Les alt for bare 10 kr!

Orgelkultur er blitt verdensarv

Når kirken skal spare penger, kuttes det i musikken. Blir det redningen at orgelmusikk er havnet på FNs verdensarvliste?

Publisert 29. juni 2018

En underlig melodi slynger seg gjennom det enorme rommet. Asiatiske turister som sirkler rundt blant kirkekunst og tykke søyler, senker spontant kameraene sine og løfter ørene et par millimeter. Bare den som står på galleriet, forstår hva som pågår.

En liten gutt, maks fire-fem år, sitter ved den enorme spillepulten høyt over kirkebenkene. For aller først gang i livet tester han ut kirkeorgelet her i Nikolaikirken – som er en Porsche.

Bokstavelig talt.

Inngravert i det børstede stålet til høyre for spillepulten står logoen til den tyske sportsbilprodusenten. Hvorfor, er en aldri så liten røverhistorie.

Uansett er den nå blitt verdensarv, den lyden som klinger under det pastellfargede taket.

Truet

Alt fra mongolsk strupesang og oksegjeting på Costa Rica, til flamenco og siciliansk dukketeater står på FN-organisasjonen UNESCO sin liste over såkalt immateriell kulturarv. 

Nylig havnet også tysk orgelmusikk her.

ANNONSE

I Frankrike er mange av orglene helt ubrukelige, og organistene jobber i hovedsak uten å få betalt. Jeg frykter at vi vil se samme situasjon her i Tyskland om tyve år.

ANNONSE
PORSCHE: Da orgelet i Nikolaikirken skulle renoveres måtte Jürgen Wolf få hjelp fra en heller sjelden kant. Alle foto: Heidi Marie Lindekleiv

Med 50.000 orgler innenfor Tysklands grenser, kan man lett tenke at orgelkultur verken er spesielt eksotisk eller truet. Like fullt er det er nettopp dét den er, ifølge FN-vedtaket som falt på et møte i Sør-Korea ved årsskiftet.

Det skjedde etter omfattende lobbyarbeid. Søknaden til UNESCO var også et varsku til politiske myndigheter, medier, konsertarrangører, og ikke minst de protestantiske kirkene: Om at det kreves vilje og penger hvis orgelmusikken fortsatt skal ha en plass.


Orgelland

Tyskland er hjemlandet til noen av de viktige komponistene av orgelmusikk, og noen av de mest kjente orgelbyggerne i verden. Derfor er det ikke bare musikken, men også kunsten å bygge slike instrumenter, som er havnet på UNESCO-listen. 

400 bedrifter med til sammen 2.000 ansatte, jobber i dag med å bygge og reparere orgler. Mange av bedriftene har slitt i motbakke de siste årene. Det til tross for at vedlikeholdsetterslepet er stort – spesielt ute på landsbygda.

– Jeg tror dessverre ikke det er mye å hente hos kirken. Den mister medlemmer, og har ikke penger. Men det er mitt håp at vi med dette kan nå ut til andre, slik at vi kan få midler til å bevare denne kulturen, til å ta vare på instrumentene, og til å holde konsertserier, sier Annette Herr.

Hun er en av 3.500 lønnede organister i Tyskland, og vi møter henne i en av kirkene som er hennes arbeidsplass: En gul, liten kirke i Störmthal på flatbygda utenfor Leipzig.

Orgelkultur på UNESCOs liste

• Tysk orgelmusikk og orgelbyggekunst er nå havnet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.

• Immateriell verdensarv er en utvidelse av begrepet kulturell verdensarv, og handler om å ta vare på tradisjoner og kulturelle uttrykk. FN-organisasjonen UNESCO vedtok i 2003 en konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

• De siste årene har flere ropt varsku på orgelkulturens vegne i Tyskland. Årsaken er ressursmangel i kirkene, manglende rekruttering av organister, stort vedlikeholdsetterslep på instrumentene, og vanskelige forhold for bedriftene som jobber med å bygge og reparere orgler.

• Det er så langt usikkert hvilke direkte følger UNESCO-statusen vil få. Men kulturminister Monika Grütters har hittil lagt ti millioner euro på bordet for å sette i stand noen av de historiske instrumentene.

PRIORITERINGER: Økonomien er det springende punktet.– Jeg tror dessverre ikke det er mye penger å hente hos kirken, sier kantor Annette Herr.
ANNONSE

Det går et spøkelse gjennom Europa – strukturreformens spøkelse.

Den søvnige landsbyen summer i dag av folk. To busslaster fra den årlige Bach-festivalen i Leipzig har tatt turen for å oppleve kantaten Höchsterwünschtes Freudenfest. Den ble opprinnelig skrevet til innvielsen av kirken i Störmthal i 1723. Da satt Johann Sebastian Bach selv ved orgelkrakken.

– Det kommer alltid mange utenfra til konsertene her, men bare en håndfull fra lokalbefolkningen. Men det burde kunne jo kommet 300 fra Störmthal, sier Herr og håper UNESCO-vedtaket kan gjøre en forskjell.

– Jeg håper det gjør folk nysgjerrige, at det vekker interesse blant folk som ellers ville tenkt at «orgel, det vet jeg ikke noe om». Og at det vil gjøre landsbybefolkningen stolte, at de skjønner at de har en helt spesiell skatt i sin kirke, sier Herr, som ikke utelukker at hun snart kan få desto flere kirker som arbeidsplass enn de fire hun allerede har.

Spare

Det går nemlig et spøkelse gjennom Europa – strukturreformens spøkelse. Det går ut på at kirkene, de protestantiske så vel som den katolske, skal spare penger.
Når antallet kirkegjengere synker, blir ressursene færre. Og kirkene reagerer med å endre strukturene. De slår sammen menigheter – eller legger dem ned. I søknadene om å sette orgelmusikken på UNESCOs liste var dette et viktig argument.
Når kirkene går ut av bruk, blir orgelet solgt, eller det forfaller. Da får ikke nye generasjoner mulighet til å bli kjent med instrumentet. Slik uteblir rekrutteringen, av både organister og potensielle lyttere.

I Sachsen, delstaten som Störmthal og Lepzig hører til, ser det ikke lyst ut.

Man har kalkulert seg frem til at medlemstallet i den protestantiske kirken her, vil falle fra 700.000 til 416.000 i løpet av de neste tyve årene. På et kirkemøte i april ble det derfor vedtatt en omfattende spareplan.

ORIGINALT: Den vesle byen Störmthal har et sjeldent instrument som er bevart i orginal stil. Kantor Annette Herr demonstrerer det for besøkende fra Bachfestivalen.

I Nikolaikirken hjelper kantor Jürgen Wolf den vesle gutten ned fra orgelkrakken. Han slår seg deretter ned på en av benkene på galleriet, og snakker om hva vedtakene vil bety. Han regner med å miste flere av kollegene sine, og advarer mot «franske tilstander».

– I Frankrike er mange av orglene helt ubrukelige, og organistene jobber i hovedsak uten å få betalt. Jeg frykter at vi vil se samme situasjon her i Tyskland om tyve år, sier Wolf.
Mens han rister på hodet, og karikerer en prest som spiller gitar, etterlyser han at flere i kirken ser verdien av den tradisjonelle kirkemusikken, også som en mulighet til å snu trendene.

– Hjelper det å sette orgelmusikken på UNESCO-listen?

– Hva skal jeg svare... Når det ikke er penger, kuttes det i stillinger, og det er organistene som må gå. Sjelden prestene. Skjønt, er ikke musikken også viktig? Du har en sjanse til å bringe mennesker inn i kirken med musikken. Men ikke med ti ustemte gitarer.

– Gammeldags

Ifølge UNESCO-søknaden, som ble ført i pennen av musikkprofessor Michael Gerhard Kaufmann, trues orgelmusikken av at den regnes som «gammeldags». I kirken skyves den ut til fordel for band og «ikke-orgelbaserte» former for kirkemusikk.

Når det ikke er penger, kuttes det i stillinger, og det er organistene som må gå.

Wolf etterlyser imidlertid en innsats også fra egen profesjon.

Orgelet her i Nikolaikirken er blitt spilt på av navn som Franz Liszt, Max Reger, Karl Straube og Sigfried Karg-Elert. Kanskje har du ikke hørt om alle, men det er faktisk mange flere navn du også burde hørt om, ifølge Wolf.
– Vi hadde en stor, tysk tradisjon på siste halvdel av 1800-tallet, men mange av disse komponistene kjenner vi knapt i dag. De siste årene har du omtrent bare kunnet høre fransk, romantisk musikk, sier Wolf, og viser til hvordan komponistnavn som Franck, Widor og Vierne preger konsertprogrammene.
– Det er så mye musikk som vi ikke spiller, og som vi må gjøre en innsats for å få fram igjen, sier han, og legger til at det da kreves bredde i orgelparken.

Porsche

Det trengs barokkorgler som det i Störmthal. Det trengs også store romantiske instrument, som dette i Nikolaikirken. Det ble bygget i 1862 av Friedrich Ladegast, som hadde vært i Paris og satte seg mål om å bygge Sachsens største orgel.
Da Wolf begynte her som organist 131 år senere, var instrumentet modent for full renovering. Og det var hevet over enhver tvil: Dét kom til å bli dyrt.
Wolf så seg om etter noen som kunne betale, og en dag fikk han en megasjanse.
I gaten rett utenfor kirken møtte han den daværende direktøren for Porsche.

– Jeg er Porsche-fan, kjente ham igjen, og inviterte ham på en øl, forteller han.

Ett glass ble til flere.

– Etter noen øl ba jeg om 3,5 millioner euro til å bygge om orgelet. Og etter mange flere øl, sa han ja. Det ble en dyr kveld for ham.

TREND: Det er franske komponister som har stått høyt i kurs blant tyske organister de siste årene. Jürgen Wolf ber kollegene bli flinkere til å hente frem flere tyske komponister fra samme periode.

Les også