Les alt for bare 10 kr!

Hentet ideen bak jernteppet

Historien om kontantstøtten er historien om hvordan en idé fra en studietur i Ungarn ble stor-politikk og gjorde KrF til valgvinner. Men det er også historien om det mange hevder er 50 milliarder kroner som både har hindret likestilling og integrering.

– Dette er en gledens dag, erklærte daværende KrF-leder og barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland den 10. juni 1998.

Gledesutbruddet kom rett etter at Stortinget hadde vedtatt å innføre kontantstøtten. For KrF markerte det et gjennomslag ti år etter at partiet først foreslo ordningen. For Svarstad Haugland markerte det en personlig seier etter å ha stått i en av de mest opphetede politiske debattene på 90-tallet som kontantstøttens fremste fanebærer.

Kontantstøtte var saken alle hadde en mening om. Forkjemperne mente at kontantstøtten ville gi foreldre valgfrihet og mer tid med barna. 

Motstanderne hevdet at kontantstøtten var et tilbakeslag for likestillingen og ville sende kvinnen tilbake til kjøkkenbenken.

Fra 1. august 1998 kunne foreldre begynne å benytte seg av ordningen. 20 år senere har staten totalt utbetalt over 50 milliarder kroner i kontantstøtte. Hva kom ut av den?

Kontantstøttens mor

– Hvorfor vi kalte det kontantstøtte, vet jeg ikke. Det bare ble sånn, sier Solveig Sollie.

79-åringen lever nå en rolig pensjonisttilværelse i Skien, men var lenge i begivenhetenes sentrum som mangeårig stortingsrepresentant og statsråd for KrF. Internt i partiet kalles hun «kontantstøttens mor». Det er nemlig Sollie som skal ha utarbeidet den første skissen til kontantstøtte.

Tilbake i 1988 var Gro Harlem Brundtland statsminister og prøvde å lede landet ut av den økonomiske krisen etter slutten på «jappetiden». Ett år frem i tid skal Berlinmuren falle og markere starten på Sovjetblokkens slutt. Men like før Sovjets fall, er Stortingets sosialkomité og Solveig Sollie på studietur bak jernteppet i det da sosialistiske Ungarn. Her blir de norske politikerne foredratt av den ungarske sosialministeren om kontantstøtteordningen de har der.

Overbevises

Tilbake i Norge, er Sollie overbevist om at kontantstøtte også bør innføres her. Ideen blir presentert for KrFs stortingsgruppe.

– Først var det en del skepsis i KrF. For mange var kontantstøtte en fremmed tanke, forteller Sollie.

Hun argumenterte for at foreldrene burde få mer valgfrihet til å bestemme hva som var best for barna. I tillegg mente hun det var urettferdig at noen foreldre fikk statssubsidiert barnehageplass, mens de som ikke fikk barnehageplass, ikke fikk noe. Det tar ikke lang tid før det er begeistring i KrF for ideen om kontantstøtte.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også