Logg inn

Hvelv ­bakom hvelv

Klebersteins­portalen gjør at ­Dalekirken står i en særstilling blant ­bygdekirkene i Norge.

Langt inne i Lustrafjorden, der krokete veier styrter ned i turkisfarget brevann, ligger Dale kirke, klemt mellom fjellet og vannet. Femten minutter lengre inn ligger Skjolden, der den tyske filosofen Ludwig Wittgenstein tilbrakte somrene med å skyve på språkets ­yttergrenser.
Det skyves i Dale kirke også. Dyttes og presses. «Skäms inte för att du är människa», er det som den sier, soknekirkeportalen i kleberstein. En spissformet og rikt dekorert bue som danner inngangen til kirken: «Var stolt! Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt.»

I overskridelsens gåte

I likhet med Tomas Tranströmers dikt er kirken oppført i gjenstridighetens tegn. For hvor mye tid og krefter må det ikke ha kostet å oppføre all denne vestlandsgotikken lengst inne i Sogn en gang på 1200-tallet? Hvorfor ikke bare bygge en enkel trekirke?
Noen vil forklare det med «gunstige betingelser»­ og si ting som «sjøvei», «handels­rute», «kapitalsterke storbønder», «steinhoggere fra Orknøyene» og «skotske håndverkere».­ Andre vil begynne i andre ­enden og hinte til Jobs løfte om å gå Herren i møte «som en fyrste». I et slikt perspektiv er kirken ganske enkelt menneskets fremste oppvisning i trass. Gunstige ­betingelser er vel og bra, men Dale kirke ble til syvende og sist reist for å holde oss fast i overskridelsens gåte.
– Jeg kan ikke forestille meg å være et annet sted, sier Geir Paulsen.
– Iallfall ikke nå lenger.

ANNONSE

Fortsett å lese!

eller

Ikke kunde?

Registrér deg her for å prøve oss gratis i tre uker.
Abonnementet stopper av seg selv.

Prøv 3 uker gratis

Les også