Les alt for bare 10 kr!

Den ­vakreste av de vakre

Steinmuren ligger som et ­århundregammelt smykkekjede rundt gamle Nes gamle kyrkje ved Gvarv i ­Telemark. Så er det også selve ­smykket den verner om.

Publisert 20. juli 2018

Jeg kommer kjørende til messe, søndag formiddag, alt er sol. Ikke på hest, men på hjul. Og vet at for 800 år siden så andre øyne akkurat det samme som jeg ser nå. På sitt vis, men det samme. Tider går og forandres, mennesker dør og fødes – på Nesodden ligger kirken og hvisker det samme budskapet, ingenting eldes. Fariseerne ba Jesus roe ned tilhengerne sine da han var på veg inn i Jerusalem – og han svarte: «Dersom de tier, skal steinene rope». Steinkirka på Nes roper stilt og vitner mildt og myndig om at det er forskjell på opp og ned her i verden.

Mytene lever

Et sagn forteller at kirka egentlig skulle vært bygd på Kyrkjehaug, litt lenger nord – steinene og tømmeret var alt kjørt fram. Men så var det, natta før arbeidet skulle begynne, var materialene flyttet ut på Neshaugen, der kirka ligger nå. «Mirakel», det er klart ingen turde å tukle med det. Skjedde det? Høyst sannsynlig ikke. Det er ikke her skillet mellom sant og usant går. Mye av de kristne legendenes historie er ikke «skrevet», de er hogd i stein og tre og fraskriver seg «bevis». 

Gud skje lov. Myter levde – og lever – hinsides tid og rom og tilhører religionenes høyere verden. De gamle kirkene er mytiske steder hvor «anelsene» lever fritt, behov koblet til fortellinger. Det var noe de kjente, de som satt i kirkebenkene her. En er skåret i asbest om en ikke kjenner det fortsatt – i Nes gamle kyrke.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også