Logg inn

Koranens norgeshistorie

Mens muslimenes hellige bok har havnet i sentrum for norsk samfunnsdebatt, er sporene i norsk kulturhistorie forsvinnende små.

– Kan jeg få hundre til av Koranen og hundre av Samtiden? Det går unna her!

Christian Kjelstrup sitter bak et lite bord i en konteiner på Youngstorget i Oslo. Han sender ordre gjennom mobilen i den ene hånda, mens han betjener bankkortterminalen med den andre. Kundestrømmen er tilsynelatende uten ende. De siste par ukene har Samtiden-redaktøren plassert Koranen i sentrum av norsk kulturdebatt, med opptredener på God Morgen Norge, Kulturnytt og Dagsrevyen, i tillegg til en rekke presseoppslag og omfattende lanseringsarrangementer. Bakgrunnen er et temanummer om Koranen, som har kulminert i et pop-up-utsalg som skal stå til over helgen. I løpet av de få minuttene Vårt Land er innom onsdag formiddag, kommer en rekke personer for å kjøpe Koranen eller tidsskriftet – eller begge deler.


Akademisk interesse 

Av naturlige grunner har norske forfattere og kunstnere hele tiden forholdt seg aktivt til Bibelen som samtalepartner, på tross av sekulariseringstendensene siden opplysningstiden. At interessen for Koranen ikke har vært like brennhet, er det kanskje overflødig å påpeke. Jo lengre man går tilbake i tid, dess vanskeligere er det å finne spor av verket eller interesse for islamsk kultur overhodet. Først med de seneste tiårenes økte innvandring fra muslimske land, og de geopolitiske spenningene forårsaket av blant annet 11. september og IS, har Koranen blitt en tekst som er «svært omdiskutert, og påfallende lite diskutert», som Kjelstrup sa i et intervju med Vårt Land i forrige uke.

Prøv oss gratis i tre uker

Fyll ut med norsk mobilnummer og en e-postadresse.


Eller se flere abonnementsalternativer

Når du klikker «bestill» må du opprette en bruker som du benytter for å logge inn på ulike enheter. Dersom vi ser at du har en bruker med samme mobilnummer registrert bruker vi denne. Abonnementet stopper automatisk etter tre uker.

Les også