Les alt for bare 10 kr!

Det trøblete mangfoldet

I 2018 er det ti år siden Trond Giskes mangfoldssatsning, og mangfold er fortsatt et moteord på ­kulturfeltet. – Man ville vært bedre tjent med en mindre enfoldig definisjon av ­begrepet mangfold, sier Ole Hamre.

Publisert 17. juli 2018

Det er en kald desemberdag i 2007. En melankolsk samklang av østlige og vestlige strenge­instrumenter fyller lokalet. ­Veggen bak scenen er mørk. Men budskapet er lyst: det skal bli mangfold i norsk kunst- og kulturliv. Kunsten skal sørge for at møtet mellom etniske minoriteter og majoritetsbefolkningen i Norge skal bli til noe «spennende og interessant», i stedet for noe truende og uforutsigbart.

En 42-årig Trond Giske har vært kulturminister siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, og 2008 er hans siste hele år ved posten. Kanskje var det derfor det hastet sånn å sette ideen ut i livet, da den dukket opp på sensommeren i 2007. ­Tanken ble til virkelighet, og kultur- og kirkedepartementet bevilget 36 millioner kroner til ­initiativet. 

Mangfoldsåret skulle bli en ­markering av flerkulturen som skulle prege norsk samfunn og kulturliv i uoverskuelig tid.

«Stor etterspørsel»

– Mangfoldsåret var både interessant og engasjerende. Egentlig burde vi ha kommet så langt at slike ­initiativ ikke var nødvendige, men det er fortsatt relevant. Jeg er fremdeles brennende opptatt av dette, sier Bente Møller.

ANNONSE

Logg inn for å lese videre

eller

Ikke kunde?

Registrer deg her og les Vårt Land i 10 uker for kr 10*.

10 uker - 10 kroner

*Abonnementet er løpende og kan sies opp når som helst. Etter prøveperioden fornyes det automatisk, til rabattert pris kr 199 per måned.

Les også