Logg inn

Tidskapselen

I Gamle Gimmestad kirke har tiden stått stille siden 1720-tallet. En umistelig kirke lever farlig.

Det ligger en Extra-pose fylt med søppel i det rotete våpenhuset. Det knirker i døra. Oddbjørn Sørmoen blir andektig:

– Jeg blir alltid grepet når jeg kommer inn i slike kirkerom. Det er veldig få igjen der du kjenner tilstedeværelsen av de som har gått føre på denne måten.

Benkeradene står der med slektsnavn etter bøndene som bygget kirken og slitemerker etter århundrers bruk. Hattestokkene står på rad og rekke på siden der mennene satt.

Ved inngangen står dåpshuset med døpefonten, barnets inngangsport til menigheten. Bak korskilleveggen gjemmer skriftehuset med skriftestolen seg. Ting sjeldent sett i norske kirker i dag. Fra taket henger en torsk.

Alt har en historie, alt er her fortsatt. Etter sigende også kistene med de døde menneskene under kirkegulvet. Gamle Gimmestad kirke i Sogn og Fjordane gikk ut av bruk som soknekirke i 1910. Døra ble låst og har sjelden vært åpnet siden.

– Det er som om de som feiret gudstjeneste her for 300 år siden bare forlot kirken og så har tiden stått stille, sier kunsthistorikeren, og ser opp på den stjernemalte himlingen.

Den røde kirken

Seks år har gått siden Sørmoen gikk inn den knirkete døra første gang.

Nå var det vår tur til å fly fra Oslo til Bergen, videre med Widerøes propellfly til Sogndal flyplass, til Sandane flyplass. Til å bli plukket opp i kirkeverge Kurt Djupviks Volvo stasjonsvogn og kjørt til den lille trekirken oppi bakken på andre siden av fjordarmen.

ANNONSE

Fortsett å lese!

eller

Ikke kunde?

Registrér deg her for å prøve oss gratis i tre uker.
Abonnementet stopper av seg selv.

Prøv 3 uker gratis

Les også