Besøker du sju kirker, får du medalje

Har det skjedd noe? spurte folk da Line Helen Evjen og Tommy Westblikk begynte å gå i kirka. Nå skal deres spontane idé få lokalbefolkninga til å besøke alle kommunens prekensteder.

Reportasje

Tommy Westblikk prøver å finne le bak et kirkehjørne. Her skal det grilles pølser, selv om det nordnorske sommerværet er aldri så friskt. Tunge skypumper truer i horisonten.

Sokneprest Jon Aalborg innleder gudstjenesten i Gildeskål kirke med å innrømme at han har vært litt ulydig. 2. søndag i treenighetstida skal det egentlig være grønn stola over prestekjolen.

– Jeg syns det er en festdag, så jeg gikk for hvitt i stedet. Ikke si det til biskopen, sier han til de frammøtte.

Så kommer prosesjonen opp midtgangen: Unger, foreldre og eldre, sokneprest og ordfører. Alle med et håndmalt trekors fra Egypt rundt halsen, hos sistnevnte drukner det lille korset i det blankpolerte ordførerkjedet.

Topptur 

Line Helen Evjen og Tommy Westblikk er ikke rutinerte kirkegjengere. Men da familien skulle være alene på julaften i fjor, foreslo mamma Line at de skulle bruke anledningen til å gå i kirka.

En god idé, mente Matilde (8), men på julaften syns hun det var deilig å slappe av hjemme. Dermed ble kirkegangen utsatt til 1. juledag. Da var det gudstjeneste i gamle Gildeskål kirke, og der hadde ikke familien vært på gudstjeneste før.

Da soknepresten foreslo at de også kunne komme på gudstjeneste i Mevika 2. juledag, følte familien at de var så godt i gang at de gjerne ville se alle kirkene i kommunen.

– Det ble reine toppturen. Og da oppsto ideen om kirketrimmen, sier Line Evjen.

Medalje

Ordfører Petter Jørgen Pedersen foretar den offisielle åpninga. Han oppfordrer alle gildeskålværingene til å benytte sjansen til å besøke alle de sju kirkestedene i kommunen, som er viktige for både menighetsliv og kulturarv.

– Jeg vil bare takke soknepresten for at vi alltid føler oss velkommen i kirka, uansett hvor sterkt vi tror, sier ordføreren.

Gildeskål kommune har 2000 innbyggere og sju prekensteder. Avstandene er store, og det ene bedehuset ligger ute på en av øyene, så du er avhengig av båt for å komme fram. Nå prøver menigheten til å oppfordre alle i området til å besøke så mange kirker som mulig, gjennom konseptet kirketrimmen.

Navnet er inspirert av fjelltrimmen i Gildeskål, et populært, lokalt opplegg som går ut på å besøke et visst antall turmål i kommunen i løpet av et år. Kirketrimmen ligner, men når det kommer til selve trimdelen, begrenser det seg til å reise seg under trosbekjennelse og tekstlesning.

Her gjelder det i stedet å gå på gudstjeneste ved kommunens prekensteder og få et stempel i kortet. Fastelavnssøndag neste år vil alle som har nådd målet, bli belønna med en medalje med bilde av en av kirkene. Flittige kirkegjengere kan i løpet av de kommende sju åra sikre seg en samling der alle de sju stedene er representert.

---

Slik gjør de det

  • Kirketrimmen handler om å besøke alle Gildeskåls prekensteder i perioden 3. juni 2018 - 3. mars 2019. Ved hvert besøk får man stempel i et kirketrimskjema.
  • Alle som får besøkt alle de syv prekenstedene i perioden, vil motta årets medalje med et trykk av en av Gildeskåls kirker. Hvert år vil en ny kirke prege medaljen, og til slutt vil man sitte igjen med medaljer fra alle sju kirkene.
  • Det vil bli arrangert felles turer til mange av kirkene.
  • På fastelavnssøndag 2019 avsluttes årets kirketrim. Da får de som har besøkt alle kirkene, en medalje. Samtidig starter neste års kirketrim.

---

Det ble reine toppturen.

—   Line Evjen og familien begynte å systematisk besøke alle kirkene i kommunen.

Hadde bare lyst

Har det skjedd noe? spurte flere da det ble kjent at Line Evjen og Tommy Westblikk hadde blitt aktive kirkegjengere.

– Mange trodde det måtte skyldes sykdom eller en tragedie i familien, sier Evjen.

– Jeg kan forstå det. Mange som opplever en livskrise, begynner å tro og å gå i kirka. Men for oss var det rett og slett bare det at vi hadde lyst. For noen høres det sikkert litt rart ut.

Kanskje ikke så merkelig at noen stussa på det plutselige engasjementet. Spesielt siden Tommy Westblikk faktisk er utmeldt av Den norske kirke.

– Det er bra at kirka slipper meg inn, som gammel hedning, sier Westblikk.

Selv om han ikke er så opptatt av prekenen, syns han det er sosialt å gå til gudstjeneste.

– Jeg er vokst opp med kirka som institusjon. Sånn sett er jeg kulturkristen, sier Westblikk.

Familien syns det å gå på gudstjeneste er en fin ting å gjøre sammen.

– Det er en spennende atmosfære i kirkebygget, man får en ro over seg når man kommer inn, sier Evjen.

Bråkete unger

Kirketrimmen er åpna og de ferdiggrillede pølsene bæres inn i kirka. Det er for kaldt å spise ute. Bakerst i rommet stempler soknepresten kortene til dagens frammøtte.

Opplegget kan enkelt kopieres av andre menigheter som ønsker å oppfordre lokalbefolkningen til å oppsøke andre steder enn sin nærmeste kirke. I Gildeskål vet de foreløpig ikke om kirketrimmen blir en suksess, men oppmøtet på åpningsdagen lover godt.

– Kirka skal være for alle, sier Laila Didriksen.

Kommuneoverlegen, som også er en populær blogger, er en av dem som har vært med på å utvikle konseptet. Hun mener det er viktig at kirka er et sted du kan komme selv om du har bråkete unger og lite tro på høyere makter.

– Hvis barna de ikke går i kirka fra de er små, gjør de neppe det når de blir større heller, sier Didriksen.

Derfor har hun tatt med alle fire: Eir (11) deler ut nattverd, Isa (9) har skrevet kirkebønnen og Yme (6) er først i nattverdkøen sammen med lillesøster Dis (3).

Didriksen kan sjøl bli stressa av at treåringen bruker kirkebenken som turnstang, men mener det er viktig å senke skuldrene. Og jo flere barnefamilier det er i kirka, jo lettere blir det for andre å ta med sine barn.

Hun syns dessuten det er viktig å lage gode minner for barna, så de forbinder kirka med noe positivt.

– Og Yme forbinder kirka mest med kake, sier Didriksen.

Forfaller

Sandhornøya kapell er en av de sju kirkene som skal besøkes i løpet av året. Rett over veien for den hvite 60-tallskirka ligger den lokale puben Elias, oppkalt etter bygdas store sønn, Elias Blix.

Tommy Westblikk låser seg inn med en nøkkel han har fått låne av soknepresten. Inne i kapellet ligger flagget som nok har blitt brukt på helligdagene i mai hengt over benkeradene. Line Evjen og Tommy Westblikk bretter det pent sammen, før Tomine løper opp trappa til galleriet og roper og vinker til foreldrene.

Dette er deres nærmeste kirke, men den ligger tre kvarters kjøring fra soknets hovedkirke på Inndyr. Familien er opptatt av at dette bygget og resten av kirkene i Gildeskål skal være i bruk. De er viktige for lokalsamfunnet. Nå håper de kirketrimmen vil få flere til å gå på gudstjeneste, også andre som heller ikke har vært aktive kirkegjengere fra før av.

– Hvis kirkene står tomme, vet vi at de forfaller, sier Evjen.

– Be med deg andre

– Vi har en utfordring med å få folk til å feire gudstjeneste, innrømmer Paul Erik Wirgenes i Kirkerådet.

At menigheten i Gildeskål har utvikla et opplegg for å få flere til å gå på gudstjeneste, syns Paul Erik Wirgenes er flott.

– Vi hilser velkommen alle lokale prosjekter som bidrar til å bidra kunnskap og engasjement rundt lokalt kirke- og gudstjenesteliv, sier Wirgenes, som er avdelingsdirektør for menighetsutvikling i Kirkerådet.

Få spør

Samtidig innrømmer han at Den norske kirke har en stor utfordring få med enda fler til å feire gudstjeneste. Han forklarer at dåpsfølgene har blitt større, og dermed er det en større bredde av befolkningen som har kontakt med kirka. Men selv om flere enkeltmennesker går til gudstjeneste, går de sjeldnere enn før.

– Utfordringen er å få dem som er innom på enkeltbesøk, til å komme tilbake, sier Wirgenes.

Han viser til en undersøkelse gjennomført i Borg bispedømme, som viser at mange ville svart ja til å bli med på gudstjeneste dersom noen hadde spurt.

– Det tyder på at altfor få som spør om andre vil være med på gudstjeneste en søndag.

Tusen år

Paul Erik Wirgenes tror flere vil ha glede av å oppleve hva det innebærer å gå til gudstjeneste.

– Gudstjeneste er noe usedvanlig fascinerende, og noe vi har feira i Norge hver søndag i tusen år. Når vi går til gudstjeneste, går vi inn i en lang tradisjon som handler om å dele grunnleggende verdier og tro med hverandre. Å gå til gudstjeneste kan utfordre tankene, ikke minst gjennom møter med musikk, kunst og arkitektur.

– Hvorfor er det viktig å ta alle kirkebyggene i bruk?

– Et prosti kan ha mange og veldig ulike kirker, både når det gjelder arkitektur, utsmykning, ulike orgler og forskjellige mennesker som tjenestegjør. Derfor får du en stor variasjon og ulike opplevelser ved å besøke ulike kirkesteder, sier Wirgenes.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje