Arbeider for steinkirkeløft

Ranem kirke betyr noe spesielt for Trine Skei Grande. Nå lover kulturministeren ekstra innsats for steinkirkene.

Reportasje

– Alt det viktige i livene til familien min har skjedd i denne lille steinfirkanten, sier Trine Skei Grande, og ser seg rundt i det svale kirkerommet.

– Jeg tror at alle legger igjen en liten bit av seg selv på plassene der det har skjedd noe viktig. For min familie er det blitt veldig mange biter i dette rommet. Det er det som gjør et sånt rom spesielt for meg, sier kulturministeren og Venstre-lederen.

Varsler grep

Denne sommeren har Vårt Land rettet søkelyset mot Norges 159 middelalderkirker i stein.

Mens de 28 stavkirkene våre er satt i stand igjen gjennom et statlig program, forfaller de gamle steinkirkene. Små og fattige kommuner med ­ansvar for mange viktige kirker har ikke råd til vedlikeholdet. Fagfolk ber politikerne ta grep.

I en artikkelserie har vi besøkt syv viktige middel­alderkirker for å vise hva vi risikerer å miste.

Nå har kulturministeren tatt med seg Vårt Land til «sin» middelalderkirke i stein, Ranem kirke, i hjemkommunen Overhalla i Trøndelag for å svare på utfordringen.

Hun anerkjenner at disse kirkene er et nasjonalt ansvar og varsler:

• Kamp for et statlig steinkirkeprogram i høstens budsjettforhandlinger. Regjeringen må få det på plass i løpet av perioden.

• Endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen for å avlaste kommuner som bærer en urimelig stor vedlikeholdsbyrde.

Men først vil hun skryte.

Vårt Land, 25.06. Våre skrøpelige steinkirker

Fyllefinansiering

– Jeg hadde jo en baktanke med å ta dere med hit, annet enn at det er verdens fineste kirke, sier Grande.

– Baktanken var å vise en steinkirke fra middel­alderen som faktisk er tatt vare på, som er i ganske god stand og der bygdefolket har engasjert seg veldig. Nå har vi fått nytt orgel til fem millioner. Kommunen har bidratt med 2,1 av dem, bygde­folket med 700.00 i smågaver og lokalt næringsliv med resten, fortsetter kulturministeren.

Å holde en gammel kirke i stand er ikke gjort i en håndvending, men ved innsats over tid, mener hun. Dette har overhallingene tradisjon for.

For hundre år siden brant Ranem kirke. På få år klarte bygdefolket å skaffe både nytt tak og orgel til den gamle kirken – samtidig som de bygde en ny kirke.

– Jeg vet ikke om jeg kan fortelle bygdehistorien om klokketårnet på trykk jeg, flirer Grande.

– Kom igjen!

– Bygdehistorien har det til at det var øyslettingene (Øysletta er en bygd i kommunen, journ.anm.) som syntes det var så gæli at det ikke var tårn på kirken etter brannen. Så de satt her en kveld og gremmet seg, og så kom Karolius, som var storgårdeier. Og han var ganske kjeft (glad i å drikke, journ. anm.). Man sa at når han kjørte hjem om kveld­ene, så var det hesten som visste veien og han pleide å dette av i svingen opp til gården. Øyslettingene klarte å lure Karolius til å få ta alt tømmeret de trengte til å bygge nytt kirketårn. Så historien er at det tårnet har Karolius gitt i fylla, ler Grande.

Vårt Land, 02.07. Gildeskål gamle kirke: Ei klassedelt kirke

---

Kirkenes tilstand

  • Én gang hadde Norge 300 middelalderkirker i stein (bygget før reformasjonen). De aller fleste av disse ble bygget på 11- og 1200-tallet.
  • I 2017 var de 159 steinkirkene fra middelalderen i dårligst forfatning av alle Norges 1.600 kirker, ifølge en rapport fra KA Arbeids­giverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
  • 37 prosent av kirkene hadde mindre bra eller dårlig tilstand på ytterveggene. 27 prosent hadde mindre bra ­eller dårlig tilstand på yttertak og tårn. Om lag en fjerdedel var i dårligere stand enn for fire år siden.
  • I dag har kommunene det økonomiske ansvaret for vedlikeholdet av kirkene. Det er det kirkelige fellesrådet i den enkelte kommune som setter opp budsjett, søker kommunen og leder selve arbeidet.

---

Historien er at det klokketårnet har Karolius gitt i fylla.

—   Kulturminister Trine Skei Grande (V)

Nasjonalt ansvar

Grande anerkjenner likefullt at steinkirkene fra middelalderen ikke bare er et lokalt, men et nasjonalt ansvar:

– Ja, selvfølgelig er de det. Vi skal ta vare på kulturarven vår sammen. Stavkirkene er ­restaurert. Nå er steinkirkene fra middelalderen utfordringen. Til høsten­ vil jeg kjempe for et steinkirkeprogram på budsjettet. Men jeg vet ennå ikke om jeg vinner fram.

– Sp og KrF fikk i 2015 flertall for at regjeringen må legge fram en satsing på steinkirkene fra middelalderen. Ingenting har jo skjedd?

– Det handler om å finne peng­ene. Har du sjekket om de satte av penger i sine alternative budsjett? Jeg håper de vil prioritere det i sine alternative budsjett og i høstens budsjettforhandlinger.

På nyåret legger kulturministeren fram sin stortingsmelding om ny tros- og livssynspolitikk, der et forslag til ny finansieringsordning for Den norske kirke og andre trossamfunn vil inngå.

Vårt Land, 09.07. Dale kirke i Luster: Hvelv bakom hvelv

Fag- og interesseaktører har etterlyst to grep:

• At ordningen må sikre ekstra midler øremerket Den norske kirkes historiske bygg, siden de er en byrde andre trossamfunn ikke har.

• En mekanisme for å avlaste kommuner som ikke evner å vedlikeholde historisk viktige kirkebygg, enten på grunn av dårlig økonomi eller et stort ­antall slike bygg i kommunen. I dag har kommunene det økonomiske ansvaret for kirkene.

– Vi må se på de særlige utfordringene til Den norske kirke når vi lager finansieringsordningen.

Noen kommuner har dessuten helt uovervinnelige oppgaver og lite midler. Ørsmå kommuner­ kan ha fire-fem slike kirker, sier Grande.

– Så regjeringen vil gjøre noe for å bøte på dette?

– Ja, vi vil svare på den utfordringen i meldingen. Samtidig må det være rettferdig. Vi kan ikke straffe kommuner som har klart å ta vare på kirkene sine, sier Grande, før hun vender nesa mot utgangen i det påbygde ­sakristiet.

Vårt Land, 16.07. Ringsaker kirke: Katedralen i åkeren

Grønn mann

Ranem kirke er en litt annerledes kirke sett med moderne øyne. Det skyldes ­dekoren på fasaden.

Her er ingen engler eller kors, men halvdyriske skikkelser. Unntaket er en Kristus-figur i en nisje i den gamle fasaden inne i det påbygde sakristiet. Han sitter med Livets bok i den ene hånden og lyser velsignelse eller dom med den andre, flankert av to dyrehoder. Trolig ble det også holdt ting ved kirken i middel­alderen. Folk kan ha lagt hendene på Kristus-figuren når de skulle sverge en ed.

Betydningen til de andre fasade­figurene er uviss i dag. Kanskje vitner de om en førkristen forestillingsverden og formspråk, som så har blitt satt i kristendommens tjeneste.

Over vinduet på veggen i øst henger en grønn mann. Det ­vokser blader ut av ørene, ­muligens et symbol på fruktbarhet. Disse finnes knapt i Norge, men var vanlige i Europa. Den viser hvor sammenflettet vi var med kontinentet allerede den gangen.

Vårt Land, 23.07. Nes kirke: Den vakreste av de vakre

En tannløs bonde kom bort til oss og spurte om vi ville se på kirken.

—   Kulturminister Trine Skei Grande (V)

En øy i Estland

Dét fikk Trine Skei Grande selv erfare da hun besøkte den fordums sosietetsferieøya Saaremaa i Estland rett etter frigjøringen fra Sovjet­unionen.

– Plutselig kom en tannløs bonde bort til oss og spurte om vi ville se på kirken. Vi gikk gjennom kratt, busk og skog. Så kom vi til en kirke som var prikk lik Ranem kirke, ned til minste ­detalj.

Det var et stort hull i den ene veggen, så traktorer kunne­ kjøre inn. Den ble brukt som høylager i sovjettiden. De hadde­ slått planker på veggene, men nå fjernet de dem. Og under var de opprinnelige veggmaleriene, både i taket og hele koret.

I Ranem kirke forsvant der­imot veggmaleriene da betongen som ble lagt på veggene i mellomkrigstiden ble fjernet igjen på 1960-tallet.

– Selv figurene på fasaden var de samme. Jeg ble så fascinert. Og det er jo ikke helt usannsynlig at en steinhugger på Baltikum kan ha vært steinhugger på Overhalla noen år før eller ­etter, spekulerer Grande.

Vårt Land, 06.08. Mariakirken i Bergen: Bergens åttende fjell

Folkekirkebastion

«Åpen veikirke», står det på et skilt i veikanten. Hver dag mellom ti og to er kirken åpen for bygdefolk som vil prate og turister som vil titte.

– Kirken er en samlingsplass i bygda, sier menighetsråder ­Astrid Marie Bakken, som sammen med prest Anders Hammer har fulgt med på omvisningen.

Kirkevert Sofie Opdal er mor til en barndomsvenninne av Grande.­ Hun byr på kaffe og kjeks. Ranem kirke ligger i en folkekirkebastion, forteller Grande:

– Vi er ikke veldig religiøse i tradisjonell forstand. Bedehus og sånt finnes knapt. Men det er ­ekstremt høy grad av statskirkelighet. Vi ligger over gjennomsnittet i alle kirkelige handlinger. Folk velger dette rommet for de viktige tingene i livet sitt.

– Hvorfor er middelalder­kirker i stein som denne verdifulle?

– De er kulturarv. Norge har ikke mange store kulturminner. Det er kirkene som har vært fellesarenaen, både religiøst og ­sosialt. Og de speiler historien vår. Du kan lese på hvordan ­Ranem kirke så ut til ulike tider om det var gode eller dårlige kår i bygda. Kommer du til Orakelet i Delfi, så skjønner du at det har vært en viktig plass for mange mennesker. Det gjør du her òg.

Vårt Land, 13. 08. Tingvoll kirke: Den gåtefulle kirken

Beskrivelsene av fasade­dekoren er basert på samtaler med Øystein Ekroll ved Nasjonalt kompetanse­senter for verneverdige bygg i stein ved Nidaros Domkirkes ­Restaureringsarbeider.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Reportasje