tre kvinnene har fått nye navn av Vasant Swaha. Det er noe de understreker at man ikke må gjøre, men et valg man kan ta som en påminnelse til seg selv i hverdagen. For eksempel betyr Leena «hengitt til guddommelig kjærlighet».

– Navnet skal peke på noe i meg. Noe som er viktig å huske på min vei, forklarer Nyborg.

Hvis jeg nå døde, ville jeg vært glad for at livet førte meg hit.

—   Rachana Brand, sannyasin

Ingen religion

Hytta er enkelt innredet. Vi får servert kaffe, te, frukt, kjeks og sjokolade. På veggene, kledd i lyst furupanel, titter guru Swaha ned på oss fra et hjerteformet bilde.

At det bor en guru i en liten valdresbygd i Norge er ikke nødvendigvis så revolusjonerende som det høres ut som. Allerede i 1915 slo den indiske guruen Sri Ananda Acharya seg ned i Alvdal i Østerdalen, der han levde i et gammelt seterhus oppkalt etter en av de høyeste fjelltoppene i Himalaya. Asiatiske, og særlig indiske, religiøse retninger og ideer har lenge vært en betydelig del av alternativ spiritualitet.

– I indisk religionsfilosofi tenker man at det finnes en høyere sannhet. At virkeligheten ikke er slik vi opplever den vanligvis, men det finnes en høyere måte å se virkeligheten på som man realiserer gjennom meditasjon og yoga. Man tror gjerne at noen har sett virkeligheten slik den egentlig er – de er opplyste, og blir lærere fordi de har realisert det andre prøver å realisere, forklarer Knut Axel Jacobsen, professor i religionsvitenskap på Universitetet i Bergen.

Han er spesialist på hinduismen og har forsket mye på gurufenomenet. Jacobsen forklarer at det ikke nødvendigvis ligger så mye i å kalle noen guru, men at det egentlig bare betyr en lærd leder.

– Gurubegrepet har egentlig ingen essens, det er kontekstdefinert. Men når guruen blir en helliggjort person gjelder det også tingene hans. Folk prøver å komme så nær ham som mulig. Mange indere er veldig kritisk til gurufenomenet, og det er skandaler knyttet til noen av dem fordi de får så mye makt. Noen har blitt ekstremt populære og utnyttet det. Men gurufenomenet er også noe dagligdags.

Han sier man ikke trenger å tenke på gurudyrkelse som så veldig fremmed, «fordi man også i Vesten har persondyrkelser som kan gå helt av skaftet».

– Det er heller ikke sånn at alle guruer er veldig intelligente eller spesielt snille. Det er litt som med biskoper og paver – de kommer i alle former av klokskap.

Europa i Valdres

Mange forbinder nyreligiøsitet med indisk innflytelse på 1960-tallet, knyttet til meditasjon og troen på sjelevandring.

Vasant Swaha bruker ofte elementer fra de ulike verdensreligionene i satsang, men alle vi møter på Dharma Mountain er opptatt av å understreke at de ikke tilhører noen religion.

– Det er en form for indre religiøsitet. Det handler ikke om at det er noe på utsiden som jeg tilber eller gjør hellig. Det er noe jeg opplever her inne. Swaha er ingen gud for meg, han bare viser meg at jeg har alt jeg trenger her, sier Leena Nyborg og peker på brystet sitt.

Inne i spisestua på Dharma Mountain kutter de allerede oppmøtte retreat-deltakerne økologiske grønnsaker rundt et langbord. En blanding av krydder- og furulukt siver inn gjennom neseborene.

Her inne finnes mennesker i alle aldere og med flere ulike nasjonaliteter. Noen er her for første gang, og kommer kanskje aldri igjen. Noen har fortsatt å komme hit i mer enn ti år. Noen har forlatt hjemland, venner og familie for å bo nærmere Vasant Swaha. To av dem er Rachana fra Tyskland og Raahi fra Irland.

– Jeg har vært en spirituell person hele livet mitt. Som ire vokste jeg opp i en katolsk tradisjon, men det var ikke nok for meg. Da jeg bodde i Storbritannia møtte jeg noen sannyasins av Osho, og det var noe i det de fortalte som traff meg. De fortalte også om Vasant Swaha, og jeg tok turen hit tre år senere, forteller Raahi – en middelaldrende mann med mørkt skjegg og snille øyne – kledd i en grønn Guinness-T-skjorte.

Samme som Jesus

Møtet med Swaha beskriver han på samme måte som andre vi har snakket med her oppe: «som en følelse av at det å være med denne personen vil gi livet mitt mening». Raahi tok følelsen på alvor og flyttet fra Storbritannia til Valdres for å være nærmere Swaha. Han jobber som fotograf og grafisk designer, og pendler frem og tilbake mellom Oslo og Hedalen.

---

Ordliste

• Guru: Religiøs lærer i indiske religioner, en person som har nådd den høyeste åndelige innsikt, og som derfor er berettiget til å undervise andre. Brukes både i de tradisjonelle, indiske religionene og i vestlige gurubevegelser.
• Sannyasin: Forstås her som en disippel av Osho og/eller Vasant Swaha. Er egentlig en indisk term for en som har trukket seg tilbake fra alle verdslige gjøremål.
• Satsang: Sanskrit for «å være sammen med sannheten». Viser til en gruppe med likesinnede som møtes i en spirituell dialog.
• Ashram: Et sted for kommunal tilbaketrekking i hinduismen. Minner om et klostervesen.

---

– Siden jeg er vokst opp katolsk, liker jeg å bruke historien om da disiplene møtte Jesus og slapp fiskenettene. Slik var det for meg.

– Men dere er opptatt av å understreke at dette ikke er noe religion?

– Jeg tror Jesus og Swaha er den samme personen, den samme energien. Men Jesus døde og så oppstod en religion. Swaha og Osho sa ofte at det er trygt å ha en død mester, for han kan ikke svare tilbake. Religion oppstår rundt strukturer etter at en mester er død, men en levende mester bryter alltid strukturene.

– Hva skjer når Swaha dør da?

– Det er et godt spørsmål, sier Raahi og får hjelp fra Rachana:

– Da blir det en annen forandring, akkurat som andre forandringer. Swahas mester, Osho, døde jo også, men livet hans fortsetter. Og slik vil våre liv også fortsette. Energien vil leve videre her etter han er død også.

– Det er vel det en del kristne ville sagt om Jesus også.

– Ja, det er vel det.

Oshos livvakt

På begynnelsen av 1970-tallet tiltrakk Osho seg tusenvis av vestlige «disipler», sannyasins, til Puna i India for det som ble sett på som revolusjonerende meditasjonsformer på den tiden. Sannyasiene var høyt utdannede mennesker som lot seg fascinere av Oshos måte å kombinere elementer fra vestlig filosofi, hinduisme, zen og andre religiøse kilder med en blanding av vestlig psykoterapeutisk tilnærming.

Selv var Osho professor i filosofi, og hadde allerede på sekstitallet blitt regnet som kontroversiell for sine foredrag mot de institusjonelle religionene og for en mer frigjørende holdning til seksualitet og kropp.

I senere tid har han i vestlig media fått tilnavnet «sex-guru», og tilhengerne hans blitt stemplet som en sekt. Netflix-dokumentaren Wild wild country forteller om hvordan noen av Oshos nærmeste gjorde en rekke kriminelle handlinger i den lille byen Antilope i Oregon, USA på 80-tallet.

Det oppstod en betent konflikt mellom lokalbefolkningen og Oshos sannyasins. Noen av Oshos nærmeste disipler ønsket mer makt i lokalsamfunnet og utførte blant annet USAs første bioterrorangrep med salmonellabakterier i matvarer på en lokal salatbar, og prøvde å drepe offentlige tjenestemenn.

Det endte med at hele samfunnet sannyasiene hadde bygget opp, med alt fra eget kjøpesenter til flyplass, forduftet. Osho selv ble utvist til India der han døde i 1990. Men teknikkene og tankene hans levde videre, og her, til Hedalen i Valdres, flyttet en av Oshos egne livvakter: Vasant Swaha – bergenseren som henger på veggene og på anheng rundt halsen på dem vi møter her, og som er grunnen til at Dharma Mountain finnes.

Swaha var også med Osho til Oregon, men der skal han ha jobbet som anleggs- og bygningsarbeider, ikke som livvakt. Etter USA-oppholdet ble Swaha med Osho tilbake til India, før han kom til Norge, ti år etter at Osho døde.

– Jeg opplever Swaha som en forlengelse av Osho, sier Leena Nyborg.

Hun forteller at Osho plukket fra ulike tradisjoner og eksperimenterte med alt mulig.

– For det vestlige, moderne mennesket og for meg, var det banebrytende.

---

Osho-bevegelsen

• En nyreligiøs bevegelse som ble grunnlagt og er inspirert av den indiske guruen og mystikeren Osho (tidligere kjent som Bhagwan Shree Rajneesh, 1931-1990).
• Sentre, grupper og enkeltpersoner som har blitt inspirert av Osho og hans teknikker kan bli funnet over hele verden, også i Norge.
• Bevegelsens synkretiske lære kombinerer elementer fra vestlig filosofi, hinduisme, zen og andre religiøse kilder og med en blanding av vestlig psykoterapeutisk tilnærming.
• Startet i India, men i 1980 flyttet Osho og mange av hans tilhengere til Antilope, Oregon, USA.
• Meditasjonssenteret kollapset etter at det ble bevist at tilhengere hadde utført en rekke kriminelle handlinger, blant annet bioterror med salmonellabakterier i matvarer og drapsforsøk på offentlige tjenestemenn.
• Flere ble dømt til lange fengselsstraffer. Rajneesh ble utvist fra USA.
• Hendelsene fra Oregon er utgangspunktet for Netflix-dokumentaren Wild wild country som kom i vår.

---

Maktmisbruk

Etter at Netflix-dokumentaren kom i vår har hun hatt mange diskusjoner med mennesker rundt seg.

– Osho har alltid vært kontroversiell. Da han reiste til USA og den veldig strenge, konservative kristendommen som var der, måtte det bli bråk. Men for meg er ikke Osho den som levde den gangen for tretti år siden. Jeg var jo ikke der. Han er den jeg har møtt gjennom meditasjonen, innsikten og gjennom Swaha. Så for meg blir det veldig langt fra vår virkelighet, utdyper hun.

I tillegg synes hun dokumentaren viser et ganske ensidig bilde av Osho.

– Den fokuserer kun på dette med fri sex, men han skrev om så mange andre ting også. Seksualiteten var kanskje noe av det som var mest undertrykket på den tiden, så det måtte kanskje bli litt eksplosivt. I dag har det heller gått andre veien.

Tidligere har de fått spørsmål om de går nakne rundt i korridorene, men har måttet svare at det er «skuffende lite» nakenhet her. Alle meditasjoner gjøres med klærne på og gjerne med bind for øynene.

De ler, men blir fort alvorlige igjen. De er enige om at det som skjedde rundt Osho i Oregon var et resultat av maktsyke mennesker.

– Det er litt som med den katolske kirke og overgrepsskandalene. Man kan ikke beskylde alle katolikker for det som skjedde. Maktmisbruk skjer overalt, i religioner og på arbeidsplasser. Men det er menneskene som må ta ansvar, ikke alle med den samme religionen eller tilhørigheten, legger Savini Aspholt til.

Jeg opplever Swaha som en forlengelse av Osho.

—   Leena Nyborg, ansatt på Dharma Mountain

Usynlig guru

Likevel har menneskene på Dharma Mountain måttet tåle å bli knyttet til hendelsene i Oregon og de kontroversielle sidene ved Osho-bevegelsen. I 2006 skrev Dagens Næringsliv (DN) og en rekke lokalaviser om «guruen i granskogen», og en betent konflikt mellom ansatte på Dharma Mountain og lokalbefolkningen. Medieoppstyret endte i en rekke klager, fellinger og frikjennelser i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Mens inntrykket er at de aller fleste i bygda er blitt vant til at det er et populært meditasjons- og retreatsenter her, finnes det fortsatt noen som er skeptiske.

– Det jeg reagerer på som hedøling, er fraværet av ham i lokalsamfunnet. Han har bodd her siden 2000 og jeg har ikke sett han en eneste gang. Hvorfor er han ikke til stede i bygda? Det er jo vanskeligere å få tak i han enn kongen, sier Arne Heimestøl, redaktør for det lokale nettstedet hedalen.no.

På starten av 2000-tallet var han involvert i en større debatt om Dharma Mountain, den gang Mystic Mountain. Blant annet prøvde han å stille Swaha en rekke kritiske spørsmål om det som skjedde i Oregon – uten hell. Det ble satt i gang en voldsom debatt på nettstedet til Heimestøl, der blant annet tilhengerne til Swaha ble anklaget for å tilhøre en sekt.

– Jeg ser på det som en sekt, og det konkluderte også PFU med etter at DN-artikkelen ble klaget inn og frikjent der. Jeg skulle bare ønske det var mer åpenhet rundt Swaha. At han stod frem i bygdesamfunnet, deltok i aktiviteter og var synlig. Det ville hjulpet mye.

At guruen hans ikke handler melken sin selv, er ikke av så stor betydning for Raahi fra Irland. Han forteller at det hender at han ser Swaha kjørende gjennom dalen.

– Det kan godt være noen går på butikken for han. Jeg vet egentlig ingenting om hvordan hans personlige liv er. Han er veldig sensitiv for energier, tror jeg og derfor må han beskytte seg på et vis. Han er på en måte et vanlig menneske, men samtidig er han mye mer.

Uskyldig kjærlighet

Rachana sier hun ikke bryr seg så mye om de dagligdagse tingene rundt guruen sin som hun bærer bilde av rundt halsen.

– Jeg lurte også på alle disse vanlige tingene til å begynne med. Men så skjønte jeg at det ikke er viktig. Det er klart vi lever i et samfunn med alle disse kategoriene som vi trenger å vite om for å føle oss trygge. Men med ham trenger jeg ikke den tryggheten.

– Tenker dere noen gang over hva slags makt han har?

– Swaha sier alltid til oss at han ikke bestemmer hva vi skal gjøre. Jeg er klar over at det finnes slike guruer, men det er ikke det jeg føler her. Det er klart mennesker rundt ham kan risikere å få for mye makt, men ikke han. Han deler bare en uskyldig kjærlighet med oss, svarer Raahi.

– Men du skjønner at det kan høres skremmende ut for folk fra utsiden?

– Jeg tror jeg har kommet så langt på veien, at jeg ikke klarer å se det fra utsiden lenger. Jeg ser det fra innsiden. Men jeg tror skepsisen kommer fra en frykt for det ukjente, noe som forstyrrer sikkerheten din. Å komme til en guru vil gjøre nettopp dét.

De to understreker at Dharma Mountain ikke er noe form for ashram, et klosterlignende konsept fra hinduismen, der «disipler» trekker seg tilbake for å leve sammen i et samfunn – slik som i Oregon.

– Dette er ikke noe lukket samfunn. Vi må alle være i den virkelige verdenen også, og det er sunt, mener jeg. Selv om det også er utfordrende. Det gjør at vi har beina på jorda, sier Rachana.

Ingen sekt

Aspholt, Nyborg og Dietrichson synes det burde være unødvendig å ta opp igjen debatten fra 2000-tallet.

– Vi er ingen sekt. Vi har verken brutt ut av noe religiøst samfunn eller har betingelser eller medlemskap slik definisjonen av en sekt lyder.

De viser til at Dharma Mountain har eksistert i 18 år og at de huser leirskolebarn fra hele Østlandet 20 uker i året. I tillegg har de dansegrupper og yogagrupper, besøkende skogsbuddhister og mindfulnesslærere, skrivekurs og barnekor.

– Da stedet kom kjente man ikke folk og det kom opp mye de første årene. Det tenker jeg er naturlig, at man er skeptisk til noe man ikke vet hva er. Nå har jeg ikke noe inntrykk av at det er noe tema. Vi samarbeider og lever fredelig side om side med andre folk i dalen. Swaha er et eksempel som aksepterer alle, som ikke dømmer noen – uansett rase, religion eller livsstil. Er det ikke på tide at vi mennesker begynner å akseptere hverandre? lurer Aspholt.

– Tror dere noe av skepsisen har å gjøre med mystikken rundt Swaha? At vi ikke får se ham, men vet at han er her?

– Ja, det tror jeg. Det er ganske alminnelig å være redd for det ukjente, det man ikke vet noe om. Og når noen nører opp under denne frykten og fordommene, så er det lett at det blir skepsis og snakk i et lite samfunn. Spe på med ord som «fri sex» da, så er det enda lettere. Det er kanskje ingenting mennesker er så redde for som seksualitet. Men gjennom de årene Dharma Mountain har vært her, og folk har sett hvem vi er og hva vi skaper, så slipper det taket. Jeg har ikke opplevd noen skepsis de fem årene jeg har bodd her, tvert i mot, svarer Nyborg.

Skepsis til besvær

I 2006 snakket DN med slektninger som var bekymret for familiemedlemmene sine som hadde dratt til Hedalen for å være nærmere Swaha, og som de hadde mistet kontakten med.

– Det er klart at alle som er her, som alle andre steder, har sin familiehistorie og sin bakgrunn. Og folk har forskjellige erfaringer i livet. Jeg kan bare si for meg selv, at jeg opplever at jeg er på mange måter er nærmere og mer sann med familien min nå enn jeg noen gang har vært før. Jo mer som åpner seg i meg, jo mer rom har jeg for de jeg er glad i. Selv om vi er forskjellige, svarer Aspholt.

Å være skeptisk overfor det å ha en guru og skulle følge noen andre, er likevel noe hun kan kjenne igjen.

– Slik var det for meg også. Det tok mer enn et år fra første gangen jeg kom til jeg kjente at dette var stedet for meg. Den gjenkjennelsen og det jeg opplever gjennom det møtet med Swaha, er ikke noe jeg kan gå inn i en diskusjon for å forsvare, fordi det er noe som skjer og åpner seg i meg selv. Jeg forstår at det sett utenfra kan oppleves rart eller fremmed, sier hun.

Leena Nyborg sier hun selv alltid har vært skeptisk til autoriteter og sett på kritisk tenkning som en viktig bestanddel i et samfunn.

– Men det jeg så i meg selv var at alltid å bære på skepsis og motstand også kunne stå i veien. Selv om skepsis er sunt, så er det også tilfeller i livet hvor man må slippe den. Ikke for hva som helst, i hvilken som helst situasjon, for hvem som helst – men når det er tillit til stede. Da åpner det opp for noe mer enn hva skepsis og kritisk tenkning kan gi. Noe i oss kan ikke forstås, eller forklares, det er et mysterium. Det er vel det som skjer med oss som velger å være sannyasins, sier hun.

Hvorfor er han ikke til stede i bygda? Det er jo vanskeligere å få tak i han enn kongen.

—   Arne Heimestøl, redaktør for hedalen.no

Alt godt

Denne dagen dukker ikke Swaha opp på Dharma Mountain. Han er hjemme og forbereder seg på morgendagens satsang, blir vi fortalt. Vi kan få sende han spørsmål på e-post. Swaha får fire dager til å svare på spørsmålene, men er da på reise i India og gjennom Savini Aspholt formidler han at det blir for lite tid. Han hadde forventet å få spørsmålene tidligere. I e-posten fra Aspholt står det:

«Swaha sier at han ønsker deg alt godt, og alle andre – også de som forsøker å skape konflikt. Swaha og sannyasinene lever i fred, og det er dét som teller. Swaha ønsker alle glede og at de finner sin sanne indre fred :-)».